Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
78 (18,2 %)* kommuner har egen demensplan
Advertisements

Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Demensplan 2015 Den gode dagen.
Demens hos personer med utviklingshemming
AVLASTNING Melhus
Koordinatorforum 5.mai 2009 ”ReHabilitering – fra plan til praksis”
Levanger kommune Helse Levanger kommune – Dialogseminar , Åre – Utfordringer for helsefeltet - Øystein Sende UTFORDRINGER FOR HELSEFELTET Generelt:
v/Oversykepleier Jan Erik Fosmark
OMSORG DER DU BOR •Innlandskommune i Buskerud •842 kvadrat km •Store avstander -7 mil •3524 innb pr januar 2011 •Trillemarka •Hyttekommune •Landbruk, industri,
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen Åre Kommunalsjef helse Øystein Sende, Levanger kommune Dialogseminaret Åre - Samhandlingsreformen - utfordringer.
Samhandling i Indre Østfold
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Behovet for voksenboliger Hva kan kommune og helsevesenet spare på private løsninger? Vestlandske Bygg- og anleggsdag, 31. oktober 2013 Hilde Onarheim.
Wenche Frogn Sellæg hilser til dere alle.. Et godt liv med demens Hamar Wenche Frogn Sellæg/ Kari-Ann Baarlid.
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Dagens tjenester til personer med demens i Asker kommune
Norsk Sykepleierforbund Fagdag 11. Mai 2012 Lungesykepleier Anne H. Dovland.
Oslo kommune Sykehjemsetaten
Omsorgsplan 2015 nettverk Ingrid Mydland
Demensteam Lier Kommune
Verdal kommune Undervisningssykehjem Verdal bo og helsetun, Verdal kommune – Åre – Tone Haugan, virksomhetsleder Undervisningssykehjem Verdal.
Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Helse- og omsorgsavdelingen
Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen,
Utfordringer i tjenestetilbudet til eldre Bergen 2. april 2008
Hvilke rettigheter har vi? Lov om sosiale tjenester
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Luranetunet - offentlig/privat drift Konkurranse gjorde alle bedre!
Fagnettverk for helsearbeidere innenfor demensomsorgen
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
FOBE Brannsikkerhet i omsorgsboliger Rødøy
Retten til tjenester der du bor, ulike boformer og husleieloven.
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Søndre Innherred Revisjonsdistrikt FROSTATING Sammenligninger mellom kommunene: Eldreomsorg, barnehager og grunnskoler Basert på tall fra KOSTRA
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Dimensjonering og organisering av mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital
Omsorgsplan 2015 – Hva kan Fylkesmannen bistå kommunene med? Møte med helse- og omsorgsnettverk Selbu – 4.mars 2009 Fylkeslege Jan Vaage.
Støttekontakt til personer med demens
Omsorgsboliger med heldøgns tjenester Torstadtunet Oppsjø Asker bo og omsorgssenter.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
1 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen er god, men det.
Hvilke tilbud har kommunene til personer med demens og deres pårørende? Resultater fra en landsdekkende undersøkelse Arnfinn Eek Aase-Marit Nygård.
Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.
Ann-Marit Tverå Tjærahågen bofellesskap MÅLTID -en viktig aktivitet i sykehjem.
Heldøgns omsorg – kommunenes dekningsgrad Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester FoU 9342 Liv Wergeland Sørbye, Sidsel Sverdrup og Birgit.
1 1 Gruppeoppgaver kommunehelse pleie og omsorg forberedte innspill egne innspill totalgjennomgang.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Andøy kommune Pleie og omsorg
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Helse- og omsorgstjenester
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
«Boliggjøring av eldreomsorgen» Frå sjukeheim/institusjon til bustad
ET Heldøgns omsorgstilbud for rusavhengige!
Dagaktivitetstilbud for demente – KOSTRA arbeidsmøte 10 mai 2012
Hvordan påvirker tjenesteprofilen i pleie og omsorgssektoren kostnader og kvalitet? GEIR MØLLER Telemarksforsking.
Erfaringer og utfordringer ved etablering av prosjektet «Mu eallilan eallin – Guovdageainnu modellen» Kari Johanne Johannessen, VIPS-veileder Britt.
Hva gjør man for å få pasienten til å bli likeverdig part i sykehjem?
KAD psykisk helse og rus
«Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester»
Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Visby 3. juli 2016
KAD psykisk helse og rus
Befolkningsframskrivinger 2018
Norsk Friluftslivs folkehelseseminar 1. feb. 2018
Bruker- og pårørendeundersøkelsen 2018
Eldre vil bo der andre bor og være en del av det levende liv….
Demografisk utvikling frem mot 2037
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
”Fjellfolk-kommunen”
Reformen «Leve hele livet «innebærer ikke at
Utskrift av presentasjonen:

Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006 Behandling i sykehjem og heldøgns omsorg og pleie Differensierte tilbud Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006

Hva er utviklingstrekkene i bo- og behandlingstilbudene for personer med demens? Har Handlingsplan for eldreomsorgen St meld nr 50 (1996-97) betydd ekstra satsing for denne gruppen?

