Kapittel 19 Verdiskaping, vekst og velferd

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Advertisements

MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
10Velstand og velferd.
Foreleser Finn R. Førsund
Enkel Keynes-modell Lukket økonomi
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
Kapittel 6 (Joachim Thøgersen)
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring
Grønn innovasjon og grønne arbeidsplasser i Oslo
1 Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Per Richard Johansen Samfunn og økonomi, Sparebankforeningen, 22. oktober 2004.
13 En verden uten grenser.
Tr400 TRANSPORT OG LOKALISERING Klassiske vekstmodeller 2
Forelesning i mikroøkonomi.
Forelesning i mikroøkonomi.
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud.
Tema 2: Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager- og sender land - Hvem vinner og hvem taper?
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310
Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden?
Forelesning i mikroøkonomi.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Forelesning i mikroøkonomi. Forelesning i mikroøkonomi Kapittel 6.
Stabiliseringspolitikk – hvorfor og hvordan?
OPPGAVER MÅL TEKNOLOGI.
Modul 1 Økonomi og psykologi Handelshøyskolen BI
Vekst og vern1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 12 Kapittel 7 Foreleser: Finn R. Førsund.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Bedriften er en, eller en av få, produsenter og tar hensyn til at produktprisen er en funksjon av X; p= p(X), som faller når tilbudet øker p’(X)
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Makroøkonomi Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk 4. utgave.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Kapittel 2 Produksjon og produkttilbud
Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller.
SSB økonomisk analyse 1/2017
Kapittel 1 Hva er samfunns-økonomi?
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Kapittel 13 Kollektive goder og eksterne virkninger
Kapittel 21 Utenrikshandel
Kapittel 20 Innenlandsk etterspørsel
Kapittel 23 Valutamarkeder og valutakurser
Kapittel 4 Grunnleggende markedsøkonomi
Kapittel 12 Skatter.
Kapittel 17 Makroøkonomi – en oversikt
Measuring production, Income and Spending
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Nasjonalregnskapet Regnskapet for AS Norge Hovedformål
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Sjokk og konjunktursvingninger
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Aggregert tilbud og aggregert etterspørsel
Kapittel 6 Tilbudskurven 1.
Høgskolen i Rena Høstsemester 2004
Norsk Friluftslivs folkehelseseminar 1. feb. 2018
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
The Rise and Fall of Industries
9 Arbeidsledighet og konjunkturer
10 Konjunkturledigheten
Nasjoners velstand (og fattigdom)
Pengepolitikk og realinvesteringer
Økt kapitalmakt: Et makroøkonomisk skifte
Konjukturer og stabiliseringspolitikk
Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K9.2 Steigum
Grunnmodellen: likevekt
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 19 Verdiskaping, vekst og velferd

Verdiskaping på kort og lang sikt

Produkttilbudet på kort sikt Figur 19.1 En kortsiktig makro-tilbudsfunksjon

Likevekt i produktmarkedet på kort sikt og virkningene av økt etterspørsel Figur 19.2 Likevekt i produktmarkedet på kort sikt

Økonomisk vekst Figur 19.3 Endringer i den kortsiktige tilbuds-funksjonen pga. økt produksjonskapasitet

Eksempel på dekomponering av den økonomiske veksten Tabell 19.1 Betydningen av arbeidskraft, realkapital og «andre faktorer» for den økonomiske veksten i Norge i perioden 1949–1990 (prosentvis fordeling på de ulike vekstbidrag i parentes)*

Hva er «andre faktorer»?   Nye naturressurser Teknologiske endringer Ny kunnskap Bedre samfunnsorganisasjon Overflyttingsgevinster

Svakheter ved BNP som velferdsmål   Kapitalslitasje er ikke trukket fra Bare konsum har direkte betydning på kort sikt Registrerer bare verdiskaping i bedrifter og offentlig forvaltning En god del tjenesteproduksjon er egentlig produktinnsats Økt produksjon ved økt arbeidstid innebærer ikke nødvendigvis økt velferd En del produksjon innebærer miljøbelastning Uttapping av ikke-fornybare ressurser er ikke egentlig verdiskaping Svart arbeid regnes ikke med Vanskelig å ta hensyn til økt tjenesteproduksjon som skyldes ny teknologi og økt kapitalinnsats Problem med å ta hensyn til kvalitetsforbedringer Måletekniske problemer knyttet til endringer i næringsstrukturen

Er vekst nødvendig for økt velferd?

Den nordiske modellen