Kjøre- og hviletid Arbeidstid Meditrans AS 12 Januar 2017. Forordning (EF) nr. 561/2006 Forordning (EØF) nr. 3821/85 Direktiv 2006/22/EF ved Bjørn Knudsen

Hvem er underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelsene? Godstransport med kjøretøy eller vogntog med tillatt totalvekt over 3500 kg. Persontransport med kjøretøyer med mer enn 9 sitteplasser.

Arbeidstidsforskriften Bakgrunn: Kjøre- og hviletidsreglene dekker ikke annet arbeid enn kjøring. Transportsektoren var opprinnelig utelatt fra den europeiske reguleringen av arbeidstid. Behov for å gi felles minsteregler for at fellesmarkedet skal fungere tilstrekkelig godt Det ble innført visse regler om arbeidstid for transportsektoren. Direktiv 2002/15/EF gjorde reguleringen for sektoren komplett. Arbeidsmiljøloven har aldri fritatt transportsektoren fra arbeidstidskapitlet. Forskriften har ført til et mer fleksibelt regelverk om arbeidstid for transportsektoren. Forskriften er EØS-implementering med norsk tilpasning.

Hvem er underlagt Arbeidstidsforskriften Huskeregel: Driver bedriften transportaktiviteter som omfattes av kjøre- og hviletidsreglene? Utfører også arbeidstakeren slike transportaktiviteter? Hvis vi kan svare ja på begge disse spørsmålene, er arbeidstakeren underlagt arbeidstidsforskriften og fritatt fra arbeidmiljølovens arbeidstidskapittel. Hvis vi ikke kan svare ja på begge disse spørsmålene er arbeidstakeren underlagt arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel.

Arbeidstidsforskriften Forholdet til andre regler: Arbeidsmiljøloven: Resten av arbeidsmiljøloven gjelder alltid. Kjøre- og hviletidsreglene: Egen forrangsbestemmelse som sier at kjøre- og hviletidsreglene går foran arbeidstidsbestemmelsene ved motstrid. Kriteriet er at dette er til gunst for arbeidstakeren. Sett i sammenheng med formålsbestemmelsen betyr dette at den løsningen som gir mest hvile eller kortest arbeidstid går foran som utgangspunkt.

Generelle fritak kjøre- og hviletid De generelle fritakene er redusert og gir nå mindre rom for tvil. Disse fritakene gjelder i hele EU/ EØS-området. Aktuelle fritak for dere er: b) Kjøretøyer (eller kjøretøykombinasjoner) der høyeste tillatte hastighet ikke overstiger 40 kilometer i timen. c) Kjøretøyer som eies eller leies uten fører av de væpnede styrker, sivilforsvaret, brannvesenet og ordensmakten, når transporten skjer i forbindelse med oppgaver som disse myndighetene har ansvaret for og står under deres kontroll.

Generelle fritak d) Kjøretøyer som brukes i forbindelse med katastrofer eller redningsoperasjoner, herunder kjøretøyer som brukes til ikke-kommersiell transport i forbindelse med humanitær hjelp. f) Spesialkjøretøyer for hjelp ved bilhavari, som opererer innenfor en radius på 100 km fra stedet der de er hjemmehørende. g) Kjøretøyer som prøvekjøres i forbindelse med tekniske forbedringer, reparasjon eller vedlikehold, og nye eller ombygde kjøretøyer som ennå ikke er tatt i bruk.

Generelle fritak h) Kjøretøyer, eller kombinasjoner av kjøretøyer, der største tillatte totalvekt ikke overstiger 7,5 tonn, som brukes til godstransport av ikke-kommersiell art. i) Nyttekjøretøyer som har en historisk status i henhold til lovgivningen i den medlemsstaten der de brukes, og som brukes til person- eller godstransport av ikke-kommersiell art.

