Velkommen til fagdag for lærlinger Torsdag 5. okt Velkommen til fagdag for lærlinger Torsdag 5. okt. 2017 Demens og kognitiv svikt

Folkehelseutfordring 78 000 personer lever med demens 10 000 nye tilfeller pr år 350 000 pårørende 4 000 under 65 år 60 % bor hjemme 80 % på sykehjem har demens Stor folkehelseutfordring Forekomsten øker med stigende alder; 40 % av personer over 90 år får demens, men det vil jo også si at 60 % av 90 åringene ikke har demens. 80 % av sykehjemsbeboere har symptomer på demens, men alle har ikke en diagnose. Over halvparten av demenssyke bor i eget hjem. Men bare halvparten av kommunene i Norge har tilbud om dagaktiviteter for personer som har demens som fortsatt bor hjemme.

Symptomer på demens??? VANLIGE SYMPTOMER PÅ DEMENS Det tar tid å stille en demensdiagnose, og selv helsepersonell trenger tid og gode diagnoseverktøy. Selv om vi, folk flest, ikke kan stille en diagnose eller vite sikkert om en vi møter kan ha demens, er det likevel noen symptomer som er mer vanlige enn andre. Hukommelsestap: dette påvirker dag-til-dag hukommelsen, f.eks. å glemme hva som har skjedd tidligere på dagen, ikke huske hvorfor man er i en bestemt butikk, glemme å betale eller glemme adresser. Forvirring: mange kan bli forvirret og ikke kjenne seg igjen, kan gå seg bort på kjente steder, eller ikke vite hvilken dag det er eller hva klokken er. Språkproblemer: noen har problemer med å finne de riktige ordene, og kan ofte lettere beskrive funksjon i stedet for navnet på ting. Noen sliter også med å følge med på en samtale. Endring i adferd: mange kan ha problemer med å utføre dagligdagse ting som f.eks. bruk av penger, eller betalingsautomat. Noen endrer også personlighet, kan få bli lei seg, sint, skremt eller urolig, ha store humørsvingninger og mangle selvtillit.

Kognitiv funksjon Vår evne til tenkning, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen å gjøre. Kognisjon betyr erkjennelse, og vi bruker det til å tilegne oss og bruke kunnskap. Vi mottar og bearbeider informasjon Vi husker og lærer Organiserer informasjon når vi tenker Bruker språk og kommuniserer Er oppmerksom. Denne funksjonen påvirker også de tingene som er nevnt over.

Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer med daglige gjøremål Svikt i planleggingsevne Redusert orienteringsevne Personlighetsendring Demens er fellesbetegnelse for hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som: Hukommelsessvikt Sviktende handlingsevne, problemer med å utføre daglige gjøremål, vanskeligheter med å planlegge Sviktende språkfunksjon Kan ha problemer med å orientere seg, først på nye steder etter hvert også på kjente steder. Endring i adferd og personlighet Redusert evne til å oppfatte og reflektere. Tilstanden fører etter hvert til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. Personen som rammes blir sykere etter hvert som tida går og blir mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går forverringen fort (2-3 år) Hos andre går forverringen langsommere (8-10 år) hos noen enda lenger, opptil kanskje 20 år

Møt Torhild som har Alzheimer https://www.dagbladet.no/video/6FgJw04M35w/#-_Nå_er_jeg_litt_på_villspor

Alzheimer sykdom: Dette er en sykdom hvor en langsom utvikler hukommelsessvikt. Forandringer i hjernecellene i tinninglappen, som senere også omfatter andre områder i hjernen. 50-70% av pas med demens har Alzheimer sykdom Symptomer: Språkforstyrrelse, nedsatt evne til å utføre praktiske oppgaver, forvirring, angst, depresjon, inkontinens for å nevne noen.

Vaskulær demens Dette er en sykdom hvor en ser vaskulære forandringer i hjernen. Det forekommer ofte gjentatt infarkter i hjernen der embolier setter seg fast i hjernens blodkar. Symptomene er mye som hos de med Alzheimer

FRONTOTEMPORAL-LAPPS DEMENS Dette er en sykdom som innebærer ødeleggelser i hjernens frontallapp. Denne rammer som oftest i ung alder (50-70 år). Symptomene som skiller seg ut i denne formen for demens er endring av ADFERD og PERSONLIGHET. Symptomer: Ikke nødvendigvis hukommelsesproblemer i starten. Tale og språk problemer. Bevegelsesforstyrrelser. Stivhet Upassende handlinger. Tap av empati. Endring i matvaner. Nedsatt personlig hygiene Repeterende tvangshandlinger. Adferdsendring

LEWY – LEGEME DEMENS Dette er en sykdom som innebærer dannelse av proteiner inne i hjernecellene som så forstyrrer cellenes funksjon. Symptomene som skiller seg ut i denne formen for demens er syn og hørsels hallusinasjoner. Denne pasientgruppen kan også være sterk språklig og prate «normalt» i en samtale, men de kan plutselig i samtalen miste hele tråden og bli kjempe forvirret og aggresjon kan ofte forekomme.

