Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark

Presentasjon om: "Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark"— Utskrift av presentasjonen:

1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark 2013-2017
v/ Haavard Elstrand Erik Ilseng Kristin Ø. Bryhn Fredrik Haug FMLA Hedmark

2 FYLKESMANNEN I HEDMARK
Kystskogbruket vs Innlandsskogbruket Avvirkningsvolum: Rosa område = brunt område Hedmarksskogbruket er stort!

3 Ny Landbruks- og matmelding - Meldingas 4 overordnede mål
FYLKESMANNEN I HEDMARK Ny Landbruks- og matmelding - Meldingas 4 overordnede mål Matsikkerhet Økt matproduksjon; Trygg mat og fullverdig kosthold; Videreutvikle Norge som matnasjon Landbruk over hele landet Sikre bruk av landbruksarealer; Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer. Økt verdiskaping Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter; Gode kompetansemiljø Bærekraftig landbruk Beskytte arealressursene; Produksjon av miljøgoder; Sikre naturmangfold; Klima; Redusere forurensning

4 Økt matproduksjon i Norge - hovedmålet
FYLKESMANNEN I HEDMARK Økt matproduksjon i Norge - hovedmålet ”Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet” Produksjonsmålet: ”Regjeringen vil, innenfor de gitt handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturlig grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholde om lag på dagens nivå” Dvs. en økning i norsk matproduksjon med 20 % frem til 2030 Meldingens viktigste budskap og et ambisiøst mål! Bruke ressursene over hele landet Mest mulig basert på norske ressurser som grovfôr og beite Jordvern og utnytte knappe kornarealer på en bærekraftig måte Bedre produktivitet nødvendig (FoU, kompetanse, agronomi og driftsledelse)

5 Verdiskapingsrapporten
FYLKESMANNEN I HEDMARK Verdiskapingsrapporten Formål Bidra til å øke kunnskapen om utviklingen, verdiskapningen og sysselsettingen i og med utgangspunkt i landbruket i Hedmark Prosjektansvarlig og prosjekteier Utført av NILF og Østlandsforskning på oppdrag av Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Hedmark Oppbygning: Omfatter jord, skog og tilleggsnæringer parallelt og likeverdig Tar for seg hele verdikjeden for jord og skog, inkl. foredl.industri Avgrenset til foredlingsvirksomheter avhengig av en innenlandsk/lokal råvareforsyning. Ringvirkningseffekter beregnet for sysselsetting (ikke for verdiskaping) Alle tall er brutt ned på kommune-, region- og fylkesnivå.

6 Direkte og indirekte sysselsetting av landbruket i Hedmark
Primær- ledd Till.- næring Relatert foredl.-industri Forretn. messige tjenest. og underv.-ning Eksport-rettet maskin- industri Offent- lig sektor Sum Jordbruk Direkte virkning 4 074 1 885 283 20 97 6 359 - ringvirkninger 1 488 40 1 281 73 10 42 2 934 - sum virkninger 5 562 3 166 357 30 139 9 293 Skogbruk 1 147 1 997 45 57 39 3 285 255 1 007 12 21 17 1 351 1 402 3 004 56 78 4 636 Landbruk 5 221 3 882 328 77 136 9 644 1 742 80 2 289 85 58 4 285 6 963 6 171 413 107 194 13 929 I første rad i hver bolk står antall sysselsatte i direkte berørt aktivitet. Foruten primærleddet består dette av tilleggsnæringer til primærleddet, industri som foredler råstoff fra primærleddet, et forsiktig anslag på sysselsatte innen forretningsmessig tjenesteyting og undervisning som er i Hedmark pga. et sterkt landbruk i regionen, et forsiktig anslag på sysselsatte innen landbruksbasert, eksportrettet industri og til slutt sysselsatte innen offentlig sektor som er spesialisert innen det å arbeide med landbruk og landbruksrelatert virksomhet. I andre rad står tall for avledede ringvirkninger i øvrige næringer eller bedrifter som ikke er telt med i rad 1. Tredje rad er summen av første og andre rad. Tabellen gir grunnlag for følgende konklusjoner om betydningen av landbruk i Hedmark i 2010: 4074 sysselsatte i primærleddet i jordbruk i Hedmark gir grunnlag for til sammen 9293 sysselsatte i Hedmark (inkl. sysselsatte i jordbruket) og en sysselsettingsmultiplikator på 2,3 (9293/4074). 1147 sysselsatte i primærleddet innen skogbruket i Hedmark gir grunnlag for til sammen 4636 sysselsatte i Hedmark (inkl. sysselsatte i skogbruket) og en sysselsettingsmultiplikator på 4,0 (4636/1147). 5221 sysselsatte i primærleddet i det jord- og skogbruket i Hedmark gir grunnlag for til sammen sysselsatte i Hedmark (inkl. sysselsatte primærleddet) og en sysselsettingsmultiplikator på 2,7 (13929/5221). De totalt sysselsatte utgjør drøye 16 prosent av alle sysselsatte (85412) i Hedmark i 2010.

