Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring

Presentasjon om: "Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring
Arne Stokka SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Industriell økonomi Innlegg på work-shop om Fiskeri- og havbruksnæringens verdiskapende betydning i de nordiske land

2 To analyser utført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn:
Årlig analyse: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge Hensikt: Beskrive den direkte og indirekte betydningen som de ulike deler av næringen har for det øvrige næringslivet i Norge Dokumentere næringen i detalj, utvikle et mer detaljert datagrunnlag enn det som finnes i offisiell statistikk Legge til grunn et leverandør- eller verdikjedeperspektiv (Sammen med FAFO:) Betydningen av norsk lakseråstoff for sysselsettingen i EU Hensikt: Dokumentere omfanget av foredling av norsk laks i EU og den direkte og indirekte betydning norsk lakseråstoff har for sysselsettingen i EU Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte land: Tyskland, Danmark, Frankrike, England og Polen

3 Årlig analyse: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge 1999 - 2004
Oppdragsgivere: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond – FHF (1999) Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening – FHL (2002 og 2004) Fiskeri- og kystdepartementet (2003) Med unntak av 2003 har FHF finansiert de årlige analysene Rapporter for årene1999 og 2002 utført av KPMG og SINTEF Teknologi og samfunn Rapporter for årene2003 og 2004 utført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn

4 Datagrunnlaget: Et verdikjedeperspektiv for 2 verdikjeder:
Verdikjede fiskeri, som består av kjerneaktivitetene fangst, foredling og grossister Verdikjede havbruk, som består av kjerneaktivitetene oppdrett, foredling og grossister Leverandører til disse Indirekte leverandører til disse Den første analysen i 2003 ble gjennomført for 6 verdikjeder, fiskeri var splittet i hhv hvitfisk, pelagisk og skalldyr, mens havbruk var splittet i laks/ørret, marin fisk og skjell

5

6 Datagrunnlaget Primærdata innhentes fra næringen for å detaljere datagrunnlag og modell Data for foredling og grossistledd relatert til hhv. fangst og oppdrett innhentes Dette omfatter data for produksjon, produktinnsats (og bruttoprodukt) investeringer og arbeidsinnsats/sysselsetting Aggregerte næringer i datagrunnlaget fra nasjonalregnskapet splittes opp Nasjonalregnskapet utvides med nye sektorer ved å splitte opp aggregerte næringer basert på indikatorer fra primærdata

7 Modellopplegg Ringvirkninger av næringer og verdikjeder simuleres ved hjelp av en kryssløpsmodell Virkningene framkommer ved å sammenligne produksjon og verdiskaping for to situasjoner: med og uten næringen/verdikjeden Koeffisienter beregnes på nytt når en næring/verdikjede tas ut av datagrunnlaget i modellen Modellen beregnes deretter på nytt med endret datagrunnlag Laget et eget opplegg omkring databasen for endringer i datagrunnlaget Modellberegningen gir ikke en beskrivelse av hva som vil hende dersom næringen skulle falle bort, kun en beregning av hva næringen betyr pr i dag

8 Modell-forutsetninger
Eksport, konsum og investeringer betraktes som eksogene, mens produktinnsats anses som endogent gitt Dvs. at ringvirkningene ikke omfatter konsumvirknigner Kun grossistleddet betraktes som en del av verdikjeden, ikke detaljhandel Det innebærer at vi ikke har noen virkninger på konsumsiden, ved bortfall av norsk produksjon omsettes importerte produkter i stedet Simuleringene i modellen innebærer implisitt følgende: Norsk produksjon kan erstattes med import i konsumet når de norske produktene faller bort Norsk produksjon i de enkelte ledd i verdikjeden kan eksportere som erstatning for bortfall av norsk etterspørsel

9 Bruk av data fra nasjonalregnskapet i modellen

10 Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge - verdiskaping 1999 - 2004

11 Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge - sysselsetting 1999 - 2004

