Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015 Realøkonomiens ubønnhørlige bokholderi - knapphet Alternativkostnad Sentrale begreper: MSB, MTB, MTSB Avveininger

Kunnskaps- og ferdighetsmål: Du skal…. Forstå hvordan markedssituasjoner kan analyseres innen rammen av generell likevekt og den rolle prisene spiller for allokering av produksjonsfaktorer og varer mellom ulike anvendelser Kjenne betingelsene for at en markedslikevekt vil gi effektiv ressursbruk og følgene av ulike brudd på disse betingelsene

Kunnskaps- og ferdighetsmål – forts…. Ha kunnskap om og evne til å forstå fordeler og ulemper ved offentlige inngrep i markeder Kunne skjelne mellom fordelings- og effektivitetshensyn i samfunnsøkonomisk analyse Kunne formulere, anvende og tolke enkel generelle likevektsmodeller Kunne bruke teorien til å forstå og gi veiledning om aktuelle økonomisk problemstillinger og til å kunne vurdere virkninger av skatter og andre inngrep på effektivitet og fordeling

Realløsning Individuell tilpasning Markedsløsning/markedslikevekt Tre viktige spørsmål Realløsning Individuell tilpasning Markedsløsning/markedslikevekt

Knapphet – private goder Bruk av en vare/faktor eller ressurs i én anvendelse, har en kostnad ved at annen bruk fortrenges - alternativkostnad

Produksjonseffektivitet (hvordan?) Bytteeffektivitet (til hvem?) Realløsning: Maksimere en persons nytte med teknologi, ressurser og gitte nyttenivåer for andre personer – Paretooptimalitet: Det er ikke mulig å gjøre det bedre for noen uten at andre får det dårligere Bygget opp av Produksjonseffektivitet (hvordan?) Bytteeffektivitet (til hvem?) Sammensetningseffektivitet (hva?) Som til sammen gir betingelser for samfunnsøkonomisk effektiv allokering

Realløsning: forts Det sentrale er å klarlegge avveiningene vi da står overfor. Eks: Skal vi øke forbruket av en vare med en enhet til en person, vil dette fortrenge annet forbruk.

Realløsningen er uten markedspriser: Allokeringen kjennetegnet ved: «MSB= MTB» eller like MSB’er mellom ethvert par av varer for forbrukerne = MTB (grensekostnad) for samme varepar mellom alle bedrifter Markedspriser kommer først inn når vi innfører markeder, med individuell tilpasning

Kostnadsminimering Profittmaksimering Nyttemaksimering Individuell tilpasning: Gitte mål og til gitte priser Likevektsprisene fanger opp all nødvendig informasjon til markedsaktørene Kostnadsminimering Profittmaksimering Nyttemaksimering

De relative prisene vil da gjenspeile alternativkostnadene Markedslikevekt: «Tilbud lik etterspørsel i alle markeder (bortsett fra ett - Walras’ lov): Hva må relative priser være for å sikre generell likevekt? Med kun private goder (ingen kollektive goder), ingen eksterne virkninger og ikke stordriftsfordeler eller markedsmakt: Markedslikevekten er Pareto-optimal. De relative prisene vil da gjenspeile alternativkostnadene

Kollektive goder (ikke-rivalisering) Markedssvikt: Når må markedet korrigeres? Avvik mellom realløsning og markedsløsning; eller avvik mellom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk lønnsomhet Markedsmakt Naturlig monopol Eksterne virkninger Kollektive goder (ikke-rivalisering)

Korrigere gjennom avgifter eller subsidier som motiverer aktørene til å treffe beslutninger i samsvar med realløsningen Monopol: Subsidie – produsere mer Negative eksterne virkninger: Avgift – produsere mindre Kollektive goder: Offentlig forsyning/finansiering «Gratispassasjer» Naturlig monopol – Regulering og bedriftsøkonomisk underskudd

Om vi kan, bruk lump-sum skatter (kun ønsket inntektseffekt) Om vi kan, bruk lump-sum skatter (kun ønsket inntektseffekt)! Hvis ikke, må vi bruke vridende skatter eller avgifter som har uheldige substitusjonseffekter som følge av «avvik mellom MSB og MTB» Må normalt ty til vridende skatter eller avgifter – må veie det vi søker å korrigere for, mot skattevridningskostnadene