Nasjonale unntak Følgende nasjonale unntak er vedtatt i Norge: Art. 13 nr. 1 a), b), c), d), e), g), h), i), j), l), n) og p). a) Kjøretøyer som eies eller leies uten fører av offentlige myndigheter for å utføre veitransporter som ikke konkurrerer med private transportforetak. b) Kjøretøyer som brukes eller leies uten fører av landbruks-, hagebruks-, skogbruks-, oppdretts- eller fiskeriforetak til godstransport knyttet til foretakenes egen næringsvirksomhet innenfor en radius av inntil 100 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende. c) Landbruks- og skogbrukstraktorer som brukes til landbruks- eller skogbruksvirksomhet innenfor en radius av inntil 100 km fra det stedet der foretaket som eier, leier eller leaser kjøretøyet er hjemmehørende.

Nasjonale unntak d) Kjøretøyer eller kombinasjoner av kjøretøyer med en største tillatte totalvekt som ikke overstiger 7,5 tonn, som brukes til samfunnspålagte posttjenester eller til å transportere materialer, utstyr eller maskiner som føreren bruker under sitt arbeid. Disse kjøretøyene skal bare brukes innenfor en radius av 50 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende, og forutsatt at kjøring av kjøretøyet ikke er førerens hovedbeskjeftigelse.

Nasjonale unntak e) Kjøretøyer utelukkende i bruk på øyer med et areal som ikke overstiger 2 300 km2, og som ikke er forbundet med statens øvrige territorium med bro, vadested eller tunnel med adgang for motorkjøretøyer. g) Kjøretøyer som brukes til trafikkopplæring og førerprøver med sikte på å oppnå et førerkort eller eksamensbevis for faglig dyktighet, forutsatt at de ikke brukes til kommersiell gods- eller persontransport.

Nasjonale unntak Kjøretøyer som brukes i forbindelse med kloakkrensing, flomsikring, vann-, gass- og elektrisitetsforsyning, vedlikehold av og tilsyn med veier, innsamling og fjerning av husholdningsavfall, telegraf- og telefontjeneste, radio- og fjernsynskringkasting samt peiling av radio- eller fjernsynssendere eller –mottakere.

Nasjonale unntak Spesialkjøretøyer som transporterer sirkus og tivoliutstyr. Kjøretøyer som brukes til henting av melk fra gårder og tilbakelevering av melkespann eller melkeprodukter som skal brukes som fôr. Kjøretøyer som brukes til å transportere avfall fra dyr eller dyreskrotter som ikke er beregnet på konsum. p) Kjøretøyer som brukes til transport av levende dyr fra gårder til lokale markeder og omvendt, eller fra markeder til lokale slakterier.

Definisjoner En rekke nye definisjoner Pause Annet arbeid Hvil, døgnhvil, ukehvil O.s.v

Alders og kompetansekrav Kjøre- og hviletid Regler om førers alders og kompetansekrav ”overtas” av yrkessjåførdirektivet. Persontransport er ”overtatt” 10. september 2008. Godstransport er ”overtatt” 10. september 2009. Overgangsbestemmelser.

Kjøring - kjøre- og hviletid Maksimal ni timer daglig kjøretid. Kan utvides til ti timer to ganger i uka. Maksimalt 90 timer kjøretid over to uker. Maksimal ukentlig kjøretid enten: 56 timer eller kortere hvis det følger av Arbeidstidsforskriften/ direktiv 2002/15/EF.

Arbeid - Arbeidstidsforskriften Definisjon av arbeidstid: Er på arbeidsplassen sin og står til disposisjon for arbeidsgiveren (sammenlign med arbeidsmiljøloven). Hva regnes som arbeid: Kjøring Lasting og lossing Rengjøring, teknisk vedlikehold, og lignende Administrative oppgaver underveis Ventetid når det ikke er kjent på forhånd hvor lenge dette kan ventes å vare

Arbeid - Arbeidstidsforskriften Samlet arbeidstid: Samlet arbeidstid er alminnelig arbeidstid + overtid. Det er viktig å skille mellom alminnelig arbeidstid og overtid fordi: Det er grenser for når man kan jobbe overtid og hvor mye overtid man kan jobbe. Overtidsarbeid krever ekstra godtgjørelse. Overtid kan ikke planlegges over lengre perioder.

