Jordbruksforhandlingene 2017. Presentasjon 9.12, 2016 Innspill fra Buskerud Bonde og Småbrukerlag

Dette legger vi til grunn: Stortingsmeldingen ”Velkommen til bords” som har som målsetting å øke matproduksjonen med en pst pr år Produksjonen skal foregå over hele landet, på en miljøvennlig måte og på en variert bruksstruktur. Regjeringens uttalte målsetting om å øke matproduksjonen av beredskapsmessige grunner. Prosjektet ”Økt matproduksjon fra Buskerud!”, igangsatt av Fylkesmannen i Buskerud, sammen med faglaga. Verdiskapingsrapporten av 2013 om landbruket i Buskerud: Landbruket er ei betydningsfull næring i Buskerud når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. Det bidrar også med andre verdier for samfunnet som mat, kulturlandskapspleie,levende bygder og bomiljø.

Norsk selvforsyning . Generell selvforsyning 45 %,herav 38 % på norsk for (2015) Selvforsyningsgrad matkorn 20-25 %, nedgang på 10% siden 1999. Selvforsyningsgrad poteter 52 %. Import av storfekjøtt 20 % av norsk forbruk. Import av Yoghurt og ost tilsvarer 200 mill l kumjølk,dvs ca 2600 norske kyr. Import av halvfabrikata av bakevarer en utfordring for norske møller og forbruk av norsk korn.

Hvorfor er det viktig med høg selvforsyningsgrad, basert på norske ressurser ? Usikkerhet omkring verdens matvareproduksjon på grunn av klimaendringer. Internasjonale avlsselskaper ”eier” det meste av husdyrgenetiske ressurser. Multinasjonale selskaper har patent på viktige planteressurser samt integrerte GMO planter/sprøytemeidler. Flere land driver ”landgrabbing” og forutser derved kommende internasjonal matmangel. Mat er/blir en økonomisk og politisk maktfaktor.

Hvordan kan Norge bli mer sjølforsynt ? Øke egenproduksjonen av korn, spesielt mathvete som er vår meste effektive proteinkilde. Øke produksjonen av åkervekster direkte til menneskemat (korn,poteter, ”norske” grønnsaker) Økt avlingsnivå (dyrkingsmetoder, agronomi, jordkultur) Utnytte utmarka mer til beite. Landbrukspolitikk som tar vare på all dyrka jord. Redusere behovet for import av proteinrikt kraftfor ved å vri satsingen mer over på grasbasert husdyrproduksjon. Dempe ytelsesnivået innen mjølkeproduksjonen. Importvernet.

Økt norsk egenproduksjon , forts. Ytelsesnivået innen mjølkeproduksjon har økt betydelig. Norsk mjølkeproduksjon er en betydelig avtaker av importert proteinkraftfor. Ved fast kvote betyr økt avdrått pr ku, og at økningen i stor grad skyldes økt kraftforandel at behovet for norsk grovforareal minker. Redusert antall mordyr betyr lavere produksjon av storfekjøtt. Er en årsak til underdekningen. Kraftforprisen påvirker arealbruken,(kraftfor erstatter grovfor) Legitimiteten er basert på bruken av norske areal.

Noen viktige ”stabbesteiner”. Spesielt fokus på kornproduksjonen. Kornproduksjonen er viktig for selvforsyningen. Aktivt jordvern. I begrepet jordvern ligger foruten nedbygging av dyrka jord til andre formål også å stanse bruksnedleggingen. Det viser seg at for hver bruk som blir lagt ned går statistisk en tredel av jorda ut av bruk. Fortsatt satsing på å videreutvikle økologisk landbruk, både fordi det er økende etterspørsel etter økologiske varer, og fordi ø.l er viktig i å bringe hele matproduksjonen i mer miljø-og ressursriktig retning.

Noen viktige ”stabbesteiner”. Investeringsmidler til fornying og utbedring av produksjonsapparatet må også komme mindre bruk/bruksomfang til gode. En landbrukspolitikk som fører til en storstilt rekanalisering av produksjonene må avvises. Arbeidsfordelingen mellom gode flatlandsområder og fjord-og fjellbygder har i hovedsak ført til god ressursutnyttelse. Men monokulturer i gode områder gir samtidig agronomiske utfordringer som må finne sin løsning i økt forskning, tiltak som tar sikte på mindre jordpakking, økt nabosamarbeid om husdyrgjødsel, m.m.

