Barnevern i kommunene NTNU 24.08.17

Livsløp Trygg oppvekst Tilknytning Sosial arv

Meldinger til barneverntjenesten 2008-2015, økning på 42% meldte saker Politi, barneverntjenesten og skolen melder mest 80% av meldingene går til undersøkelsessak

Omsorgssvikt/vanskjøtsel av barn Barnet er preget av dårlig stell og pleie Uegnet påkledning Dårlig tannstatus Ubehandlede infeksjoner Manglende oppfølging av nødvendig medisinsk behandling, avtaler med behandlere som ikke følges opp Dårlig, manglende eller feil ernæring (over/undervekt) Manglende tilsyn med barnet som resulterer i skader Store bleieutslett Omsorgspersoner med rusmisbruk Forsinket psykomotorisk utvikling Tristhet Mangel på mimikk Konsentrasjonsproblemer Ufrivillig vannlating og avføring Motorisk uro Angst Følelsesmessig ustabilitet Uvanlig fokusert på foreldrene i forhold til alder og utvikling Bortfall av tidligere ferdigheter

Mishandling av barn Skadeomfang stemmer ikke med oppgitt hendelse Endring av forklaring, ulik forklaring fra ulike personer Hendelse eller skade passer ikke med barnets utviklingsnivå Det blir angitt at barnet ikke har klaget eller vist tegn på smerte eller ubehag Oppsøker lege sent Dårlig almenntilstand uten synlige tegn på skade Barnets tidligere sykehistorie Blåmerker, rift, kutt eller arr Brannskader Bittmerker Skader på øre, nese, hals og øye Skjelettskader/brudd Hodeskader Spinalskade, bukskade Livløshetsanfall Forgiftning Munchausens syndrom by proxy

Mishandling av barn, psykisk Negative eller fiendtlige holdninger til barnet Verbale beskyldninger og/ eller trusler mot barnet Foreldrene anerkjenner ikke barnets verdi og legitimitet, er avvisende eller gir barnet et syndebukkstempel (egenskapet ift sin alder og utvikling ikke kan ha) Inadekvate forventinger til barnet som det ift alder og utvikling ikke kan fylle Ekstreme høye forventninger til barnets ytelse Barnet utsettes for skremmende eller traumatiske opplevelser Foreldrene sørger ikke for adekvat sosialisering til samfunnet Barnet isoleres/nektes sosiale erfaringer og relasjoner til jevnaldrende Låses inne Destruktiv, antisosial eller seksuelt utnyttende adferd understøttes av foreldrene Barnet straffes for noe som har en medisinsk eller naturlig forklaring Foreldrene er ikke emosjonelt tilgjengelige eller responderer ikke på barnets initiativ til kommunikasjon over tid Psykisk utilgjengelighet og ignorering av barnet fører til mangel på stimuli og interaksjon Barn som er vitne til vold i hjemmet

Tegn – psykisk mishandling av barn Angst, uro, fryktsomhet Depresjon, tilbaketrukkethet Rømming Utviklingsvansker Alkohol/stoffmisbruk Spisevansker Non-organic-failure to thrive Atferdsendringer Lav selvfølelse Symptomer på stress og/ eller posttraumatisk stress Selvskading Reduserte psykomotoriske prestasjoner

Seksuelle overgrep mot barn Små barn (0-2 år): Angst under stell og bleieskift Generelt engstelige, klamrende, sutrende og sinte Forstyrret søvnmønster Generelle tegn på mistrivsel Skriketokter og/eller panikkanfall Barn 3- 5 år: Fortelle med ord at de er utsatt for overgrep Gi uttrykk for at det er noe de ikke tør, kan eller vil snakke om Smerter i magen og/eller hodet Smerter og sårhet i underlivet Problemer med vannlating/avføring etter at de er blitt renslige Hyppige mareritt hvor barna kan bli paniske og utilgjengelige for trøst Fjerne og stirrende i perioder Fortvilelse, angst og depresjon Problemer med tannpuss Problemer med spising (oralt misbruk) Seksuell adferd uvanlig ift alder og modenhet