Arbeid - Arbeidstidsforskriften Alminnelig arbeidstid: Alminnelig arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Alminnelig arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager for: døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenliknbart turnusarbeid, arbeid på to skift som regelmessig drives på søn- og helgedager, og sammenliknbart turnusarbeid som regelmessig drives på søn- og helgedager, arbeid som innebærer at arbeidstakeren må arbeide minst hver tredje søndag, arbeid som hovedsakelig drives om natten.

Arbeid - Arbeidstidsforskriften Overtid: Pålagt overtid må ikke overstige 200 timer i kalenderåret. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan slutte skriftlig avtale om overtidsarbeid på inntil 400 timer i kalenderåret. Samlet daglig/ukentlig arbeidstid: Samlet arbeidstid = alminnelig arbeidstid + overtid. Samlet daglig arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. Den samlede ukentlige arbeidstiden må i gjennomsnitt ikke overstige 48 timer.

Arbeid - Arbeidstidsforskriften Ved tariffavtale i foretaket kan det gjøres skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Arbeidstid - Gjennomsnittsberegning Rammer: Gjennomsnitt; 9 t/24 timer og 40 t/7 dager Maks 10 t/24 timer 54 t/sju dager ved avtaleperiode 1 år 60 t/sju dager ved avtaleperiode 16 uker Maks seks uker i sammenheng Forutsetning – forholdsvis fast arbeidsordning slik at arbeidstakerne på forhånd kan vite hvilken arbeidstid de skal innrette seg etter IKKE meningen at alminnelig arbeidstid skal kunne forlenges fordi det er oppstått uventet arbeidspress eller av andre forbigående grunner

Arbeidstid - Gjennomsnittsberegning - overtid Tre maksimumsgrenser for alminnelig arbeidstid: Dag (10t), uke (60t), gjennomsnitt over perioden 40t Arbeid utover grensene er overtid Husk: Særlig og tidsavgrenset behov! Maks samlet arbeidstid pr. dag er 13t (10t ved arbeid i nattperioden)

Pauser - kjøre- og hviletid Minimum 45 minutters pause etter 4,5 timers kjøring. Pauser kan deles opp i minst 15 minutter (første del) og minst 30 minutter (siste del).

Pauser - Arbeidstidsforskriften Hvilepauser skal avholdes ved behov, eller etter maksimalt seks timers arbeidstid. Samlet arbeidstid mellom seks og ni timer: Minst 30 minutter. Samlet arbeidstid over ni timer: Minst 45 minutter.

Pausebrudd

Døgnhvil - kjøre- og hviletid Døgnhvil må enten være på minst 11 timer. Denne hvilen kan: Deles i 3 timer (første del) og 9 timer (siste del), eller reduseres til 9 timer. Ingen kompensasjon av redusert døgnhvil lenger. Hvilen må tas innenfor 24-timers perioden. Maks tre reduserte døgnhviler pr. uke. Minst ni timers døgnhvil ved tosjåførsdrift innenfor 30- timers perioden.

Døgnhvil - Arbeidstidsforskriften Arbeidstaker skal ha sammenhengende døgnhvil på minst 11 timer i løpet av 24 timer. Kan reduseres lik kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

Døgnhvil

Ukehvil – kjøre- og hviletid Ukehvil skal være 45 timer. Kan reduseres til 24 timer Reduksjon må kompenseres samlet, innen 3 uker og sammen med annen hvile på minst 9 timer. Ukehvil skal påbegynnes senest etter avslutningen av seks 24-timers perioder. Gjelder både person- og godstransport. Redusert ukehvil kan tas hvor som helst. Ukehvil kan ikke reduseres i to påfølgende uker.

