Bedre helsetjeneste inn- bedre helse ut

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Advertisements

Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Rapport fra fire dialogkonferanser Psykisk helsevern for voksne Stjørdal 13. mai 2009.
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
AAa /ØKS/Lillehammer Erfaringskonferansen 2008 Noen tanker og refleksjoner på slutten av en flott konferanse.
LAR samhandling kommune og spesialisthelsetjeneste
Rusmestringsenheter: Hvorfor – For hvem – Hva – Hvordan
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Lansert 13. mars 2012
Seksjon for fengselspsykiatri
SØRLANDSMODELLEN.
Tilbudet i Helseregion Vest
Depresjon og rusmiddelproblemer
AD/HD hos innsatte – fengselshelsetjenestens rolle AD/HD-konferansen mai Avd.sykepleier Turid Espegren.
Haugaland og Karmøy Distriktspsykiatriske Senter (DPS)
BERGEN FENGSEL.
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken Bærum
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
IPS Molde Individual Placement and Support
Innlegg psykiskhelse- og rusnettverk v/Johanne M. Benitez Nilsen.
Vestmo Behandlingssenter Rusakutt – For hvem og hvordan?
Møt våren i Geiranger … Ambulante tjenester – samhandling rundt pasienten – roller og modeller – forventninger Voksenpsykiatrisk avdeling Helse Sunnmøre.
Modernisering av det faglige tilbudet - krever økt samhandling Trude Grønlund, klinikksjef Psykisk Helse og Rus- klinikken.
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
HÅNDTERING AV SYKEMELDTE
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Soning som helsebringende tiltak Avdelingsdirektør Jon Hilmar Iversen Bergen 13. mai 2008.
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Ken Hagen Olsen Psykologspesialist
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
ROP: Erfaringer fra Lovisenberg DPS
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Raskere tilbake Lovisenberg DPS
Kristiansand kommune Bosetting ved løslatelse. Status per i dag Lite fokus på bosetting ved løslatelse Mye fokus på bostedsløshet.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
Hvorfor SEPREP/FACT I BYDEL GAMLE OSLO Sundvolden
Tilregnelighetsutvalget- konsekvenser for Kriminalomsorgen
Perspektiver på bruk av kompetanse i ACT-arbeid Amund Aakerholt, Korus -Øst 1AAa, Korus Øst / Trondheim
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør.
HJELP MEG – DET HASTER! Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS.
Habiliteringstjenesten for Voksne, HAVO. Psykologspesialist Åse K. Rio, ambulant team HAVO.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Til deg som er henvist og fått tilbud ved Allmenn psykiatrisk poliklinikk, Nydalen DPS Behandling Når utredningen konkluderer med at det foreligger en.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Status i implementeringsarbeidet
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Samhandling mellom kriminalomsorgen, NAV og kommune
Hovedmomenter i forslagene til tiltak:
Randi Rosenqvist Er helselovene blitt en sovepute for myndighetenes omsorgsplikt overfor de svakeste? Randi Rosenqvist.
Hvordan være en god lege for dem som er fratatt friheten?
Oppfølging av regionale planer PH og TSB
Målgruppa til tenesta. Mennesker med utviklingshemming over 18 år med alvorlege atferdsproblem og psykiske lidingar. Vaksne med diagnoser innafor autismespekterforstyrringar.
Målgruppa til tenesta. Mennesker med utviklingshemming over 18 år med alvorlege atferdsproblem og psykiske lidingar. Vaksne med diagnoser innafor autismespekterforstyrringar.
Flexible Assertive Community Treatment
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Helse- og sosialkomiteen 28. februar 2008
Styringsmål 2018 Litt om ventetider og avvisning
Nasjonal rusmestringskonferanse
Selvmord; Risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Utskrift av presentasjonen:

Bedre helsetjeneste inn- bedre helse ut Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no

Fengselsinnsatte skal ha samme helsehjelp som resten av befolkningen Men fengselsinnsatte har andre helseproblemer enn størsteparten av befolkningen. Derfor må vi ha helsetjeneste tilpasset målgruppen, selv om den da blir noe ulik det som er vanlig

Fengselsinnsatte 73 % har personlighetsforstyrrelser, mot normalbefolkningen ca 10% Men de har også mer angst, depresjon, psykose, rus og adferdsforstyrrelser enn den vanlige befolkningen (Cramer 2014) Og psykisk utviklingshemming (Søndenå 2009)

Distriktspsykiatriske sentra (DPS) Har liten kompetanse i behandling av personlighetsforstyrrelser eller behandling av andre tilstander hvor behandlingen blir komplisert med tilstedeværende personlighetsforstyrrelse Har kanskje ikke veldig lyst til å behandle fengselsinnsatte, det er mye annen nød Det er heller ikke sikkert at disse lar seg behandle

Vi bør likevel tilby innsatte kvalifisert helsehjelp For å dempe symptomer og lidelse fremkommet under soning For å initiere behandling som kan fortsette etter soning For å fortsette nødvendig behandling iverksatt før soning eller under sykehusinnleggelse For å gi innsikt som kan redusere fremtidig kriminalitet

Fengselspsykiatri som satsningsområde Alle fengsler må ha avtale med et DPS, DPS må møte i fengselet (organiserte team) Nyetablert kurs i fengselspsykiatri De tre regionale sikkerhetsavdelinger/SIFER må utbygges for fengselspsykiatri som områdefunksjon Behandling av pas i de store fengslene Veilede terapeuter fra andre fengsler Utvikle kompetanse i behandling av pasienter med ulike adferdsforstyrrelser Utvikle kunnskap om hvilke pasienter som ikke bør behandles. Forske, undervise

Fengselspsykiatri som spisskompetanse, ikke særomsorg Forholde seg terapeutisk til personer som søker hjelp og som (også) har alvorlige personlighetsforstyrrelser. Dette gjør terapeutisk intervensjon betydelig mer komplisert enn det man erfarer ved de fleste pasienter som henvender seg til det psykisk helsevern. Forebygge, diagnostisere og behandle psykiske lidelser i fengsel

Utrede seksualovergripere og gi ulike, helhetlige terapeutiske tilbud Behandle pasienter som selv innser at de har et sinne/voldsproblem og tilnærme seg pasienter som kanskje kan forsår dette. Vurdere LAR behandling og annen rusproblematikk

Vurdere innsatte som av ulike grunner er isolert Vurdere innsatte som av ulike grunner er isolert. Veilede fengsler om hvordan unngå isolasjonsskader. Være aktivt pågående ved innleggelser i psykiatrien. Nevropsykologisk, nevrologisk og genetisk utredninger av personer med atferdsproblemer som er vanskelig å diagnostisere.

Utredning og behandling av psykisk utviklingshemmede og initiere kontakt med hjemmekommunen for å få etablert hjelpetiltak ved løslatelse. Veilede fengselet i hvordan håndtere disse ressurssvake innsatte (”hjemmebesøk”). Fengselsinnsatte har også krav på service fra den lokale voksenhabiliteringstjenesten, og et poliklinisk psykiatrisk team bør kunne koordinere denne helsetjenesten sammen med allmennhelsetjenesten

Planlegge oppfølging ved løslatelse, ansvarsgruppemøter, (kontakt med ACT-Team, FACT-team osv) Ha forståelse for de rammer fengselsinnsatte lever under, samarbeide konstruktivt men også kritisk med kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgen… …har også et ansvar for å forebygge, for å få diagnostisert og behandlet psykiske lidelser hos innsatte, men det er et annet foredrag…