7 Primærnæring og landbruksbasert industri sin andel av kommunenes estimerte verdiskaping i 2010
Gj.snitt Hedmark: 11 % Mer enn 20 % av verdiskapingen: Alvdal, Rendalen, Våler, Ringsaker, Sør-Odal og Grue Mer enn 10 % i samtlige kommuner unntatt Hamar, Elverum, Kongsvinger og Nord-Odal

8 Ny Melding – Nye og store muligheter
FYLKESMANNEN I HEDMARK Ny Melding – Nye og store muligheter Sentrale ambisjoner i ny Melding: Økt produksjon i jordbruket Økt aktivitet i skogbruket Verdikjede Tydeligere distriktsprofil Rekruttering/kompetanse Hedmark er/har: Størst på jordareal (10 %) Størst på skogbruk (20% av areal, 25 % av avvirkning); stort potensial En sterk foredlingsindustri; God kompetanse og aktivitet i verdikjeden Et solid ”Fjellandbruk” 6 læresteder (Jønsberg, Storsteigen, Sønsterud, Vea, Evenstad, Blæstad) Hedmark er et tyngdepunkt som kan videreutvikles Hedmark har bønder med relativt sett stor framtidstro Ny Melding treffer Hedmark godt!

9 Hovedutfordringer for Hedmarkslandbruket
FYLKESMANNEN I HEDMARK Hovedutfordringer for Hedmarkslandbruket Jordbruket Fornyelse av driftsapparatet Svak lønnsomhet i mange produksjoner Marginalisering i enkelte områder Gjengroing/arealer ute av drift Rekruttering og kompetanse Rovvilt Skogbruket: Utnytte produksjonsmulighetene Utvikle infrastruktur og et effektivt transportsystem Avsetning/videreforedling/ økt bruk av tre Rekruttering og kompetanse

10 Regionalt bygdeutviklingsprogram (1)
FYLKESMANNEN I HEDMARK Regionalt bygdeutviklingsprogram (1) Formål: Skal bidra til å styrke og samordne det regionale nærings- og miljøarbeidet på landbruks- og matområdet, og bidra til økt mobilisering av lokale ressurser og til å bygge opp under den lokale vekstkraften”. Skal inneholde; ”regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet i sektoren”.

11 Regionalt Bygdeutviklingsprogram (2)
FYLKESMANNEN I HEDMARK Regionalt Bygdeutviklingsprogram (2) Regionalplan/Fylkesplan landbruk? Skog- og trestrategi Innlandet Nasjonale føringer: Skal bidra til å styrke og samordne regionalt nærings- og miljøarbeid Synergier mellom programområdene (næring og miljø) skal synliggjøres / tas ut Strategiene skal forankres i det regionale partnerskapet (FM, FK, faglag og IN) Politisk forankring ønskelig Fylkesmannen skal lede utviklingsarbeidet Ferdig til 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Regionalt Nærings- utviklings- Program (RNP) Regionalt Miljø Program (RMP) Regionalt Skog og Klima program (RSK)

12 "Hedmarkslandbruket - vekst og verdier for alle!"
RBU HOVEDMÅL ”Hedmark skal ha et livskraftig og attraktivt landbruk som bidrar til vekst og utvikling i hele fylket” RNP PROGRAMMÅL ”Matproduksjonen i Hedmark skal øke med minst 20 % innen 2030” ”Flere lønnsomme bedrifter innen bygdenæringer” RMP PROGRAMMÅL ”Redusere forurensningen fra landbruket og samtidig fremme produksjon gjennom god agronomi” "Opprettholde et variert og åpent kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og bruk av ressursgrunnlaget” RSK ”Gjennom et aktivt og bærekraftig skogbruk bidra til økt produksjon, verdiskaping og positiv klimagevinst ” VISJON "Hedmarkslandbruket - vekst og verdier for alle!"