12 Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge - omsetning 1999 - 2004

13 Verdikjede havbruk

14 Verdikjede fiskeri

15 Nøkkeltall 2004: 30 milliarder i verdiskaping (bidrag til BNP)
hvorav: 16 milliarder i kjerneaktivitet 15 milliarder i ringvirkninger årsverk hvorav: i kjerneaktivitetene i ringvirkninger 86 milliarder i omsetning hvorav: 50 milliarder i kjerneaktivitet 36 milliarder i ringvirkninger

16 SINTEF og FAFO: Direkte og indirekte sysselsetting i EU basert på foredling av norsk laks
Hensikt: Dokumentere omfanget av foredling av norsk laks i EU og den direkte og indirekte betydning norsk lakseråstoff har for sysselsettingen i EU Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte land: Tyskland, Danmark, Frankrike, England og Polen Oppdragsgiver har vært Landsorganisasjonen i Norge Analysen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

17 Modell: Flerregional input-output-modell for EU
Dokumentasjonen gjennomføres ved hjelp av en kryssløpsmodell (input-output), hvor en kan simulere effekten av ulike utviklingsscenarier for foredling av laks i EU. Modellen beregner for EU15 + Polen, resultater (intra-EU import/eksport) ble skalert opp til EU25 Betydningen for EU og enkelte land framkommer ved å gjennomføre beregninger med og uten lakseforedling, og differansen gir de totale virkningene Dette er ikke en beskrivelse av hva som vil hende dersom næringen skulle falle bort, kun en beregning av hva næringen betyr pr i dag

18 Alternative modeller i EU-analysen
Det ble lagt opp til å benytte to alternative modeller: A: Flerregional modell med endogen interregional handel mellom alle EU-land Egenskaper: Alle virkninger er spesifikke for hvert land, med hensyn til varestrømmer i eget land og overfor EU B: Aggregert modell Førsterunde-effektene er spesifikke for hvert land Andrerunde-effektene er like for alle EU-land Modellen er formulert og løst i et standard verktøy for optimering: Xpress-MP (Mosel)

19 I. Etablere et komplett datagrunnlag for det enkelte land hvor fiskeforedling er en egen næring
Innhente detaljerte nasjonalregnskapsdata fra Eurostat for EU15 I dette datagrunnlaget er ikke fiskeforedling en egen næring. Supplere med tallgrunnlag direkte fra de enkelt land. Dette går på to forhold: Komplettering av nasjonalregnskapsdata generelt, dvs. oppdatert til 2000, riktig format: industri- eller produkt-dimensjon. Få levert, og om nødvendig bestille oppdrag på en splitt av næringsmiddelindustri slik at fiskeforedling kan skilles ut som egen næring. Utvikle et eget opplegg for beregning av detaljerte importtall innen EU, basert på mer aggregerte oppgaver

20 II. Skille ut en egen næring for lakseforedling (av norsk laks)
Supplere med tallgrunnlag vedr. lakseforedling fra forskjellige primærkilder: SINTEF Fiskeri og havbruk og Fafo har samlet inn primærmateriale vedr. bruk og foredling av norsk laks som benyttes til å konstruere hovedtall for lakseforedling (av norsk laks): produksjon (omsetning), vare- og driftskostnader mv. Det ble laget en splitt i fiskeforedling i nasjonalregnskapstallene slik at lakseforedling framstår som en egen næring Strukturen i denne næringen vil være lik gjennomsnittet for fiskeforedling Resultatet er at næringsmiddelproduksjon i tallgrunnlaget fra Eurostat er splittet i tre deler: a) Lakseforedling (norsk laks), b) Fiskeforedling ellers og c) Annen næringsmiddelindustri

21 Datastruktur for hvert land

22 Varestrømmer i den flernasjonale modellen for EU

23 Aggregert modell for EU

24 Betydningen av norsk laks for verdiskaping og arbeidsplasser i EU

25 Modellformulering