Bærekraftig samfunnsutvikling Plansamling Sikre bærekraftig samfunnsutvikling, der vi sikrer befolkningen viktige velferdsgoder både på kort og lang sikt Krevende arbeid. Det har aldri vært mer krevende å drive god samfunnsplanlegging. I steinalderen var utfordringene omtrent de samme generasjon etter generasjon, og det de gjorde inne i Rondane spilte ingen rolle for de som bodde andre steder og omvendt. Slik er det ikke lenger. I de siste 50 årene har samfunnet endret seg radikalt. Endringene skjer stadig raskere og vi har en stadig sterkere globalisering. Gjensidig påvirkning av samfunnsutviklingen mellom kommuner, regioner, land og verdensdeler. Bærekraftig samfunnsutvikling

Tunge trender – utfordringer og muligheter Vi ser i dag flere tunge trender som vil gi endringer av de rammebetingelsene samfunnsutviklingen skal foregå innenfor. Velstandsutviklingen vil avta I våre distrikter er det utfordringer med befolkningsnedgang Vi får eldrebølge. Det blir stadig færre yrkesaktive pr. pensjonist Må løse velferdsgodene med mindre folk og ressurser Flykninger/innvandrere Sikkerhetsspørsmål, trusselbildet Klimaendringer og behov for grønt skifte

Nasjonale forventninger til planleggingen Gode og effektive planprosesser Attraktiv og klimavennlig by- og tettstedsutvikling Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Flyktninger, eldre, innovasjon? Har vært lagt til grunn for planstrategarbeidet. Skal legges til grunn for videre planarbeid. Effektive planprosesser er ett av tre hovedsatsingsområder. Hvordan gjør vi dette i Oppland? –Dialog og samarbeid er helt sentralt, kommer tilbake til dette. Bærekraftig utvikling med vekt på klimahensyn og klimatilpasning er løftet fram i de to andre punktene. Dette er forventninger som krever satsing både i samfunnsplanlegging og arealplanlegging. Vi savner likevel forventninger som er rettet mer mot samfunnsutvikling/velferd (utvikling av viktige tjenesteområder som helse, skole omsorg). Et tema som burde vært med i de nasjonale forventningene er flyktninger og integrering, et annet er eldrebølgen. Flere andre områder hvor det er klare nasjonale forventninger til at kommunene leverer. Kommunene har klart ansvar på disse områdene og skal de løses på en god måte krever det langsiktig planlegging og vi må forstå utfordringsbildet framover i tid. Skal legges til grunn for regional og kommunal planlegging – hva betyr dette for oss, i vårt fylke?

Formål: Bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling Verktøy for strategisk styring Framover: Hvordan løse velferdsoppgavene med færre folk og ressurser? Hvordan utnytte mulighetene? Hva er viktigst? Prioritere! Kommuneplanens sammfunnsdel - Kommunens viktigste verktøy for å se samlet på kommunens virksomhet, sette langsiktige mål og gi rammer for nye satsinger (på tvers av sektorer/tjenesteområder). Også viktig å vurdere justering av kursen hvert fjerde år, endringene i samfunnet skjer raskt. – Mindre arbeidskrevende med revisjon når den gjøres ofte. Skal samfunnsdelen i kommuneplanen ha noen funksjon, må den gi grunnlag for konkrete prioriteringer, og bidra til bedre helhetsløsninger og mer forutsigbare rammevilkår både for sektorenes virksomhet og for befolkningen. Ved å vektlegge kommunens prioriterte områder innenfor ulike sektorer og tema i samfunnsdelen, åpnes det for en tydeligere og sterkere politisk innflytelse i planlegging og forvaltning av kommunene.

Status – generelt for fylket Planstrategiarbeidet har virket positivt: Samfunnsdelene revideres oftere og er blitt mer realistiske Likevel fortsatt et stykke igjen å gå når det gjelder: - medvirkning og politisk forankring - kobling til økonomiplan og årsbudsjett - arealstrategi Samarbeid med nabokommuner kunne vært mer vektlagt/ konkretisert Planstrategiarbeidet har virket positivt Samfunnsdelene revideres oftere og de har blitt mer realistiske Likevel er det betydelig potensial for å forbedre arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanleggingen – dette er fortsatt et noe mer umodent planleggingsområde enn arealplanen Fortsatt behov for å forbedre -medvirkning og politisk forankring -kobling til økonomiplaner og årsbudsjett Utarbeide sterkere arealstrategi Økt vektlegging av samarbeid og påvirkning fra nabokommuner

Hvordan utnytter vi offentlig sektors samla ressurser til beste for Opplandssamfunnet? Samhandling i planarbeidet helt sentralt med nabokommuner med regionale myndigheter Det er ikke interessant hva vi gjør hver for oss – det er hva vi totalt sett klarer som er interessant. Hvordan klarer vi å utnytte ressurser og ikke minst kompetanse på tvers.- Vi har ikke råd til å drive på hver vår tue. Vi må skape en dele- og samarbeidskultur. Vi er en del av felles skjebnefellesskap. På dette området som på andre områder så er det derfor essensielt at vi kalrer å tenke – hva kan jeg bidra med for at andre skal lykkes på deres ansvarsområder – i deres samfunnsplanlegging.

Fylkesmannen ønsker i plandialogen å: Være tett på kommunene Ha en tidlig, tydelig og konstruktiv dialog Klargjøre nasjonale interesser og forventninger Vise handlingsrommet og diskutere løsninger Samordne og involvere øvrige statlige interesser Bidra gjennom kunnskap

Fylkesmannens kommunedialog skal videreutvikles – ønsker å støtte opp om utvikling og innovasjon På hvilken måte kan vi bidra til å styrke arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan koble på øvrig regional stat? Aktuelt med et nettverk for samfunnsplanlegging? Er regionalt planforum løsningen?