Undervisnings- og vurderingsformer Undervisnings- og vurderingsformer. Pedagogiske konsekvenser av Kvalitetsreformen. Forskningsrådets konferanse, Oslo-22.09.06 Professor dr.philos. Arild Raaheim Institutt for utdanning og helse Universitetet i Bergen

KR – utgangspunkt - forventninger Studenten i fokus Bedre utnyttelse av studieåret Tettere oppfølging av den enkelte Studentaktive undervisningsformer Jevnlige tilbakemeldinger Forpliktende avtaler om studieløp Økt læringsutbytte og kvalitet i studiene

Hva har skjedd? Ansatte bruker langt mer tid enn tidligere på: Skriftlig tilbakemelding til studentene Veiledning Eksamensarbeid Forelesningen holder framdeles stand

KR har medført store endringer i eksamensarbeidet Flere mindre prøver underveis i studiet Mappevurdering kombinert med en større avsluttende eksamen Mappevurdering i stedet for en større, avsluttende eksamen Prosjektoppgaver (gjerne i kombinasjon med en større, avsluttende eksamen) Mao: studentene skriver mer/prøves hyppigere

Studentene sier (SSB-2005): Får skriftlig tilbakemelding (fortrinnsvis på individuelle oppgaver – 6 av 10) Muntlig tilbakemelding (1 av 2) Mengden obligatorisk undervisning er passe (7 av 10) At de (i stor grad) har tilstrekkelig tid til å arbeide med studiene (1 av 2) At de i liten grad Leser faglitteratur som ikke er pensum Løser oppgaver som ikke er obligatoriske Stiller spørsmål i undervisningen Kommer forberedt til undervisningen

Sammenlignet med 1998 finner vi at: Mindre tid brukes på studiene (3 timer i snitt) Tilstedeværelsen ved studiestedet har gått ned Studentene er mindre kjent med lærerne ved faget/studiet Studentene er mindre kjent med sine medstudenter

Studentene svarer: At de først og fremst leser: For å huske pensum For å forstå sammenhengen mellom ulike deler av pensum Men i mindre grad leser kritisk og vurderende

Noen kjønnsforskjeller: Menn svarer oftere enn kvinner at de: leser faglitteratur som ikke er pensum løser oppgaver som ikke er obligatoriske møter uforberedt til undervisningen Men: kvinner gjør det bedre på eksamen og produserer flere studiepoeng enn menn.* *Hele 2005 under ett. Tall fra NSD

Og hva kan vi konkludere med? Nye vurderingsformer er innført – studentene skriver mer og får mer tilbakemelding – strykprosenten går ned Disse vurderingsformene kommer på toppen av tradisjonell eksamen (og praktiseres ulikt) Studentene gjør det de blir bedt om, men tilbringer mindre tid ved lærestedet En paradoksal effekt: studentenes arbeidsinnsats reguleres av obligatoriske oppgaver, som fører til at de bruker mindre tid på annet fagstoff og på studiene totalt sett, men som samtidig skaper en (periodevis) følelse av stor arbeidsbelastning.

Et par spørsmål: Hvordan påvirker de endringene som er innført studentenes forventninger til egen rolle som student? Hvordan sikre kvalitet (og unngå reversering) i tiden som kommer?

Noen innspill Viktig å tenke helhetlig – hva vil vi at studentene skal kunne og hvordan bør vi tilrettelegge læringsmiljøet – for å unngå en situasjon hvor vi passiviserer studentene (kurs-planlegging) Viktig med en viss nøkternhet – ”studentaktivisering” kan fort bli til ”system- og ’lærer’aktivisering” Mer obligatoriske prøver/undervisning er trolig ikke veien å gå Studiefinansiering en viktig side ved studiekvalitet Studenten som ressurs ennå langt på vei uutnyttet Heltidsstudenten – hvor viktig er hun?

Undervisnings- og vurderingsformer Undervisnings- og vurderingsformer. Pedagogiske konsekvenser av Kvalitetsreformen. DEL – II Professor dr.philos. Arild Raaheim Institutt for utdanning og helse Universitetet i Bergen

Klart mer enn tidligere Klart mindre enn tidligere Tabell 1. Sammenlignet med tiden før KR, hvor mye tid bruker du på følgende aktiviteter? Antall svar i parentes. Klart mer enn tidligere Klart mindre enn tidligere Univ. Høgsk. Totalt Skriftlig tilbakemelding til studentene 68 77 71 (682) 2 2 (17) Veiledning 60 79 66 (643) 3 2 (20) Eksamensarbeid 64 53 61 (591) 4 8 6 (54) Seminarunderv. 47 24 40 (364) 9 5 (48) Forelesninger 16 10 14 (134) 12 35 19 (186)