Noen viktige ”stabbesteiner”. Utsiktene til et endret klima tilsier økte tilskudd til å forsterke/fornye hydrotekniske tiltak i landbruket, samt økt innsats på grøfting. Økende forbrukerfokus på matkvalitet, produksjonsmåte, resistente bakterier, m.m tilsier at Norge ikke må føre en landbrukspolitikk som svekker den gode posisjonen landet har på disse områdene. Økte krav til effektivitet, satsing på store enheter, konsentrasjon av enkelte husdyrproduksjoner samt økt bruk av utenlandsk arbeidskraft øker risikoen for sjukdommer og smittepress.

Buskerudlandbruket Buskerud har store gras-og beiteressurser, noe som i mange sammenhenger blir trukket fram som fortrinn. Det er derfor gode muligheter for å øke produksjonen av grasbasert kjøtt. Gras-og beiteressurser gir grunnlag for produkter med høg kvalitet, noe som generelt vekker god klang i befolkningen. Ved jf 2017 må derfor satsingen på å øke produksjonen av grasbasert kjøtt, samt bedre utnyttelse av utmarksbeite fortsette. Samtidig må de beste jordbruksområdene forbeholdes korn og andre krevende vekster. Poteter kan dyrkes i større omfang og nesten helt til fjells.

Buskerudlandbruket, forts. Mjølkeproduksjonen i Buskerud er mange steder på et kritisk nivå. Det må derfor settes inn virkemidler som bedrer denne utviklingen. Det er viktig at denne satsingen også må gjelde mindre bruk. Ensidig satsing på store mjølkebruk vil forverre situasjonen, særlig i skogs- og fjellbygdene. Velferdsordningene for landbruket er også i denne sammenhengen viktige. Den høge ytelsen fører til at samla mjølkevolum fra Buskerud holder seg.

Buskerudlandbruket, forts. Det som tidligere er påpekt med hensyn til behovet for en variert bruksstruktur er ikke minst viktig for Buskerud. En svekkelse av struktur-og distriktsprofilen i tilskuddene vil være ødeleggende for Buskerudlandbruket. Økt fokus på kombinasjonsbruk vil være positivt for landbruket i Buskerud. Buskerud er det fylket i landet med størst andel av tilleggsnæringer. Kombinasjon av flere produksjoner gir ”flere bein å stå på” .Kombinasjon av tradisjonell landbruksdrift og inntekt utenom bruket gir en mer stabil økonomi, er med på å sikre at at også mindre arealer er i drift og bidrar til matproduksjonen.

Buskerudlandbruket, forts. Buskerud står for en betydelig andel av frukt, grønt og bær. For disse produksjonene er spesielt et sterkt importvern avgjørende. Midler til forskning og produktutvikling er også viktig. Med sitt høge innslag av tilleggsnæringer i Buskerudlandbruket er det viktig at det blir stilt midler til rådighet for videre utvikling av lokalmatsatsingen, samt andre tilleggsnæringer som IPT, gardsturisme, m.m Andre omsetningsformer som andelslandbruk og netthandel må få muligheter for videreutvikling.

Buskerudlandbruket, forts Tilskuddet til fjellandbrukssatsingen bør videreføres.Fjellandbrukssatsingen gir tilskudd til det særegne og genuine i fjellandbruket. Etter tre år , der det er gitt tilskudd til tiltak som skal bidra til økt næringsutvikling og innovasjon i fjellandbruket er det for tidlig å evaluere ordningen. Derfor bør ordningen videreføres tre år til, med minst det tidligere avsatte beløpet.

Kort oppsummering Sterkt importvern Økte inntektsmuligheter i alle produksjoner Korn-og kraftforpolitikk som gjør det mer lønnsomt å utnytte gras-og beiteressurser. Virkemidler som tar vare på en variert bruksstruktur Virkemidler som demper behovet for import av proteinrikt kraftfor. Aktivt jordvern. Økt satsing på å videreutvikle økologisk landbruk Fokus på å øke norsk kornproduksjon. Økt fokus på jordkultur og jordas evne til å produsere mat.

Birøkt Produksjonstilskuddet bør økes. Investeringsmidler. Behov for ”investeringspakke”.Det regionale bygdeutviklingsprogrammet bør prioritere satsing på honning/pollineringsproduksjon ut fra mange hensyn. Et ekstra øko-tillegg i størrelsesorden kr 150,- pr kube. RMP-tilskudd ved dyrking av ”bievennlige” vekster. Økning i tilskudd til avlsarbeid og forskning.

Takk for meg !