Ny folkehelselov – behov for nye spørsmål i KOSTRA? Tone P. Torgersen

To nye helselover fra 1.1.2012 Helse Sykdom Folkehelsearbeidet: Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten i kommunene: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven Helse- og omsorgstjenesteloven Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Stat, fylkeskommune, kommune generelt Samhandlingsreformen dreier seg også om at det er bedre å forebygge fremfor å bare reparere, og det er bedre å iverksette tiltak tidlig enn sent. Denne figuren viser forholdet mellom de to lovene ut i fra et tjenesteperspektiv og et folkehelseperspektiv. Den grunnleggende forskjell når det gjelder forebyggende helsetjenester og folkehelsearbeid dreier seg om utgangspunktet for er tiltak. Dersom tiltak er rettet mot enkeltindivider ut i fra identifiserte forhold ved det enkeltindividet som grunnlag for forebyggende tiltak, for eksempel høyt blodtrykk, overvekt mv. vil tiltaket som regel være forebyggende helsetjenester. Dette innebærer at tiltak overfor risikogrupper eller individer, som er identifisert gjennom kliniske vurderinger, for eksempel gjennom legekontakt, faller utenfor begrepet folkehelsearbeid, mens tiltak mot hele befolkningen eller sub-grupper innen befolkningen, basert på vurdering av påvirkningsfaktorer, anses derimot som folkehelsearbeid. Frisklivstilbud med utgangspunkt i for eksempel henvisning fra lege er ikke folkehelsearbeid etter lovene, men forebyggende helsetjenester. - Forebyggende helsetjenester - Forebygging i tjenestene - Bidrag i folkehelsearbeid - behandling, avtalesystem mellom sykehus og kommuner, tilbud om ØH mm Helse Sykdom 2 2

Det systematiske folkehelsearbeidet Oversikt §5 Planstrategi §6 første ledd Fastsette mål i plan § 6 andre ledd §§ 4 og 7 Tiltak Evaluering §§ 30 og 5 Kommunens krav etter loven er bygget opp som en styringssirkel, tilpasset plan- og bygningsloven : Først oversikt, så vurdere hva dette innebærer av planbehov, så planlegging, iverksetting av tiltak vurdering av tiltak før ny oversikt basert på resultater og erfaringer i tillegg til ny oppdatert data og vurderinger. Denne sirkelen følger kommunens plansyklus på 4 år. 3 Folkehelseloven 3

Følge med på etterlevelse av folkehelseloven Utvikle et opplegg for at staten kan følge med (oppdrag fra HOD) Opplegget bør også ha direkte nytte for kommunenivået (benchmarking-tenkning) Nye spørsmål i KOSTRA?

Mulige tema - gruppering Oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer Forankring av helse i planer etter plan- og bygningsloven Ressurser i folkehelsearbeidet Organisering av folkehelsearbeidet Miljørettet helsevern