JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2015) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP)

Dagens temaer Regulering av finansielle systemer Formål og hensyn Finansiell stabilitet og finansielle kriser Effektive og velfungerende markeder Særtrekk i finansmarkedsretten Presentasjon av ulike vanlige regeltyper

Formål og hensyn Utgangspunkt – rask repetisjon fra forrige gang: viktige funksjoner ved det finansielle system Den samfunnsmessige betydningen av at det finansielle system kan utføre de forutsatte funksjoner på en god måte Risikofaktorer som kan true det finansielle systems funksjonsmåte og evne til å løse disse oppgavene

Det finansielle systems funksjoner (repetisjon) Et velfungerende finansielt system bidrar til effektiv allokering av ressurser: Kanalisere sparemidler til investeringer Håndtere og omfordele risiko Overvåke investeringene Betalingsformidling Skape likviditet

Reguleringsbehovet

Reguleringsbehovet Hva begrunner reguleringsbehovet, og ikke minst den store mengden av regulering? Overordnede synspunkter: «The traditional rationale for financial services and markets regulation is the correction of market failures related to asymmetric information and to externalities, notably systemic risk, in order to support market efficiency and efficient resource allocation.» (Moloney, Oxford handbook of regulation, 2010)

Rasjonalet for regulering - utgangspunkt Bygger på økonomisk teori Bygger på bestemte oppfatninger av hvordan markedene fungerer - tar utgangspunkt i en frikonkurranse modell Bygger på at markedene selv vil gi en effektiv ressursallokering uten myndighetenes inngripen, så lenge grunnleggende rettslige rammer er ivaretatt.

Rasjonalet for regulering - markedssvikt Unntaket er når det foreligger markedssvikt (markedsimperfeksjoner) Markedssvikt (øk. fagterm) – en tilstand der markedskreftene ikke gir den beste bruken av ressursene i et samfunn Selv ikke der markedssvikt foreligger er regulering i nødvendigvis på sin plass: Tvil om treffsikkerhet, tilpasninger, økte kostnader

Markedssvikt i finansmarkedskontekst Informasjonsasymmetrier Prinsipal-/agentproblemer Eksternaliteter (særlig systemrisiko) Konkurransemessige forhold

Overordnede målsettinger Finansiell stabilitet Effektive og velfungerende markeder Vekselvirkning

Andre viktige hensyn Tillit er avgjørende Forbrukerbeskyttelse og investorbeskyttelse Representasjonshypotesen Hensynet til konkurranse Integrasjon av de europeiske finansmarkedene Betydningen av annen lovgivning

Nærmere om finansiell stabilitet Mest synlig i reguleringen av finansinstitusjoner, særlig banker Hva menes med finansiell stabilitet? «Formålet med loven er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at banker og finansinstitusjoner virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust nok til å motta innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte.» (Finansieringsvirksomhetsloven § 1-1)

Finansiell stabilitet (forts) Fravær av krise? Finansielle kriser og deres ringvirkninger

Finansiell stabilitet (forts) Hvilke risikofaktorer kan true finansiell stabilitet? Bl.a.: For stor risikotaking (asymmetriske incentivordninger) Soliditetssvikt Tillitssvikt (bankrun, likviditetsskvis) Systemrisiko (avhengighet mellom finansinstitusjoner, oppbygging av risiko på systemnivå)

Finansiell stabilitet (forts) Regulatoriske virkemidler Forebyggende og krisehåndtering Forebyggende: Kapitalkrav Regler som begrenser risikotaking Innskuddssikring Tilførsel av likviditet Krisehåndtering Regler om bankenes sikringsfond, egne regler ved betalings- og soliditetsvansker, offentlig administrasjon,

Finansiell stabilitet (forts) Viktige institusjoner Norges Bank Finanstilsynet ECB EBA (European Banking Authority (EU)) ESRB (European Systemic Risk Board) FSB (Financial Stability Board (G 20))

Velfungerende markeder Særlig synlig i børs- og verdipapirretten Verdipapirhandelloven § 1-1 Lovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter. Børsloven § 1 Lovens formål er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter. Verdipapirregisterloven § 1-1 Lovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv registrering av finansielle instrumenter (…)

Velfungerende markeder (forts) Tillit til markedsfunksjonene og markedsaktørene er avgjørende Hva menes med effektiv? Hvilke risikofaktorer kan true markedenes funksjonsmåte? Bl.a.: Asymmetrisk informasjon Prinsipal-/agentproblemer (interessekonflikter) Atferdsrisiko (moral hazard) Systemrisiko, bl.a. ved oppgjør og gjennomføring av handler

Velfungerende markeder (forts) Regulatoriske virkemidler Regler om investorbeskyttelse Krav til god forretningsskikk Krav til markedsplassens innretning, integritet og nøytralitet Regler som øker og utjevner informasjon og hindrer misbruk av informasjon Krav til oppgjør, clearing og soliditet

Velfungerende markeder (forts) Viktige institusjoner Finanstilsynet Oslo Børs ESMA (Europeans Securities and Markets Authority (EU)) IOSCO

Særtrekk i finansmarkedsretten

Generelt: Skille mellom finans- og verdipapirområdet Detaljerte regler – på ulike nivåer og fastsatt av ulike regulerende myndigheter og standardsettere Innslag av selvregulering Få rettsavgjørelser Hyppige endringer Stor internasjonal påvirkning Teknologidrevet «Dialektisk prosess» (Knutsen)

Regelverksarbeid etter krisen Helt kort nevnes – kommer tilbake til dette senere – finanskrisen 2007 har medført en rekke endringer, både når det gjelder regler og institusjoner. Også nye tanker om grunnleggende reguleringsfilosofi.