13 Hovedstrategier for å nå målene
Satse på det tradisjonelle landbruket og den aktive bonden Opprettholde og øke volumproduksjonen Styrke og utvikle flere lønnsomme bygdenæringer Stimulere til investeringslyst, kompetanseheving og rekruttering Aktivt, variert og bærekraftig landbruk i hele fylket

14 Del 1 Regionalt næringsprogram
Regionalt næringsprogram skal reflektere nasjonale føringer og understøtte hovedmål i RBU. Tydeliggjøre regionale valg og prioriteringer for Hedmark. Legger i hovedsak føringer for bruken av de bedriftsrettede BU-midlene i Hedmark. (IN) BU-midlene er i forhold til tidligere styrket med overføring av sentrale BU-midler til reiseliv, mat og bioenergi. (Ca. 30 mill. tilskudd + 77 mill. rentestøtte) MÅL ”Matproduksjonen i Hedmark skal øke med minst 20 % innen 2030” ”Flere lønnsomme bedrifter innen bygdenæringer”

15 Bevilgningen til bedriftsrettede tiltak er fordelt slik:
75 % til tradisjonelt landbruk 25 % til bygdenæringer Produksjonsprioritering (gjelder for hele fylket) 1. Grovforbaserte husdyrproduksjoner. Mjølk, storfekjøtt, sau og geit. - Herunder også gjødsellager og driftsbygninger til aktiv setring. - Økologisk produksjon. 2. Produksjon av korn, potet, grønnsaker, frukt og bær, samt grasproduksjon for salg. - Herunder også fellestiltak for flere eiendommer i form av mottakskapasitet, tørke, lager, pakking etc., når det er manglende kapasitet i regionen. 3. Kraftforkrevende produksjoner (gris og fjørfe). 4. Andre søknader

16 Fordeling av midler til tradisjonelt jordbruk på regioner
Fokusområder på fylkesnivå 15 % Glåmdalen 17 % Hedmarken 26 % Sør-Østerdal 12 % Nord-Østerdal 30 % Satsinger bygdenæringer Landbruksbasert reiseliv og opplevelser Lokal mat Inn på tunet Bioenergi Bruk av tre (Nyskapende og innovative prosjekter)

17 Del 2 Regionalt miljøprogram
Skal understøtte målene i RBU og bidra til å løse regionale miljøutfordringer. Legger føringer for bruken av midler til ”Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark” Program og tiltak er utformet på bakgrunn av miljøutfordringer og innspill fra regionene. Økonomisk ramme 2012: 43,3 mill I samsvar med den nye Landbruks- og matmeldinga er programmet gitt et forsterket klimaformål, og er ytterligere målrettet mot miljøutfordringer i regionene. MÅL ”Redusere forurensningen fra landbruket og samtidig fremme produksjon gjennom god agronomi” "Opprettholde et variert og åpent kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og bruk av ressursgrunnlaget”

18 Miljøsatsingen i jordbruket – en helhetlig satsing på flere nivåer
Gårdsnivå – Miljøplan. Et verktøy for den enkelte gårdbruker til å planlegge og gjennomføre miljøtiltak på gården. Miljøplan trinn 1 er et krav for å kunne motta tilskudd gjennom RMP. Kommunenivå – Hver kommune utarbeider en flerårig tiltaksstrategi for forvaltningen av Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Fylkesnivå – Regionalt miljøprogram (RMP). I RMP er miljøutfordringene i fylket vurdert, beskrevet og innsatsområder er prioritert. Tiltak målrettes gjennom Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark. I tillegg forvalter Fylkesmannen ulike beiteordninger. Nasjonalt nivå - Nasjonalt miljøprogram gir de overordnede føringene for virkemiddelbruken på miljøområdet. Viktige nasjonale ordninger som Areal- og kulturlandskapstilskudd, Tilskudd til økologisk landbruk og Tilskudd til dyr på beite inngår. Miljøplan Kommunale tiltaksstrategier (SMIL) Regionalt miljøprogram (RMP) Nasjonalt miljøprogram

