Miljøseminar for akvakulturnæringa Miljøpåverknad av lusemidlar Miljøseminar for akvakulturnæringa Florø 8. feb. 2017 Kristin Sæther

Kunnskapsstatus Prosjektgruppe (Akvaplan-niva): Sammenstilling av eksisterende kunnskap om lusemidler og miljøpåvirkning Dokumentert og publisert av forskningsmiljø Ikke påstander, synsing, politiske føringer Prosjektgruppe (Akvaplan-niva): Kristin Sæther, Gro Harlaug Refseth, Gjermund Bahr, Kjetil Sagerup Bidrag fra HI, NIVA, IRIS Referansegruppe: Brit Uglem Blomsø (Sjømat Norge), Jan Henrik Sandberg (Norges fiskarlag), Stian Lernes (Norske Sjømatbedrifters Landsforening) Prosjektet er finansiert av : Ansvarlig fra FHF: Eirik Sigstadstø og Kjell Maroni

Oversikt lusemidler Lusemiddel er ikke lusemiddel… Klassifisering Virkestoff Handelsnavn BADEMIDLER Pyretroider Cis-Cypermetrin Betamax Deltametrin Alpha Max Organiske fosforforbindelser Azametifos Salmosan Azasure Hydrogenperoksid (H2O2)   Hydrogenperoksid FÔRMIDLER Avermektiner Emamektin benzoat Slice Kitinhemmere Diflubenzuron Releeze Teflubenzuron Ektobann Lusemiddel er ikke lusemiddel… Middel til badebehandling og som gis gjennom fôr Pyretroider: insektsmidler Organiske fosforforbindelser: fettløselig nervegift. Rask virkning på skadeinsekter på planter som bladlus – uten å skade planten. H2O2: blekemiddel for hår og tenner, desinfeksjon, fjerne sopp på føtter og fiskeegg. Avermektin/slice: mot ormer, insekter og ektoparasitter I landbruk Flubenzuroner: plantevernmiddel -> stor mengde info om virkemekanismer på arter på landjorda og I ferskvann. Mindre på marine arter og enda mindre på norske marine arter

Kunnskap fra laboratorium Mest kunnskap om akutte effekter – mindre om langtidseffekter Andre arter enn lakselus kan påvirkes av lusemiddel Effekter kan oppstå på konsentrasjoner under, ved og over behandlingskonsentrasjon Påvirkning varierer mellom ulike livsstadier og ulike lusemiddel Generelt er krepsdyr mest sensitive Flest studier på krepsdyr Akutte effekter: Utsetter dyr for kjemikalier og ser på overlevelse. Ser hvor mye og hvor lenge de tåler Vanlig mål er LC50

Kunnskap fra felt I felt spres lusemidler avhengig av type lusemiddel og lokale forhold En finner igjen rester av lusemidler i miljøet Vanskelig å relatere effekter i laboratoriet til effekter i felt (kontrollerer ikke dyrene). Feltundersøkelse fra Skottland 5 år (1999-2004) Bruk av Excis (cypermetrin), Salmosan (azametifos), H2O2, Slice (emamektin benzoat) Undersøkt flora og fauna i strandsone og i sublittoralsonen, alger, sedimenter, zooplankton, fytoplankton Ikke påvist sammenheng mellom bruk av lusemidler og endring i sammensetning av arter eller endring i bestander Bademidler spres og fortynnes horisontalt og vertikalt fra utslippspunkt Fôrmiddel vil kunne finnes igjen i miljøet under merd gjennom fôrspill og faeces Skottland: se om en kunne måle endringer i sammensetning og antall arter relatert til lusebehandling

Oppsummering i egen folder Dokumenterte akutte effekter i laboratorium på ulike arter Lite informasjon om eventuelle sub-letale effekter Dødelighet oppstår både under og ved behandlingskonsentrasjon Krepsdyr mest sensitiv Ikke påvist sammenheng mellom lusemidler og effekt i felt Kort

Miljørisiko ved bruk av hydrogenperoksid Prosjektsamarbeid mellom Akvaplan-niva og Havforskningsinstituttet Prosjektgruppe: APN: Gro H. Refseth, Kristin Sæther, Magnus Drivdal, Ole A. Nøst, Lionel Camus HI: Ole Samuelsen, Ann-Lisbeth Agnalt Referansegruppe: Bjørn Munro Jenssen (NTNU), Even Jørgensen (UIT) Anders Goksøyr (UIB) Representanter fra finansiør: Kjell Maroni og Eirik Sigstadstø Arbeidet er finansiert av :

Tilnærming Modellere konsentrasjoner i miljøet (PEC) etter et gitt utslipp av hydrogenperoksid fra en norsk oppdrettslokalitet (bruke FVCOM modell) Definere konsentrasjoner som ikke er skadelige (NEC) for norske arter (bruke DEBtox modell) Områder der PEC overskrider NEC = områder der det er risiko for miljøeffekt av hydrogenperoksid PEC/NEC = metode som brukes for vurdering av miljørisiko i andre industrier, bl.a. olje EU anbefaler denne metoden for risikovurdering