Ukehvil - Arbeidstidsforskriften Arbeidstaker skal ha en sammenhengende ukehvil på minst 36 timer. Kan reduseres lik kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

Ferge-tog/ annet arbeid – kjøre- og hviletid Døgnhvil kan avbrytes to ganger i forbindelse med av- og påkjøring av ferje/tog. Samlet avbrudd må være maks. 1 time. Sjåføren må ha tilgang til køye. Reise til og fra kjøretøy som ikke er ”hjemme” betraktes som annet arbeid.

Annet arbeid kjøre- og hviletid All tid som en fører benytter for å kjøre et kjøretøy som faller utenfor denne forordnings virkeområde, til eller fra et kjøretøy som faller innenfor denne forordnings virkeområde, og som ikke befinner seg på førerens hjemsted eller på arbeidsstedet der føreren vanligvis er hjemmehørende, skal regnes som annet arbeid.

”Force majeure” – kjøre- og hviletid Adgang til å fravike reglene ved nødrett/force majeure, slik som ved kolonnekjøring, ulykker o.l. Gir fører rett til å kjøre frem til egnet stoppested. I disse tilfellene skal fører Ved digital fartskriver: ta utskrift og påføre utskriften årsaken til bruddet. Ved analog fartskriver: påføre årsaken til bruddet på baksiden av diagramskiva.

Plikter for transportforetak/ medkontrahent – kjøre- og hviletid Ansvar for medkontrahenter, dvs. at andre ledd i transportkjeden er ansvarlige for at transporttidsplaner er i overensstemmelse med bestemmelsene. Biler som tidligere var fritatt fra kjøre- og hviletidsbestemmelsene måtte installere fartskriver innen 1. januar 2008.

Plikter for transportforetak – kjøre- og hviletid Plikt til å laste ned, sikre og oppbevare data fra digital fartskriver. Forbud mot lønninger som utgjør en fare for trafikksikkerheten eller tilskynder til brudd på forordningen. Skal tilrettelegge arbeidet slik at reglene kan overholdes, gi nødvendige instrukser og kontrollere regelmessig. Er ansvarlig for overtredelser begått av ansatte i utlandet. Data fra digital fartskriver og sjåførkort skal lastes ned og sikres i minst 12 måneder (”omhyggelig oppbevares”).

Plikter for sjåfører – kjøre- og hviletid Pliktene i 3821/85 består. Enkelte justeringer og tillegg i forbindelse med bruk av digital fartskriver. Skal oppbevare bevis for ilagte sanksjoner. Ved flere arbeidsgivere skal de øvrige gjøres i stand til å overholde sine plikter. Tydelige regler for hva han skal gjøre ved feil o.a. på sjåførkortet. Legge inn opplysninger om annet arbeid i fartskriveren eller på diagramskiven. Medbringe sjåførkort, diagramskiver og evt. utskrifter fra inneværende dag og de foregående 28 dager.

Når skal det brukes sjåførkort? Har kjøretøyet innmontert digital fartskriver, og kjøringen er underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelsene, skal sjåføren bruke sjåførkort.

Kan det kjøres uten sjåførkort? Nei. Ingen kjøring før man har fått sjåførkort. Unntaket er dersom sjåførkortet er skadet, defekt, tapt eller stjålet. Prosedyren i Kjøre-og hviletidsforskriften § 4. SKAL følges. Sjåførkortet skal i slike tilfeller meldes tapt så raskt som mulig. Unntakskjøring kan kjøres uten kort. Fartskriveren skal da settes i ”OUT” eller ”UT” 6. skadet, defekt, tapt eller stjålet, skal innehaver anmode om nytt kort i hht 3820 art. 15 nr. 1. I slike tilfeller kan det kjøers uten kort i samsvar med 3821/85 art. 16 nr. 2 annet ledd og nr. 3. …..skal sjåføren: - Ved start skrive ut opplysninger om kjøretøyet. På denne utskriften skal sjåføren påføre sitt navn, nummer på sjåførkort eller førerkort, periodene nevnt i 3821/85 art 15 nr. 3 bokstav b, c og d og sin signatur. - Ved slutt skrive ut opplysninger knyttet til tidsperiodene registrert av fartskriveren og registrere perioder med annen arbeidstid, eller tid til rådighet og hvile som er foretatt fra utskrift ble tatt ved reisens start. På denne utskriften skal sjåføren påføre sitt navn, nummer på sjåførkort eller førerkort og sin signatur.

