Formålet med opplæringen er å vise hvorfor terrorhandlinger er en trussel mot demokratiske verdier. I opplæringen skal det også informeres om radikalisering og voldelig ekstremisme.

«Rosetoget» – sammen for demokratiet 1 «Rosetoget» – sammen for demokratiet Diskusjon: Snakk om bildene. Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av et terrorangrep. En bilbombe gikk først av i Regjeringskvartalet i Oslo, og 8 personer ble drept. Like etter dro gjerningsmannen ut til øya der Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon (AUF) har sin sommerleir hvert år. Forkledd som politi drepte gjerningsmannen 69 ungdommer og voksne på sommerleiren. Gjerningsmannen var en etnisk norsk høyreekstremist som var kritisk til innvandring. Han utførte terrorhandlingen alene og oppga politiske motiver for sine handlinger. Etter terrorangrepene samlet tusenvis av mennesker seg i hele Norge med roser for å minnes ofrene, støtte de pårørende og vise sin avsky mot terrorangrepene. I månedene etter 22. juli opplevde mange en sterk følelse av samhold.  

Kongens tale etter terrorangrepet 22. juli «Det er når nasjonen vår blir satt på prøve at styrken, samholdet og motet til det norske folk blir tydelig. Nå står vi fast ved verdiene våre. Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten. Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv. Jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land.» Diskusjon: Snakk om verdiene Kongen nevner i talen sin. Dagen etter terrorangrepet holdt Kongen en tale der han la vekt på viktige verdier i det norske samfunnet. Kongen trekker fram troen på frihet, demokrati og et åpent samfunn. Voldelig ekstremisme og terrorhandlinger er en trussel mot de demokratiske verdiene og den åpenheten og tilliten som kjennetegner det norske samfunnet. Terrorhandlinger er uforutsigbare og er derfor vanskelig eller umulig å beskytte seg mot for enkeltmennesker. Dette skaper utrygghet og redsel. Terrorhandlinger kan føre til mer overvåkning og kontroll og begrensninger i ytringsfriheten. Les hele talen til Kongen: http://www.kongehuset.no/tale.html?tid=92854 (klikke på bildet av kongen – linket til siden). Under minnemarkeringen 21. august gjentok Kongen viktige deler av talen som han holdt dagen etter terrorangrepet.

Terrorisme er en form for voldelig ekstremisme Med voldelig ekstremisme menes at personer og organisasjoner er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, religiøse eller ideologiske mål. Voldelig ekstremisme kan være knyttet til for eksempel høyreekstremisme, venstreekstremisme og ekstrem islamisme. 3 Høyreekstremister Diskusjon: «Voldelig ekstremisme er et angrep på demokratiske verdier.» Snakk sammen om denne påstanden. Viljen til å bruke vold mot sivile for å oppnå et politisk, religiøst eller ideologisk mål er et sentralt kjennetegn ved terrorisme. Terrorister ønsker oppmerksomhet omkring sin sak, og terroren rammer tilfeldig, overraskende og voldsomt.   Før en terrorhandling har det som regel foregått en prosess der en eller flere personer eller et miljø har blitt radikalisert. Personer som planlegger og utfører terrorhandlinger, har nesten alltid ekstreme holdninger og synspunkter. Ekstreme eller radikale ytringer er som regel ikke ulovlige, men friheten til å uttrykke meninger har en grense. Ytringsfriheten står sterkt i et demokrati, men hatefulle og diskriminerende ytringer er forbudt og kan være straffbare. I løpet av de siste årene har for eksempel Den islamske staten (IS) påtatt seg ansvaret for flere terrorangrep i Europa. Flere terrorhandlinger i Europa har ført til økt bevissthet om radikalisering og voldelig ekstremisme, også i Norge. Kilde: Politiets veileder om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme For mer informasjon om radikalisering, se regjeringens nettside. Den islamske staten (IS)

Hvorfor blir noen radikalisert? Det er mange årsaker til at en person utvikler ekstreme holdninger og blir radikalisert. Det kan for eksempel skyldes: en sterk religiøs eller politisk overbevisning en følelse av urettferdighet og/eller sosial frustrasjon en følelse av manglende tilhørighet og trygghet 4 Diskusjon: Snakk om hvorfor noen blir radikalisert. Noen kan ha en sterk religiøs og/eller politisk overbevisning som blir forsterket i møte med personer som har ekstreme holdninger. Reaksjoner på undertrykkelse, krig og fattigdom og et ønske om å støtte mennesker som lider, kan også være drivkrefter i en radikaliseringsprosess. Andre kan søke til ekstreme miljøer for å få et sosialt fellesskap og en følelse av tilhørighet. Kilde: FN-Sambandets nettside om årsaker til radikalisering og voldelig ekstremisme  

Terrorvirksomhet er straffbart Det er straffbart å delta i terrororganisasjoner. Det er straffbart å finansiere, oppfordre til, rekruttere og lære opp andre til terrorhandlinger. Det er straffbart å planlegge og gjennomføre terror, både sammen med andre og alene. 5 Straffeloven (2005) har i kapittel 18 flere bestemmelser som fastslår at terrorvirksomhet er straffbart. Det gjelder både deltakelse, finansiering, rekruttering, planlegging og gjennomføring. Det er ulik strafferamme for ulike lovbrudd, men straffen for å delta i spesielt alvorlige terrorhandlinger er fengsel i inntil 30 år.

Forebygging av radikalisering Både barnehage og skole har som oppgave å inkludere alle barn og fremme demokratiske holdninger. Inkludering og tilhørighet i skole, arbeidsliv og samfunnet for øvrig er viktig for å forebygge radikalisering. 6 Gode og inkluderende fellesarenaer som skole, arbeidsliv og nabolag er viktig for å utvikle et trygt og åpent samfunn. Det motsatte av inkludering er segregering der grupper stilles opp mot hverandre. Både politikere og religiøse ledere har derfor et stort ansvar for ikke å bygge opp en «oss mot dem»-holdninger. (Kilde: NOU 2017:2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring, kap. 9, pkt. 9.7) Formålsparagrafene for både barnehage og skole vektlegger blant annet arbeid for inkludering og demokratiske holdninger (jf. barnehagelovens formålsparagraf og opplæringslovens formålsparagraf). Regjeringen har laget en handlingsplan for å forebygge radikalisering. Flere kommuner har også utarbeidet lokale handlingsplaner.