Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring?

Har kommunen tilstrekkelig politisk og administrativ kompetanse på økonomiområdet? Har kommunen en økonomisk situasjon som gjør det mulig å opprettholde stabile gode resultater over tid? Hvilke konsekvenser vil eventuelle endringer i inntektssystemet få?

Spm 1 Administrativ kompetanse: Felles fagmiljø lønn og regnskap på Lillehammer gir redusert sårbarhet innenfor de områdene de har ansvaret for. Prosjektgruppeinnspill: Flere samarbeidsområder ? Forsystemer fakturering ? Andre ? Administrative ressurser ifht økonomioppfølging er redusert fra to årsverk til ett årsverk på grunn av reduksjoner i stab (3,1 årsverk reduksjon) Utfordrende i en situasjon der sektorene også står ovenfor store omstillinger.

God tilrettelegging fra administrasjonen: Politisk kompetanse: God tilrettelegging fra administrasjonen: Politikeropplæring «Verktøy» for politikerne: konkret tilrettelegging, forenkle for å gjøre forståelig, begrense papirmengden De politiske partienes ansvar: Nominere slik at kommunestyret speiler lokalsamfunnet

Spm 2 Det er betydelige utfordringer med å få tilpasset utgiftsnivået til kommunens inntekter. Driftsutgiftene må reduseres eller inntektene må økes. Lite reserver. Kommunen kan ikke drive alle tjenester på samme måte som i dag. Omfattende omstilling og omstrukturering er nødvendig. Stimulering av næringslivet inkl få folk til å bo i Øyer («vinn-vinn») Vilje og evne til å planlegge økonomisk for årene fremover blir viktig, samt gjennomføring av nødvendige tiltak: Viktig med god tilrettelegging av grunnlaget for politikernes prioriteringer inkl legge fram flere alternativer

Spm 3 Innretningen på regjeringens forslag til nytt inntektssystem burde vært kjent før, det var ikke mulig å ta stilling til utslag av nytt økonomisystem på det tidspunktet utredningsarbeidet ble gjort. Øyer kommune taper mye på å være «frivillig liten». Alternativt, ved en kommunesammenslutning, ville man beholdt dagens inntekter i 15 + 5 år. Det utfordrer den økonomiske bærekraften og dermed samfunns – og tjenesteutviklingen

Digitalisering- teknologiutviklingen

Må vi øke ressursene til digitalisering for å oppnå gevinster i «andre enden»? Velferdsteknologi, økte krav til saksforberedelse fra f.eks. utbyggere mm Hva skal til? Hvilke typer «hjelpere» trenger vi for å høste optimalt av teknologiutviklingen ?

Overordnet strategi er viktig, men Helhetlig strategi? Eller enkeltstående tiltak? Ja takk – begge deler!

Ja takk, begge deler – FORDI… Mange vil i gang, helheten er kompleks «Utsettelser gir skader og behov for digital førstehjelp og akutt behandling krever løsning med enkelttiltak» Enkelttiltakene bidrar også til å bygge kunnskap, endre kultur og åpne døren for helhetlig strategi

Arbeid med digitaliseringsstrategi Det bør lages en særskilt strategiprosess for å få forståelse, forpliktelse og forankring hos ansatte og interessenter Hvor vil vi? Hvor er vi i dag? Hvilke valg må vi ta for komme dit vi ønsker oss? Prosjektorganisering Synliggjøring av hvilke ressurser som trengs i prosessen med utarbeidelse av strategien

Digitalisering er alle sektorer og enheters ansvar og er en del av de verktøy vi har for å løse den viktige jobben vi forvalter! FORANKRING!