19 FORURENSNING OG KLIMA MÅL: Redusere forurensningen fra jordbruket og samtidig fremme produksjon gjennom god agronomi. Miljøområder Tiltak Redusere erosjon og avrenning til vassdrag Tilskudd til endret jordarbeiding Tilskudd til grasdekte vannveier og vegetasjonssoner Tilskudd til vedlikehold av fangdammer NY Redusere faren for utlekking av plantevernmidler til vann og vassdrag Tilskudd til ugrasharving Redusere klimagassutslipp til luft Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

20  KULTURLANDSKAP MÅL: Opprettholde et variert og åpent kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og bruk av ressursgrunnlaget. Miljøområder Tiltak Begrense gjengroing i utmark og legge til rette for rasjonell utnytting av utmarksbeite Tilskudd til drift av beitelag Ivareta et mangfold av landbrukets genetiske ressurser Tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser NY Ivareta og synliggjøre landbrukets kulturminner og kulturmiljøer Tilskudd til setring Tilskudd til skjøtsel av setervoller og seterlandskap Tilskudd til automatisk freda kulturminner

21 Del 3 Regionalt skog- og klimaprogram
Regionalt skog og klimaprogram (RSK) er en oppfølging av den nasjonale landbrukspolitikken og et delprogram i Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU). Programmet er forankret i Strategi for skog og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 – 2016, vedtatt av de to fylkesting i desember 2012, og med status av regionalplan. Regionalt skog- og klimaprogram består av retningslinjer for bruk av midler til skogbruksplanlegging med miljøregistrering, tilskudd til skogveier, prinsipper for fordeling av nærings- og miljøtiltak i skogbruket til kommunene og fylkesinntrukne rentemidler. På bakgrunn av at programmet i stor grad er en videreføring av allerede gjeldende strategier og retningslinjer vil eventuelle innspill til programmet i all hovedsak tas med til neste rullering. MÅL ””Gjennom et aktivt og bærekreftig skogbruk bidra til økt produksjon, verdiskaping og positiv klimagevinst”

22 Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering
Nye prosjekter igangsettes i samarbeid mellom kommunene og Fylkesmannen Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere skogbruksplanlegging som et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting av skog- og utmarksressursene på kort og lang sikt, og slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Tilskudd til skogsveger Infrastruktur, herunder skogsveger, er et prioritert område i strategien for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland. Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra regionale og lokale prioriteringer blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) Kommunene lager tiltaksstrategier og budsjett som behandles og godkjennes av Fylkesmannen. For 2012 utgjør NMSK-midlene i Hedmark ca 12 mill. kr. Midlene fordeles etter objektive (60 %) og subjektive (40 %) kriterier. Kommunene prioriterer hvilke områder som skal gis tilskudd, og størrelsen på tilskuddet avhengig av tildelte midler. Tilskuddsatsen varierer mellom 20 og 40 %. Ungskogpleie og markberedning har tradisjonelt vært høyt prioritert. Rentemidler Renter av innestående skogfond fordeles etter en nøkkel fastsatt av LMD. En andel (16 %) avsettes til Fylkesmannen (fylkesinntrukne midler) og forvaltes herfra. Disponibelt beløp for varierer med rentesats og innestående beløp på skogfond. Midlene brukes til administrasjon av ordningen, informasjon, veiledning og opplæring, tilskudd til organisasjoner/institusjoner, prosjekter etter søknad og andre formål. Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering Omfatter utarbeiding av skogbruksplaner og ressursoversikter, samt registrering av skog- og miljøinformasjon. Bruk av tilskuddsmidler forutsetter godkjennelse fra FM om at taksten inngår i hovedplan. Tilskudd til skogsveger prioritering av søknader etter retningslinjer vedtatt 29. april 2011. Gjelder tilskudd til veg, drift i bratt terreng og drift med hest. Veger prioriteres foran tilskudd til drift i bratt terreng og drift med hest. Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) Fordelingsnøkkel for den objektive tildelingen er: 20 % etter skogareal 20 % etter antall skogeiendommer 60 % etter gjennomsnitts virkesomsetning siste 5 år Investeringene er konjunkturavhengige, og varierer også som en følge av både offentlige og private strategier og satsingsområder Rentemidler Utgjorde i 2011 ca. 1,3 mill. kr Kommunene har også en lokal del av rentemidlene (34 %), andelslag 30 %, LMD 20 % Innestående skogfond i Hedmark var 227,4 mill. kr Skogfondsmidlene rulleres i løpet av 2 år