1.1 Innledning I samfunnet finnes det mange normer og regler. For eksempel rettsregler, etiske regler og sosiale normer. I rettslærefaget studerer vi rettsreglene. Disse reglene finner vi blant annet i lover (for eksempel Norges Lover) og forskrifter, men det finnes også uskrevne rettsregler. Det spesielle med rettsreglene i forhold til øvrige regler er at rettsreglene kan gjennomføres med tvang.

1.2 Normer og skikk og bruk Uformelle normer = skikk og bruk. Hva er skikk og bruk i klasserommet? Formelle (skrevne) normer kan for eksempel være skolereglementet eller veitrafikkloven. Hvis du bryter en uformell norm kan du ikke straffes av domstolene. Derimot kan det føre til en sosial reaksjon. Eksempel: Hvis du ikke følger reglene for hva som er vanlig oppførsel blant vennene dine kan du få en sosial reaksjon, for eksempel at de ikke lenger ønsker å være sammen med deg.

1.3 Etikk og moral Etikk betyr sedvane/skikk/leveregel. Etikk er læren om hvordan en bør opptre, mens moral er viljen og evnen til faktisk å etterleve etiske normer. Etikk og jus: Mange etiske regler er også rettsregler Eksempel: Å drepe er både i strid med etiske regler og i strid med en bestemmelse i straffeloven.

1.3 Etikk og moral Noen ganger er rettsreglene i strid med en persons overbevisning. Her er noen eksempler på etiske dilemmaer som har vært mye debattert: selvbestemt abort, forskning på befruktede egg, dødsstraff og sivil ulydighet

1.4 Europeisk og norsk rettshistorie Mye av utviklingen innen jussen stammer fra Romerriket. I år 451 f.Kr. ble de første reglene skrevet ned i den såkalte Tolvtavleloven. Det at reglene ble skrevet ned gjorde det lettere for borgerne å vite hva som var lov. Dette kalles forutberegnlighet.

1.4 Europeisk og norsk rettshistorie På 500-tallet samlet Keiser Justinian lovene innen romeretten. Dette verket kalles Corpus luris Civilis, og har vært et viktig utgangspunkt for utformingen av lovgivingen i middelalderen og frem til i dag. I middelalderen ble romerretten studert av Glossatorene. Konsilatorene på sin side utviklet en metode for å anvende reglene på konkrete problemer. Konsilatorene var på mange måter en form for advokater.

1.4 Europeisk og norsk rettshistorie En del prinsipper fra romerretten og også fra nyere tid (1500-1800) er også gjeldene i dag: Forutberegnelighet Territorialprinsippet Naturretten (gjennom for eksempel EMK og FNs menneskerettskonvensjon) Maktfordelingslæren

1.4 Europeisk og norsk rettshistorie Prinsipper fra romerretten hadde også betydning når Norges grunnlov ble utarbeidet i 1814. Grunnloven er også preget av naturrettslige ideer og maktfordelingslæren.