Seksuelle overgrep mot barn Barn 6-12 år: Gi uttrykk for at de ikke har lyst til å leve, for at de har vanskelige liv eller true med å ta livet av seg Sterk skam- og skyldfølelse Isolere seg fra andre barn Bli mimikkfattige, innadvendte og deprimerte Aggressivitet og/eller hyperaktivitet Lærevansker Bli uforutsigbare, høre stemmer, føle seg dirigert av fantasipersonligheter, leve ut personligheter Problemer knyttet til hygiene Forvirring rundt egen kjønnsrolle Seksuell adferd uvanlig ift alder og modenhet Pubertet og ungdomsår: Tidlig seksuell debut, prostitusjon/promiskuøs atferd og rusbruk Synkende skoleprestasjoner Utfordrende klesstil og oppførsel Innblanding i kriminelle aktiviteter Selvmordsfare mer uttalt Selvskading Rømming hjemmefra Forgripe seg seksuelt på jevnaldrende eller yngre barn Utvikler ulike former for spiseforstyrrelser, også overvekt Mer uttalte dissosiasjonssymptomer Angst- og tvangslidelser, depresjoner og psykoser

Helse - resiliens Særlig utsatte grupper Risiko- og beskyttelsesfaktorer Kombinasjon av ulike belastninger Konsekvenser for helse og fungering Utfordringer for hjelpesystemene

Formål og lovverk Barnevernloven – formålsparagraf, kommunal tjeneste Menneskerettighetene Involvering Barnevernproffene – Mitt Liv

Lovverk meldeplikt og opplysningsplikt Helsepersonelloven § 33.Opplysninger til barneverntjenesten. Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4- 10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger. Barneverntjenesteloven Forvaltningsloven

Hvordan meldes en bekymring til barneverntjenesten? Skriftlig bekymringsmelding fra helsepersonell Skjema, evt. vedlegg Konkrete observasjoner, uttalelser, vurderinger Tilbakemelding til melder

Saksgang i barneverntjenesten Melding - 1 uke frist for gjennomgang Undersøkelse - 3 måneders frist for gjennomføring Tiltak - Gjelder fra barnet er nyfødt til 23 år

Undersøkelse Beslutning som ikke kan påklages Plikt og rett til å gjennomføre en undersøkelse, lovbestemmelser Dokumentasjon, innsyn, partsrettigheter, involvering

Hva skjer i undersøkelsesfasen? Samtaler med foreldre og barn Livsakse Hjemmebesøk, anmeldte og uanmeldte Innhenting av opplysninger Observasjon i hjemmet og evt. barnehage/skole Tiltak (unntaksvis)

Statistikk undersøkelser 40946 nye undersøkelser 44101 avsluttede undersøkelser 40% av de avsluttede undersøkelsene endte med tiltak 82% av undersøkelsessakene ble avsluttet innen fristen (SSB 2015)

Tiltak i barneverntjenesten 4% av barn og unge i alderen 0-22 år mottar hjelp fra barneverntjenesten (53439 barn/ungdom) Av disse hadde 27% (14644 barn/ungdom) ikke mottatt hjelp fra barneverntjenesten året før 2003-2011 sterk økning i antallet barn og unge med hjelp fra barneverntjenesten på 45%, veksten har flatet ut fra 2011 Flest ungdom som mottar hjelp Barn og familier mottar ofte flere tiltak samtidig Manglende foreldreferdigheter er hyppigste årsak til tiltak

Tiltak i og utenfor hjemmet 60% av barn og unge mottar hjelpetiltak i hjemmet Råd og veiledning er det mest brukte hjelpetiltaket (besøkshjem, økonomisk hjelp og deltakelse i samarbeidsfora) 40% av barn og unge som mottar hjelp er plassert utenfor hjemmet 78% i fosterhjem 8% i institusjon 14% i egen bolig med oppfølging (27% av barn og unge med barneverntiltak)

Hjelpetiltak i barneverntjenesten Råd og veiledning, enkeltvis og i grupper Ansvars-/samarbeidsmøter Besøkshjem og fosterhjem Økonomisk bistand Foreldre og barn institusjon

Akuttarbeid og omsorgsovertakelse «vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet» 1504 barn ble akuttplassert i 2014, en nedgang på 7% fra året før. Rettsapparat / partsrettigheter/ advokat

Helse og resiliens Mye av grunnlaget for senere helse og resiliens etableres gjennom god omsorg