Krav om tillatelse Krav om myndighetenes tillatelse (konsesjon) Krav for å starte virksomhet Myndighetene kan kontrollere at alle vilkår for oppstart og drift er oppfylt Finnes også krav om tillatelse for andre disposisjoner, avhending, sammenslåing, kjøp og salg. (Oppfyller vilkår samt konkurranse.) Gir mulighet til å stille vilkår I hovedsak EU-harmoniserte regler

Eksempel - konsesjonskrav Finansieringsvirksomhetsloven (finvl.) § 3-3: Finansieringsforetak kan ikke drive virksomhet uten tillatelse av Kongen. Dette gjelder ikke foretak som nevnt i § 1-4 annet ledd. Finansieringsforetak må ha særskilt tillatelse av Kongen for å drive virksomhet som kredittforetak (jf. § 1-5 nr. 1).

Organisering Krav til organisering: Konkrete, lovbestemte krav til selskapsform eller spesielle foretaksorganer. Skjønnsmessige krav – for eksempel betryggende rutiner.

Eksempel 1 - organisasjonskrav Finvl. § 3-2. Selskapsform, organisasjon m.v. Finansieringsforetak kan ikke uten samtykke av Kongen organiseres på annen måte enn som aksjeselskap, allmennaksjeselskap, selveiende institusjon (stiftelse) eller samvirkeforetak av låntakere. Som vilkår for tillatelsen kan Kongen stille krav til foretakets organisasjon.

Eksempel 2 - organisasjonskrav Vphl. § 9-11. Organisering av virksomheten (1)Verdipapirforetak skal innrette sin virksomhet slik at foretaket: 1. har tilstrekkelige og betryggende retningslinjer og rutiner som skal sikre etterlevelse av foretakets forpliktelser etter lov og forskrifter,

Krav til aksjonærene Krav til aksjonærene: Eksempel: Krav om egnethet Tidligere eierbegrensningsregler Endret ved EØS-tilpasning Eksempel: Vphl: § 9-10. Aksjeeierstruktur 1) Eier av betydelig eierandel i verdipapirforetak skal være egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.

Regler om kapitalforhold Formål – sikre soliditet Kapitaldekning (finvl. § 2-9a) Minste startkapital (vphl. § 9-13, finvl. § 3-5, fbl. § 5) Likviditet (finvl. § 2-17)

Regler om risikotaking Regler som begrenser risikotaking og sørger for risikospredning Regler om høyeste engasjement med enkeltkunder (vphl. § 2-10) Regler som begrenser adgang til plassering i bestemte formuesgoder (fbl. § 24)

Virksomhetsbegrensningsregler Regler som begrenser hva slags aktiviteter en institusjon kan drive med. «Naturlig», jf. vphl. § 10-2, finvl. § 3-16, børsloven § 23. Fremmer soliditet, sørger for tilstrekkelig kompetanse og fokus og sørger for uavhengighet fra andre næringsinteresser

Regler om konsernforhold Regler om konsernforhold og konsolidering (finvl. kapittel 2a): Hvilke selskaper kan inngå i finanskonsern Hvordan skal konsernet organiseres Forholdet mellom konsernselskaper (transaksjoner og konsolidering) Hensynene bak reglene: Som virksomhetsbegrensningsreglene Sikkerhet og soliditet Konkurransemessige hensyn Tilsynsmessige hensyn

Uavhengighet, habilitet og interessekonflikter Krav til tillitsmenn og tjenestemenn Viktig av hensyn til kundenes tillit til foretaket

Regler som øker informasjonsnivået Særlig viktig i verdipapirretten Rettidig og korrekt informasjon til markedet en forutsetning for korrekt prisdannelse og for investorenes investeringsbeslutninger Regler om informasjon bl.a. i prospektreglene, regler om informasjonsforpliktelser for utstedere av noterte verdipapirer, flaggereglene (vphl) Informasjonsgivning om produkter og tjenester

Regler om institusjoner i krise Sikringsordninger og regler om krisehåndtering (banksikringsloven) Håndtering av situasjoner med betalingsvansker og soliditetsproblemer for finansinstitusjoner Offentlig administrasjon Må ses i sammenheng med andre tiltak som kan iverksettes i krisesituasjoner. Norges Banks rolle

Tilsyn Finanstilsynet Norges Bank Regulerte markeder

Neste gang EØS-retten på finansmarkedsområdet Som forberedelse (hovedlitteratur): Innføring i finansmarkedsrett kapittel 5 Mads Andenæs og Iris H-Y Chiu: Financial Stability and Legal Integration in Financial Regulation (se pensumlisten) Tilleggslitteratur: Mads Andenæs: Harmonising and Regulating financial markets (se pensumlisten) Valgfritt (ikke pensum) NOU 2011:1 kapittel 9.3