Hvordan finne grenseverdier for effekt (NEC) Laboratorieforsøk på dødelighet APN: Rognkjeks, Dypvannsreke, Kråkebolle, Kongsnegl HI: Torskeegg (4 dager), Raudåte (voksen og kopepoditt V) Brokke (2015): strandreke og tangmysid Økotoksmodellering (DEBtox) finne NEC basert på overlevelsesdata Vær kort

Verdier fra DEBtox Art NEC (mg/L) LC50 (mg/L) LC50 (t) ƍLC50 (mg/L) Rognkjeks 128 167 24   Dypvannsreke 23 37 Kråkebolle ** 10-100 Kongsnegl * Torskeegg 147 342 Raudåte (voksen) 35 1 9 Raudåte (kopepoditt stadie V) 173 43 Strandreke 98 117 Tangmysid 60 238 Ikke gå gjennom hva som ligger til grunn og hvordan. NEC = konsentrasjon som ikke gir effekt på dødelighet LC50 = konsentrasjon hvor 50% dør etter gitt tid Raudåte mest sensitiv – rognkjeks og torskeegg minst sensitiv Laveste NEC = 10 – vi har brukt denne.

Eksempel på enkeltutslipp fra merd (x) Eksempel på enkeltutslipp. Viser konsentrasjoner over 10 mg/l Det går fort (ikke i nærheten av 24 t) – borte etter 3 t og 12 min

Sannsynlighet for påvirkning av konsentrasjoner over 10 mg/L og 100 mg/L Viser utslipp med ulike forhold. Områder som kan bli påvirket av konsentrasjoner > 10 og > 100 mg/l Her strømsterk lokalitet. Strømsvak: annet bilde Felles: sannsynlighet for påvirkning er størst ved merd (utslippspunkt) Synking kan skje når vannmassene er homogene. Dette vil oftest skje i vinterhalvåret. Konsentrasjonen kan da synke til bunnen i løpet av få minutter. Dette medfører fortynning – jo dypere jo større fortynning. Eksempel fra AQK: synking etter 8 minutter til 60 m ga fortynning til 43 % av utgangskonsentrasjon.

Tid for å nå effekt beregnet fra DEBtox   T (h) ved 50 mg/l 100 mg/l 150 mg/l 200 mg/l 250 mg/l 300 mg/l Rognkjeks - 16,0 8,5 6,0 4,6 Dypvannsreke 3,2 1,4 0,9 0,6 0,5 0,4 Torskeegg 81,5 27,7 18,5 14,0 Strandreke 15,3 5,9 3,7 Tangmysid 30,1 11,7 7,6 5,7 4,5 Når begynner en å få effekt ved ulike konsentrasjoner? I filmen som ble vist: ikke konsentrasjoner tilstede lenge nok til å gi dødelige effekter på disse artene. Andre lokaliteter / tilfeller kan svak strøm og vind gi konsentrasjoner på et sted lenge nok til å få effekt på sensitive arter. Det forutsetter at dyret er tilstede i det samme området på det samme tidspunktet Er da H2O2 utslipp ufarlig eller farlig??

Akseptkriterier for utslipp av lusemidler?? Hva er akseptabelt utslipp fra oppdrett? Og hva er uakseptabelt? 1 død reke? 10 døde reker? 1 % av en bestand? 10 % av en bestand? Er enkelte arter viktigere enn andre? Er enkelte områder viktigere enn andre? All næringsvirksomhet har et fotavtrykk i miljøet. Hva er akseptabelt avtrykk? Det bør etableres akseptkriterier for oppdrett - I samarbeid mellom myndigheter, forvaltning, forskere og næring Påvirkning ved utslippspunktet er ikke overraskende. Men det kan virke som deler av media er overrasket? Noen i salen vil synes dette er som forventet og ikke vanskelig å akseptere. Andre vil kanskje mene det er uakseptabelt å ha en risiko for påvirkning? Næringa trenger å få klare kjøreregler/ rammer for hva som er akseptabelt Henvis til oljeindustrien: Som oljeindustrien gjorde i sin tid, som bidro til å legitimere driften videre og som sikret vekst og utvikling. Vi bygger veier og aksepterer påvirkning på miljøet der vi bygger fordi vi vurderer at påvirkningen ikke er for stor i forhold til nytten. I fiskerinæringen aksepterer vi at det fiskes en andel av den totale mengden torsk og reke.

Oppsummering Konsentrasjoner over NEC vil være tilstede i miljøet etter utslipp Det er høyest konsentrasjon ved merd, men fortynning og spredning skjer raskt Spredning og fortynning avhenger av lokale strøm- og vindforhold Hydrogenperoksid spres i hovedsak i de øverste lag av vannmassene i sommerhalvåret. Når vannmassene er godt blandet kan blandingen synke til bunnen i løpet av minutter. Vi forventer ikke effekt etter utslipp for rognkjeks, torskeegg, strandreke eller tangmysid Raudåte er den mest sensitive arten (spesielt voksen) vi har testet. Det er risiko for dødelighet på raudåte ved utslippssted på utslippstidspunkt. Omfang av påvirkning avhenger av strøm- og vindforhold, og på om raudåta befinner seg i dypet eller i overflatevannet. For middels sensitive arter kan effekt oppstå ved uheldige forhold kombinasjon av konsentrasjoner tilstede i et tidsrom som kan gi effekt samtidig som den sensitive arten er tilstede på dette punktet. Det må etableres akseptkriterier

Takk for oppmerksomheten!