Tabell 2. Endringer i eksamensordning. Har Kvalitetsreformen medført endringer i eksamensordninger ved det studieprogrammet du vanligvis underviser på? Universitet Høgskoler Totalt Ja, store endringer 33 30 32 Ja, middels store endringer 37 42 39 Nei, små endringer 21 22 Nei, ingen endringer 9 6 8 100 (1284) 100 (723) 101 (2007)

(Antall svar i parentes). Tabell 3. Hvilke forhold har endret seg mest når det gjelder eksamens-ordning. (Antall svar i parentes). Universitet Høgskoler Totalt Flere mindre prøver underveis i studiet 36 24 32 (365) Mappevurdering i stedet for en større, avsluttende eksamen 13 19 15 (239) Mappevurdering kombinert med en større avsluttende eksamen 16 28 21 (239) Prosjektoppgaver kombinert med en større, avsluttende eksamen 10 9 9 (108) Prosjektoppgaver i stedet for en større avsluttende eksamen 4 4 (48) Færre større prøver 5 7 (83) Diverse annet 12 11 12 (131) Sum 100 100 (1151) Ikke svart 20 17 19 (266)

Tabell 4. Fikk du forrige semester …? (SSB, 2005). Prosent Alle Menn Kvinner Muntlig tilbakemelding på individuelle oppgaver 48 Skriftlig tilbakemelding på individuelle oppgaver 63 66 61 Muntlig tilbakemelding på gruppeoppgaver 47 Skriftlig tilbakemelding på gruppeoppgaver 45 49 43

Tabell 5. Fornøydhet med mengden obligatorisk undervisning og oppgaveinnlevering, 2005 (SSB). Prosent Alle Menn Kvinner For stor 17 15 18 Passe 71 73 69 For liten 11 12

Alle Menn Kvinner I stor grad 55 63 50 I noen grad 30 25 33 Tabell 6. Tilstrekkelig tid til å arbeide med studiene på egenhand, 2005 (SSB). Prosent Alle Menn Kvinner I stor grad 55 63 50 I noen grad 30 25 33 I liten grad 15 12 17

Tabell 7. Timer brukt på studiene. Sammenligning mellom 1998 og 2005. (SSB, 2005). Timer per uke. Organisert undervisning Selvstudie Frivillige studier/kollokvier Total 1998 16 15 3 34 2005 13 2 31

Tabell 8. Tilstedeværelse ved studiested. Sammenligning mellom 1998 og 2005. (SSB, 2005). Prosent. Hver dag 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Sjeldnere enn hver uke 1998 56 29 8 7 2005 41 34 11 14

Tabell 9. Studenter som minst en gang i uken gjør følgende: (SSB, 2005). Prosent. Leser faglitt. som ikke er pensum Løser oppg. som ikke er obligatoriske Stiller spørsmål i undervisningen Kommer uforberedt til undervisningen Menn 35 22 36 41 Kvinner 24 14 34 29 Totalt 28 17

Tabell 10. Karakterfordeling der studentene var aktiv på eksamenstidspunktet. Hele 2005. Prosent. Kilde: NSD. A B C D E F Menn 11.1 24.2 27.0 15.1 11.6 11.0 Kvinner 10.7 27.7 30.5 15.6 7.4 8.1 A+B C D+E F Menn 35.3 27.0 26.7 11.0 Kvinner 38.4 30.5 23.0 8.1

Overhode ikke blitt kjent Tabell 11. I hvilken grad har studentene blitt kjent med noen av lærerne ved faget/studiet? Sammenligning mellom 1998 og 2005. (SSB, 2005). Prosent. Godt kjent Litt kjent Nesten ikke kjent Overhode ikke blitt kjent 1998 27.3 40.2 19.8 12.8 2005 19.1 44.6 23.1 13.1

Tabell 12. Andelen menn og kvinner som svarer at studiet ”i svært stor grad” gir: Menn Kvinner Studiet gir nyttig faktakunnskap 36.2 39.4 Studiet gir gode studievaner 7.1 8.6 Studiet gir god forståelse av egen og andres kultur 10.7 15.0 Studiet gir evne til å tolerere andres meninger 17.3 22.5 Studiet gir kunnskap og ferdigheter som kreves i arbeidslivet 28.2 25.8

Andelen menn og kvinner som sier at de er ”helt enig” på spørsmål knyttet til egen studiemåte: