Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Forventninger og videre arbeid…...
Noen utfordringer for skolene
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Kroppsøvingsdidaktikk
Professor Thomas Nordahl
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
ELEVMEDVIRKNING.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Ulikheter og variasjoner
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 2. samling Grete Sevje
LP-modellen fra et rektorperspektiv
IKT som verktøy i lærerutdanningen Gevinster og utfordringer Eli Kari Høihilder Høgskolen i Vestfold KVALITETSVURDERING FOR LÆRING OG UTVIKLING Hafjell,
Velkommen til et nytt skoleår!
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Digital Mappevurdering Mattias Øhra. Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Kunnskapsfokusering og elevsentrering EKH/RE 05/06
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Eksamen i Pel. GLU Mattias Øhra og Camilla Wiig.
Norges offentlige utredninger NOU 2003: I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle ___________________________________________________________.
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
Vurdering for læring Camilla Wiig, 3.nov.2011.HIVE.
En transparent læringsøkologi. Erfaringer ved bruk av digitale mapper V/Mattias Øhra HVE-LU.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Hva nå? Avsluttende rapport fra prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold November 2003 mattias øhra Et PLUTO Prosjekt: Program for.
Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Innledning om forskning på frafall Kristoffer Halvorsrud, Kunnskapssenter for utdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Norges Musikkhøgskole,
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Status 3 LUT klasser  Lut1 Lut1  Lut2 Lut2  Lut3 Lut3 Nye LUT praksisskoler  Teigar  Borgheim  Hof.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
IKT for læring Mattias Øhra.
LUT- Praksisseminar Stavern august 2008
Om å være lærer i (lærerutdanning for) ungdomsskolen
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT
Kunnskap om dagens ungdom
PRAKSISMØTE.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
Forskjell på folk. Krav om differensiering i norsk skole
Utskrift av presentasjonen:

Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009

Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den didaktisk sterke læreren som er i stand til å tilrettelegge sin undervisning ut i fra varierte arbeidsmåter som er tilpasset den enkelte elev Utvikle den sosialt kompetente læreren som har en grunnleggende innsikt i norske ungdommers oppvekstvilkår og som er i stand til å administrerer en balanse mellom tydelig lærings/klasseledelse og inkluderende og motiverende læringsfellesskap ”Norske 15-åringer gjør det stadig dårligere på skolen, og ligger langt under OECD- gjennomsnittet i matte og naturfag. De rapporterer om mer bråk, uro og sløsing med tid enn samtlige OECD-land” (Forskning.no). Mattias Øhra 07

Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den endrings- og utviklingskompetente læreren som er i stand til å utvikle skolen og læringsfellesskapet i et komplekst samfunn Utvikle den yrkesetiske beviste læreren som er i stand til å opprette dialog med ungdom basert på profesjonsetiske prinsipper. Utvikle den læreren som ivaretar et profesjonsperspektiv, og som er i stand til å avlese ungdomskulturen og videre beherske de kulturteknikker som ungdom i dag benytter. Utvikle den læreren som aktivt trekker inn lokale institusjoner og organisasjoner i læringsfellesskapet ”Norske elever har en urealistisk selvoppfatning. De tror de er flinke, men presterer dårlig. Kan det skyldes lave krav? Elevene arbeider mye på egen hånd, og lite tid brukes på at læreren forklarer.” (Aftenposten 05) Mattias Øhra 07

Profesjonskompetansen har følgende mål: Den enkelte student skal i samarbeid med øvingslærer og faglærere kunne dokumentere forholdet mellom egne teoretiske ferdigheter og evnen til å operasjonalisere disse i samtlige praksisperioder i studiet Studenten må kunne utvikle og analysere forholdet mellom det å kunne et fag, og det og kunne lære bort faget til andre. Evnen til å kunne reflektere over forholdet mellom fag og profesjon, mellom teori og praksis, vil derfor være avgjørende. Den enkelte student skal kunne benytte IKT i undervisningen og som et sentralt verktøy for differensiering ”Vi gir like mye lekser som andre, men har langt mindre kontroll av hjemmearbeidet. I andre land blir lekser rettet, og elevene får tilbakemelding.” (Aftenposten 05) Mattias Øhra 07

Profesjonskompetansen har følgende mål: Studentene må kunne benytte alle de ulike digitale verktøyene som muliggjør multimodalitet og som fordrer at studenten selv kan språkliggjøre sin egen tilpasset opplæring og de arbeidsmåter som hun selv opplever best for sitt eget studiearbeid. Studenten må derfor være i stand til å benytte varierte multimedia og publiseringsverktøy Gjennom bruk av digitale mapper skal den enkelte student kunne iaktta og reflektere over sin egen og andre medstudenters læringsprosess Mattias Øhra 07

3 sentrale Forskningsfokus trekkes inn i LUT utdanningen: 1.Sosial bakgrunn er en av de viktigste faktorene for hvordan du lykkes i norsk skole. TPO (st.m. 16) 2.Formativ vurdering; globale forskningsfunn gir solide indikasjoner på positivt læringsutbytte.

3 Spesifikke lærerkompetanser gir suksess: 1. Læreren skal besitte kompetansen å inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2. Læreren skal i relasjon til hele klassen (alle elever) besitte kompetansen å lede klassens undervisningsarbeide gjennom å være en synlig leder som over tid oppøver elevene til selv å formulere regler og følge dem. Begge disse kompetansene er av betydning for å utvikle overordnede mål som dreier seg om elevenes motivering og autonomi, og spiller en sentral rolle for å fremme den faglige læringen. 3. Læreren skal besitte generell didaktisk kompetanse i relasjon til undervisningens innhold i sin alminnelighet og i det enkelte undervisningsfag Kilde: Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole. Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. Teknisk Rapport Av Sven Erik Nordenbo Michael Søgaard Larsen Neriman Tiftikçi Rikke Eline Wendt Susan Østergaard. Dansk learinghouse for Uddannelsesforskning 2008

Lenker: LUT 2 nettside:  Studentmappe:  LUT 1 nettside 