….. pleien og omsorgen for personer med alvorlig demens bør foregå i lovregulerte boliger fortrinnsvis i form av bokollektiv eller skjermede enheter i sykehjem ….. små og oversiktlige miljøer og stabilt personell er viktig i omsorgen

….. viktig å tilrettelegge en større del av plassene (i sykehjem) spesielt for denne gruppen ….. spesielt tilrettelagte tilbud kan bidra til mer trygghet og øke beboernes funksjonsevne

Tilbud til personer med demens i norske kommuner Tre undersøkelser 1996-1997 2000-2001 2004-2005

Metode Spørreskjema sendt til leder av pleie- og omsorgstjenesten i samtlige kommuner. Purret per post og telefon 100 % besvarelse (til slutt!) De to første undersøkelsene ble datainnsamlingen gjort fra Kompetansesenteret, den siste fra Fylkesmannskontorene. Alle tre hadde følgebrev fra sentrale myndigheter

Befolkningsframskriving Norge Tallene bygger på SSBs framskriving av folkemengden basert må middels fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og netto innvandring.

Prevalens og insidens av demens Ott 1995 Insidens 65 år+ 14,8 per 1000 personår 85 år+ 100 per 1000 personår Launer 1998

Prevalens av demens hele landet Tallene bygger på SSBs framskriving av folkemengden basert må middels fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og netto innvandring.

Prevalens av demens hele landet Total befolkning: 2005 : 4 606 363 / 2060 : 6 061 301

Behov for tilbud til personer med demens Pårørendegrupper Veiledning og rådgivning til pårørende og pasient Utredning Dagtilbud Korttids opphold i institusjon Bokollektiv Forsterket SE Skjermet enhet Skjermet enhet Enhet for pasienter med stort pleiebehov

Tilrettelagte plasser Skjermet enhet Bokollektiv omsorgsbolig Bokollektiv aldershjem Bokollektiv Tilrettelagte plasser

Skjermet enhet (SE og FSE)

Skjermet enhet (SE og FSE)

Skjermet enhet (SE og FSE) Mangler 65 kommuner 13 – innbyggertall < 1000 (Totalt 23 under 1000) 21 – innbyggertall 1000 – 2000 (Totalt 71)

Skjermet enhet (SE og FSE) n=991

Størrelse SE og FSE n=978

Størrelse SE og FSE SE (n=952) Gjennomsnitt SE 8 plasser FSE (n=39) Variasjon 1 – 11 plasser 56 % 4-6 plasser

Bemanning SE og FSE Beboer / ansatt på vakt SE N = 952 FSE N = 39

Utforming? Hva med uteareal? Er utearealet en del av boligen for personer med demens? Bygger vi gode og tilgjengelige uteareal som inviterer til aktivitet?

Hva med utearealet?

Tilbud fra spesialisthelsetjenesten Behandling av spesielt vanskelig atferd   1996/1997 2004/2005 Tilbudet er tilstrekkelig 21 % 19 % Mangelfullt kapasitetsmessig 27 % 40 % Mangler slikt tilbud 41 % 37 % Ubesvart 11 % 4 % 100 % 100 % n = 435/434

Konklusjon og veien videre I 90% av landets kommuner har et tilrettelagt bo- og behandlingstilbud for personer med demens, men bare 14% av personer med demens har et slikt tilbud. Kapasiteten er ikke god nok. Foreløpig er det lite differensiering av institusjonstilbudene. Omlag hver fjerde person med demens i institusjon har et tilrettelagt tilbud enten i SE eller bokollektiv. SE eller omsorgsboligbokollektiv? Skal alle personer med demens ha tilrettelagt tilbud? Hvis ikke hvem skal ikke ha?

Veien videre II Hva med tilbudet til personer med spesielt utfordrende atferd? Behov for videre utvikling av FSE i samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten? Selv om det har vært en positiv utvikling av en del tilbud er det langt fram til forsvarlig dekningsgrad.