Hvem har demens? 2 4 HVEM HAR DEMENS? Det er ingen klare fysiske tegn som viser at noen har demens, og svært mange som har demens har ikke fått en diagnose. Det går ikke an å se på noen at de har en demenssykdom. Mange av de symptomene er felles for andre helseproblemer, men rådene vi skal gi dere her er gode uansett årsak. Demens er ikke bare noe man får når man blir gammel, viktig å huske på at det også rammer yngre. Bilder: 1: Kollega 2: Venn 3:Har Alzheimer – Magne Schille. 4: Venn 4

En film med gode eksempler https://vimeo.com/105973849 Trykk på teksten for å åpne filmen i nettleseren. Evt. høyreklikk for å åpne hyperkoblingen.

Demensvennlige råd Snakk tydelig Lytt med godvilje Snakk tydelig: Snakk tydelig og rolig. La personen få tid til å forstå hva du sier. Unngå skarp tone eller hevet stemme. Vær oppmerksom på om du blir forstått. Bruk enkle, korte setninger. Ikke gi for mange valgalternativer, det kan bli forvirrende. (fks. Om personen leter etter en vase kan du komme med den mest populære vasen dere har og heller nevne at dere har andre også.) Du kan gjerne foreslå et ord dersom personen står fast i en setning. Lytt med godvilje: Lytt nøye, og gi oppmuntrende bekreftelser. Er det noe som er vanskelig å forstå, prøv å se etter ledetråder som kan hjelpe deg med å forstå. Er det noe personer peker på eller ser mot? Noen ganger kan det være lettere for personen å beskrive bruken enn å huske ordet. Fks. «jeg trenger en ting til å ha blomster i» i stedet for vase. Opplever de vanskeligheter eller oppfører seg fortvilet, still et direkte spørsmål: Kan jeg ringe noen? Det er bedre enn å spørre «Hva kan jeg gjøre for deg?» Vær rolig og gi personen god tid.

Demensvennlige råd Finn et passende sted Bistå med å finne veien Det kan være vanskelig å høre hva som blir sagt hvis det er mange distraherende lyder, eller distraherende omgivelser (f.eks. TV-skjermer, høy musikk, kø med mange mennesker i kassa etc). Dersom det er mulig, finn et roligere hjørne av lokalet. Bistå med å finne veien: Personer med demens kan trenge hjelp til å finne veien. Det kan være vanskelig å forstå veibeskrivelser, skilter etc. Det kan være bedre å følge personen dit vedkommende skal. Dersom en ikke husker hvor han eller hun bor, kan du spørre om de har skrevet ned adressen, for eksempel i lommeboka. Politiet kan også bistå med assistanse, hvis nødvendig.

Demensvennlige råd Finn fram varer Hjelp til å håndtere penger Finn frem varer: Personer med demens kan ha glemt hvorfor de kom inn i butikken. De kan ha en liste over hva de skal ha, men ha problemer med å finne dem. Tilby hjelp til å finne tingene. Gi også veiledning i å finne passende mengde av varen hvis det ser ut som om personen vil kjøpe en uvanlig stor mengde av noe. Fks. En handlekurv full av melk. Hjelp til å håndtere penger: Å telle penger og håndtere vekslepenger kan være vanskelig for den som har demens. Det kan også være vanskelig å forstå hva de ulike sedlene og myntene er verdt. Tilby hjelp ved å telle pengene høyt, og gi ut kvittering. Det kan også være andre ting du kan bistå med. Noen kan glemme bankkoder, eller hvordan betalingsautomaten fungerer. Sjekk om din bedrift har en alternativ prosedyre (f.eks signatur for kjøp) og at du vet om alternativene.

Demensvennlige råd Vis respekt Alle dager er ulike Vis respekt: Personer med demens kan bli forvirret over hva som er virkelig og ikke. De kan derfor si og gjøre ting som man ikke forventer, og noen ganger oppføre seg upassende. Ikke si i mot og gjør personen flau, men finn en måte å løse situasjonen på. Om en med demens har med seg en partner/pleier, så pass på å ikke snakke over hodet på den syke, men la dem delta i samtalen. Alle dager er ulike: Dagsformen varierer også for personer med demens. Behovet for assistanse kan derfor variere. Det kan hjelpe at det er samme person som gir assistanse hver gang, men det er ikke sikkert den demenssyke kjenner igjen personen, eller husker hva dere snakket om sist. Demens endrer seg også over tid, så tilpasning er viktig. En liten handling kan gjøre en stor forskjell for noen, og hjelpe dem til å kunne fortsette å leve et trygt og komfortabelt liv i sitt eget lokalsamfunn.