Forberedende samtaler

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Kari Pape Den gode assistenten
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Individuell Plan Palliasjon
Psykiske helsetjenester, etikk og tvang – foreløpige erfaringer fra en intervensjonsstudie med refleksjonsgrupper Reidar Pedersen Marit Helene Hem Bert.
Veiledning av elever / lærlinger
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Tilpassede helsetjenester
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Om å skrive om litterære tekster
”Med hodet over vannet…”
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Ansvar Begrepet ansvarlig lege beskriver en aktiv rolle knyttet til behandling og oppfølging av pasienten, der også det juridiske aspektet ivaretas.
HTV-konferanse 5. februar 2013 Sosiale medier i helse og omsorg – veilederen Jo Cranner Seniorrådgiver NSF.
Inspirasjon, nytt, veien videre Olav Thorsen Praksiskoordinator Stavanger Universitetssykehus.
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Scandinavian Sarcoma Group
St. Olavs Hospital Avdeling for blodsykdommer
DE SISTE DAGER OG TIMER.
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Registrering av aktivitet for å sikre utførelse og dokumentasjon av tiltak.
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Udir Lokalt gitt muntlig eksamen Sist endret: Endret 20. mars 2014 Vi har presisert en formulering to steder i rundskrivet. Tidligere sto det at.
Tilsynsoppdraget Modul 4 Opplæring for tilsynspersoner.
Forsknings- og kreftsykepleier Turid Almvik Kreftsykepleier Janne Sundfær 5.oktober 2015 St. Olavs Hospital Avdeling for blodsykdommer
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Andre økt: 12 måter å elske bøker på økt er delt inn slik:  Utveksling av erfaringer og tanker gjort siden sist (15 min)  Innledning til dagens.
LANDSOMFATTENDE TILSYN 2015 TILSYN MED KOMMUNENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
”I pasientens fotspor”
Oppfølging av etterlatte
Verktøy for å kartlegge holdninger
Økt digitalisering og krav til regelverksarbeid
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Tid som gave Frivillighet
Etiske utfordringer i livets sluttfase
Hvordan møte pårørendes behov?
Erfaring fra tilsyn 2016 Tema: Pasient- og brukerrettighetsloven kap
Helsesøsterkongressen 2017
Likeverdige helsetjenester for eldre
Fagseminar for sykepleiere 11.feb. 2015
Hva er et menneske? Å tro at «menneskets hensikt er å arbeide» får andre konsekvenser for livet, enn å tenke at «menneskets hensikt er å bygge gode relasjoner»
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Hva gjør man for å få pasienten til å bli likeverdig part i sykehjem?
Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal
Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Måltidsvenn Kurs for frivillige.
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Hvordan gjøres dette i Gerica
FORBEREDELSE: Behandlingsteamet må snakke sammen:
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Utskrift av presentasjonen:

Forberedende samtaler - Felles planlegging av tiden fremover

Hva er forberedende samtaler: Planlagt samtale etter innkomstsamtalen En anledning for pasienten og pasientens pårørende til å fortelle hva de er opptatt av nå og fremover Pasientens svar og ønsker dokumenteres i pasientjournalen Inngår som et grunnlag for beslutninger knyttet til behandling og omsorg i fremtiden og i livets sluttfase Samtalens innhold og omfang tilpasses pasientens tilstand Anbefales gjennomført innen 2 mnd. etter innkomst (tidligere hvis pasienten har betydelig redusert helse) Hensikt: Medvirkning og medbestemmelse Fremme trygghet og tillit mellom pasient og helsepersonell Grunnlag for fremtidige beslutninger

«Pasienter (og pårørende) er forskjellige, har ulik livshistorie, diagnoser, sykdomsutvikling- og erfaringer, derfor vil samtalene også bli forskjellige» (fra veilederen om forberedende samtaler, SME).

Forberedelser til samtalen: Send skriftlig invitasjon hvor formålet er tydelig; sett av 45-60 minutter En som kjenner pasienten godt bør lede samtalen Deltakere: Pasient Eventuelt pårørende Primærkontakt (sykepleier, hjelpepleier, assistent) Lege Å forberede seg kan innebære å lese pasientens journal, bakgrunnsopplysningsskjema og rapport fra de siste dagene

Samtykke: Frivillig å delta Samtykkekompetente pasienter skal samtykke til at pårørende deltar i samtalen Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent skal som hovedregel samtalen gjennomføres med pårørende og pasient Pasienter med kognitiv svikt skal gis mulighet til å snakke om framtiden og om behandling

Gjennomføring av forberedende samtaler: Skap en god atmosfære Ta gjerne utgangspunkt i utfylt pasientopplysningsskjema Tilpass spørsmålene til pasientens tilstand Åpne/generelle Gi informasjon på en enkel måte Gi pasienten tid og rom for refleksjon underveis Vær var for pasientens/pårørendes reaksjoner Informer om at det er legen som tar avgjørelsene, men at det er fint å vite hva pasienten mener Hva er viktig for deg nå og i tiden framover? Vil du være med å bestemme hva du skal ha av medisinsk behandling? Har du gjort deg noen tanker om livets sluttfase og døden?

Forslag til spørsmål: Det er fint for oss som jobber her å bli bedre kjent med deg og få vite mer om hva som er viktig for deg. Hvordan har du det nå i dag? Har dere sett på invitasjonen og tenkt over spørsmålene i den? Tenker du noe på fremtiden? Er det noe du har lyst til å gjøre/ oppleve? Er det noe du håper på? Er det noe du uroer deg for? Mennesker håndterer egen sykdom ulikt. Noen foretrekker detaljert informasjon om sykdom og behandling, noen ønsker begrenset informasjon mens andre foretrekker å vite lite. Hva foretrekker du? Hvis du ikke vil ha informasjon, hvem skal vi snakke med?

Etter samtalen Dokumenter i pasientens journal Evaluering av samtalen med de ansatte som deltok Gi pasient/pårørende muligheter til oppfølgingssamtale jevnlig Spør pasient og pårørende hvordan de opplevde å snakke om disse spørsmålene Tema for refleksjon/rapport: Hvem er denne pasienten og på hvilke måter skal det som kom frem i den forberedende samtalen få konsekvenser for vår tilnærming?

Bruk veilederen om forberedende samtaler: I veilederen finner du: Forslag til invitasjon Gode spørsmål både som innledning og videre Veileder i lommeformat

Kilder Helsedirektoratet (2015) Nasjonalt Handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/palliasjon/2.kjennetegn-og- utfordringer/kommunikasjon/forberedende-kommunikasjon Senter for medisinsk etikk (2016) http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk- helsetjenesten/praksis/systematisk-etikkarbeid/acp-veileder190916.pdf