Sjåførkortet Sjåførkortet er personlig og skal bare brukes av eier. Informasjon som identifiserer eier/sjåfør ligger både synlig og usynlig på kortet. Dette er med på å forhindre misbruk. All informasjon om kortet blir lagret i en nasjonal database. Avtale mellom landene muliggjør kontroll av alle sjåfører/sjåførkort innen EØS-område. På sjåførkortet lagres sjåførens aktivitetsdata om kjøre- og hviletid for minst 28 dagers aktivitet. Transportforetaket skal laste ned dataene fra sjåførkortet minst hver måned i Norge. Kopi av dataene skal gis sjåfører som ønsker det.  En sjåfør kan bare inneha ett gyldig sjåførkort. Varighet/gyldighetsperiode for sjåførkortet er fem år.

Bedriftskort Blir utstedt til transportbedrifter som søker om det. Inneholder informasjon som identifiserer korteier. Gjør det mulig for ett firma å skjerme informasjon som ligger i den digitale fartskriveren for uvedkommende. Gir korteier adgang til den informasjon /data som ligger på fartsskriveren og som tilhører transportforetaket. Et transportforetak kan ha flere bedriftskort. Bedriftskortet skal ikke brukes under kjøring. Varighet/gyldighetsperiode for bedriftskortet er fem år.

Verkstedkort Utstedes til godkjente fartskriververksteder. Verkstedkortets informasjon identifiserer korteieren og kortbrukeren. Denne informasjonen legges i fartsskriveren. Kortet forutsetter bruk av en 4-sifret PIN-kode for å unngå misbruk. Kortet gir adgang til å aktivere, kalibrere og justere fartsskriveren. I tillegg til dette gir kortet muligheten til å laste ned informasjon fra skriveren. Verkstedskortet kan ikke brukes i kombinasjon med andre kort. Kortet har en varighet på 1. år.

Bruk av verkstedskort. Verkstedskortet skal kun brukes i forbindelse med kalibrering/reparasjon av den digitale fartskriveren. Prøvekjøring etter for eksempel service, er unntatt fra bestemmelsene, og skal derfor registreres under ”OUT” el. ”UT”.

Kontrollkort Utstedes til nasjonale kontrollmyndigheter. I Norge vil det si Statens Vegvesen og Politiet. Kontrollkortet inneholder informasjon om kontrollinstansen og kontrollpersonen ved hjelp av bilde og kontroll nr. Kontrollørens navn vil ikke være påført i Norge. Kontrollkortet gir adgang til de data som er lagret i fartsskriveren eller på sjåførkortene med henblikk på kontroll. Kontrollkortet kan ikke brukes i kombinasjon med verkstedskort/bedriftskort. Kontrollkortet kan ikke brukes ved kjøring. Varighet/gyldighetsperiode for kontrollkortet er fem år.

Kontroll/ Sanksjoner Tydeligere føringer om hvilke sanksjoner som skal/kan ilegges. Innføring av et såkalt ”ekstraterritorial-prinsipp”: Overtredelser begått i et annet land kan straffes i landet de avdekkes. Føreren skal utstyres med et bevis for at han har blitt straffet for en overtredelse.

Avslutning Ved senere spørsmål, kontakt: firmapost@vegvesen.no eller bjorn.knudsen@vegvesen.no Takk for oppmerksomheten.