Regionalt miljøprogram Margrete Nøkleby

Oppstart av RMP Hedmark og Hordaland pilotfylke i 2004 Målsetting: målrettevirkemidlene innen kulturlandskap og forurensning Ulike utfordringer, ulike behov. Noen føringer ble gitt. Bla skulle tilskudd til brattlendet bruk avvikles…… Vi innførte ny ordning for husdyrgjødsel i 2004 (vassdrag/ luft)

RMP har vært gjennom flere rulleringer Mål: sikre at det tas generelle miljøhensyn i all jordbruksproduksjon over hele landet, og inneholder nasjonale prioriteringer og virkemidler for jordbrukets miljøinnsats. Regionalt miljøprogram skal ivareta særlige miljøhensyn i de ulike fylkene og regionene. Behov for å stramme opp litt. Mye kreative ordninger. Avgrensninger, måleenheter, målretting Forurensningsordninger, varierende , krav om bruk av 4 erosjonsklasser. Krav om bruk av menyer

Generelle rammer for de regionale miljøprogrammene: Regionalt miljøprogram skal bygge videre på målene i Nasjonalt miljøprogram. Regionalt miljøprogram skal gi en bedre synliggjøring av miljøutfordringene på regionalt nivå, og gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket i Hedmark utover det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Alle som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket (aktive jordbruksforetak) kan søke om RMP-tilskudd Foretaket skal ha miljøplan trinn 1. Nedslagsfeltet for de regionale miljøtilskuddene følger fylkesgrensene, og søknad skal sendes kommunen der driftssenteret ligger. Aktuelle tiltak skal sortere under ett av følgende miljøtemaer: kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og kulturminner, friluftsliv og tilgjengelighet, avrenning til vassdrag, plantevernmidler eller utslipp til luft. Tiltak i RMP skal stedfestes, med dokumentasjon i kart som legges ved alle søknader.

Partssammensatt arbeidsgruppe foreslo: Samordne enkelte regionale beitetilskudd med nasjonale beitetilskudd og samordne tilskudd til bevaringsverdige storferaser med regionale tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser slik at det etableres nasjonale ordninger. Avvikle regionale tilskudd til lett høstharving, tilskudd til utsatt omlegging av eng, tilskudd til jorarbeidingstiltak på areal i lavere erosjonsklasser innen nedbørsfelt der vassdraget ikke er sårbart og tilskudd til stubb i områder med jordtap. Evaluere AK-tilskuddet med sikte på å få bedre kunnskap om miljøeffekten av ordningen. Vurdere muligheten for å samordne regionale tilskudd til bratt areal med AK-tilskuddet. Vurdere virkemidler for bedre utnyttelse av næringsressurser/helhetlige løsninger for utslipp til luft og vann. For tilskudd og satsinger der både KLD og LMD gir støtte, forslår arbeidsgruppen å avvikle tilskudd til fredete bygninger, slå sammen Verdensarvsatsingen og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, samt å jobbe videre med å samordne søknadsprosesser.

Hva er problemet? Er et smart å fjerne en ordning som både er positiv for vannkvalitet og klima? I Hedmark er det ikke prioritert vassdrag. Kan det evt legges inn i en prioritering? 90 % av arealet det gis tilskudd for er i Hedmark i klasse 1 og 2 og vi bruker 15 mill på dette (18 mill totalt)

Vann: Mjøsa som resipient

Klima: Karbontap ved åkerdyrking Årsak: Lange perioder uten vekst Jordarbeiding – okygentilgang – økt nedbryting

Karboninnhold i mineraljord Bestemt av to hovedfaktorer: Tilførsel av organisk materiale Planterester (røtter og overjordiske deler) Organisk gjødsel og jordforbedringsmidler (husdyrgjødsel, avløpsslam, kompost) Omsetning og nedbryting av organisk materiale Innhold av organisk materiale Planteslag og plantedel – røtter bidrar mer enn overjordiske deler Lufttilgang/jordarbeiding Temperatur

Tiltak for å øke karbonbinding på mineraljord Stubbåker – ingen jordarbeiding om høsten Redusert lufttilgang Lavere jordtemperatur Økt fotosyntese (ugras og spillkorn) Antatt CO2-binding: 100-200 kg/dekar og år Fangvekst Økt fotosyntese Antatt N-binding: 1,5-2,5 kg/dekar og år Antatt reduksjon i lystgassutslipp: 9-15 kg CO2-ekvivalenter Antatt CO2-binding: 50-100 kg/dekar og år Overgang til gras Økt fotosyntese og redusert nedbryting Antatt CO2-binding: 200-300 kg/dekar og år

Effekt på karboninnhold i jord Humus-innhold Netto karbonbinding: størst de første årene avtar etter hvert er null ved ny likevekt Tiltak nødvendig for å opprettholde karboninnholdet Stubb Fangvekst Gras Tid

Hva nå? Mange gode miljøargumenter for å for å beholde tilskudd i klasse 1 og 2 Prioritering av ulike vassdrag? Nivå? Systemet blir komplisert om det deles på lavere nivå enn kommune. Fordeling av tilskuddsmidler korn/ husdyr Nye mer effektive ordninger? Hva?