Mulighetene for en videreutdanning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Advertisements

U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Mestring og forebygging av depresjon
Nåværende programmer - avsluttes 2005 Mental helse (26 mill kr) Helse og samfunn (22 mill kr) Helsetjeneste og -økonomi (17 mill kr) Pasientnær klinisk.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
FELLESORGANISASJONEN Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette. Yrkesfaglig konferanse for vernepleierne Trondheim
Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse Radisson Royal Garden Trondheim 16-17/9 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Høgskolen i Bergen Over 70 ulike studietilbud Yrkesrettede utdanninger til og med masternivå Utdanninger som er etterspurt i samfunnet.
Diabetes - utbredelse og utfordringer
Sykehuset Innlandets satsingsområde
Likeverdige tjenester – tilpassede tjenester Pasient- og brukarombodet Pasient- og brukarombodet i Hordaland Rune J. Skjælaaen.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Helsesenteret for papirløse migranter Innlegg konferanse ved daglig leder Celine Blom.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Videreutdanning i supported employment Målrettet og systematisk oppfølging til arbeidsgiver og arbeidssøker Videreutdanningen tilbys av Høgskolen i.
ICF i undervisning og forskning.
Aldring brukergruppe – hva kan det innebære for kompetansesentrenes
Masterutdanning - synspedagogikk
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Idedugnader med en rekke frivillige organisasjoner, ungdomsorganisasjoner, faggrupper og profesjoner En egen idedugnad om kvinnehelse Utstrakt samarbeid.
Sykepleiefaget i utvikling – eHelse i sykepleierutdanningen
- rolle- retning og påvirkning Kari E. Bugge Fagsjef
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Utfordringer i forhold til kompetanse Gjøvik kommune tjenesteområde Helse og omsorg.
Videreutdanning i PPT Videreutdanning for ansatte Lederutdanning.
Dobbeltkompetanse i psykologi - hva ønsker vi fra prosjektet?
Student ved UiAs lærerutdanninger 14. november 2013 Rådgiver Connie Goul.
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Reformtider Arne Flaat Sykehusdirektør, Helse Nord-Trøndelag.
Fysisk aktivitet legger ikke bare liv til årene,
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Etter- og videreutdanning i kommunehelsetjenesten
HÅNDTERING AV SYKEMELDTE
Hvordan møter kommunene samhandlingsreformen?
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
Pressefrokost Litteraturhuset 30. juni Camilla Stoltenberg
Lærerutdanning ved Universitetet i Agder
Levekår og helse i Bergen
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
NASJONALT SENTER FOR MAT, HELSE OG FYSISK AKTIVITET.
NTNU Kompetanse i skolen KOMPiS Dag Atle Lysne Faglig leder.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Innpassing av videreutdanning i mastergrad Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Universitets og høgskolerådet Gyrd Thrane, UiT Norges Arktiske Universitet.
Omsorgsteknologi ved HiB
Folkehelseinstituttet som støttespiller for kommuner og fylkeskommuner innen helseovervåking – hva tilbys? Else-Karin Grøholt Avdelingsdirektør Folkehelseinstituttet.
Innføring i Kunnskapsbasert praksis og litt om studieoppgave 2 Klasse C og D 13.november 2013 Anett Kolstad og Kari Dahl.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Samfunnskunnskap Emne 4: Helse. Hva er god helse? Jeg er frisk Jer er ikke syk Fysisk eller psykisk Jeg har det bra Jeg trives Jeg sover godt Jeg spiser.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Lærerutdanninger i endring Kristian Andersen, studieleder GLU Ingvild Ruhaven, studieleder 8-13 Rådgiversamling åpen dag, 16. mars 2016.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
Velkommen til konferansen Fysisk aktivitet – fremtidens legemiddel Folkehelseprogrammet i NFR, Sosial- og helsedirektoratet, Norges idrettshøgskole, Den.
1 ANGST OG DEPRESJON BLANDT ELDRE I DEN GENERELLE BEFOLKNING. Fjernundervisning alderspsykiatri Overlege Eystein Stordal.
Primærhelsetjenesten i et fremtidsperspektiv Anette Mjelde, avdelingsdirektør Psykisk helse og rus Lillestrøm 3. desember.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Helse og utdanning FSTL Høstmøte Trondheim, 17. oktober 2016 Hilde Grimstad Prodekan, professor Det medisinske fakultet NTNU.
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Styrevedtak sak 2011/3533, 29/6-11.
Hva kan vi forvente av en ny Regjering
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Endringer i masterprogrammene ved Helsam
Framtidige kompetansebehov i Sykehuset i Vestfold Fagkonferansen 2018 – Karriereveiledning HR-direktør Bente Krauss 17.oktober 2018.
Hvorfor Mastergrad i operasjonssykepleie?
Utskrift av presentasjonen:

Mulighetene for en videreutdanning Bente Hamnes Førsteamanuensis/Forsker

Hvorfor videreutdanning? Bred grunnutdanning Nye helseutfordringer Nye behandlingsformer Ny teknologi Oppgaveglidning Krav til faglig kompetanse Behov for faglig utvikling Karrieremuligheter

Dagens helseutfordringer Flere lever med kroniske lidelser som følge av økt levealder. Gjennomsnittlig levealder øker med et år hvert 5. år. Det er et økende antall livsstilssykdommer som hjerte/karsykdom, overvekt, kreft, KOLS og diabetes type 2 En fjerdedel av den voksne befolkning har en psykisk lidelse, hyppigst angst, depresjon og rusrelaterte problemer. 30% av voksne har kroniske smerter, hyppigst ved lav inntekt og kort utdanning. (St. Meld. 34 (2012-2013)

Dagens helseutfordringer 46% av sykefraværet og nesten halvparten av uførepensjoner er knyttet til diagnosegruppen muskel/skjelettplager. (St. Meld. 34 (2012-2013) Antall mennesker over 67 år vil vokse fra 614.000 i 2008 til 1,6 millioner i 2060. Nå er det 5 yrkesaktive pr pensjonist, om 30 år er det ca. 2,5. (Prop. 90 L (2010-2011)

Årsaker til helseproblemer I flg NCD-strategien for de fire store sykdommene kreft, diabetes, KOLS og hjerte-karsykdom viser forskning en tydelig sammenheng mellom levekår og helse. Levealderen har økt mest hos de med høy utdanning og høy inntekt. Utslagsgivende årsaker til helseproblemer er særlig røykevaner, kosthold, overvekt og fysisk inaktivitet. (NCD-strategi, 2013-2017)

En helsetjeneste i kontinuerlig forandring Nye behandlingsmetoder Ny teknologi Diagnostisering, behandling Internettbaserte løsninger Simulering Økt brukermedvirkning – tilgang til egen journal Økte krav til egeninnsats Kontinuerlig effektivisering

Oppgaveglidning Begrensede ressurser skaper forskyvning i hvem som gjør hva For få leger, mer avansert undersøkelse og behandling, krav til effektivitet/produksjon Sykepleiere erstatter leger Hjelpepleiere erstatter sykepleiere

Krav til kompetanse Kunnskapsbasert praksis KONTEKST Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning

Ønske om faglig utvikling Ser pasientenes behov, kommer til kort Samfunnets forventninger har endret seg Høgskoler og universiteter utvider tilbudene Det er legitimt å ha en karriereplan Mulighet for spennende jobber Slippe turnusarbeid Økt lønn

Etterutdanning Videreutdanning Etterutdanning – ajourføring og kompetanseheving innenfor samme område, ikke poenggivende Videreutdanning ved høgskoler og universiteter Gir tellende studiepoeng Videreutdanninger i sykepleie Videreutdanninger i helsefag Andre relevante videreutdanninger som veiledning, motiverende intervju, livsstyrketrening, ledelse, jus, pedagogikk

Videreutdanninger 5-90 stp Kan være på heltid eller deltid Praksisnære utdanninger som gir økt kompetanse og ferdigheter innenfor et allerede kjent område Tidligere utdanning i revmatologisk sykepleie ved HiB Utdanninger som er relatert til eget fagområde Hverdagsrehabilitering Omsorgsteknologi Andre relevante utdanninger Veiledning, pedagogikk, jus, teknologi

Masterutdanning Master i sykepleie Sykepleievitenskap Helsefag Diakonova (helsesøster, hjemmesykepleie) Master i klinisk sykepleie Nord, Bergen Master i avansert klinisk sykepleie NTNU, Høgskolen i SØ Sykepleievitenskap Oslo Helsefag

Masterutdanning Opptakskrav: bachelor og to års praksis. Med relevant videreutdanning er det mulig å bli tatt opp på studiets siste del, ett år på heltid eller to år på deltid. Kan gi spesialisering i allmennsykepleie Informasjon om utdanninger: https://utdanning.no

Arbeidsgivers tilrettelegging: Permisjon med lønn på studiedager og i forbindelse med eksamener Reiseutgifter Studieavgift Litteratur Muligheter til annen støtte: FSR lokalt, FSR nasjonalt, NSF, ulike fond og legater

Utviklingen tar ikke slutt…. Vil du være med så heng på …..