Retorikk og skriving. Omgrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Advertisements

Datakurs i heimesida Skei hotell 15.mai  Søk opp på internett  Last ned Google Chrome – gratis  Gå inn via Google Chrome når du skal inn på pensjonistforbundet.
Retorikk og tekstanalyse
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
SEMESTEROPPGAVEN Design og detaljer Referanser Temavalg
Fagtekst i pedagogikk Arbeidskrav
Analyser en sakprosatekst
Om eksamen Eget rom på Fronter det oppgaven ”hentes” og leveres Dere får e-post med eksamensnummer, i tillegg litt mer.
Prosjekt og forskningsrapport
Essay er en skriftlig sjanger.
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
Litterære virkemidler
som lingvistisk disciplin
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
Noen råd til essayskrivingen. formalia 1)Essayet skal ha hode, kropp og hale 2)Kort og informativ tittel 3)Alle sitater skal ha referanser til forfatter,
Essay SGO 4001 Bjørnar Sæther. Hva forventer vi av et essay? Forventningene skiller seg ikke mye ut fra arbeider dere tidligere har levert –Redegjør klart.
Nynorsk fagskriving Orden i teksta.
Hvordan kan vi forberede elevene best mulig på skriftlig eksamen?
LYRIKK Ordet lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra – ”dikt sunget til lyrespill” Utarbeidet av Sissel Vestre.
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Ove Eide VEGAR INN I FILM. Forteljingar: ei grunnleggande kommunikasjonsform - munnleg - skriftleg - film - tv -
Kapittel 7 Analyse Å analysere sammensatte tekster bilde – film -reklame SG- design/Fotolia.
Teksttyper vs. sjangre Hvordan oppleves endringen til teksttyper i klasserommet? Konsekvenser for lærere, elever og vurderings- og sensurarbeid Hvordan.
Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia.
Mål og problemstillingar Digitale ferdigheiter Den digitale utviklinga har endra måten vi les, skriv, reknar og uttrykkjer oss på munnleg.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Kapittel 7 Analyse av sakprosa SG- design/Fotolia.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Kapittel 7 Analyse Å analysere lyrikk SG- design/Fotolia.
Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.
Kapittel 2 Tekstane rundt oss Birgid Allig/Stone/Getty Images.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
Norsk kapittel 4 Skrivekløe Kompetansemål: – Å trene på å skrive gode forteljingar – Å kjenne att språklege verkemiddel i forteljingar – Å trene på å bruke.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
| Å argumentere å skrive argumenterande tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saka. Sjå ein film, leit på Internett, les i aviser, fagbøker.
| Å argumentere å skrive argumenterende tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saken. Se en film, let på Internett, les i aviser, fagbøker.
| Å argumentere kjeldekritikk og nettvett. Bruk av kjelder i skriftlig arbeid.
| Å argumentere kildekritikk og nettvett. Bruk av kilder i skriftlig arbeid.
Kilde-/litteraturliste
| Samansette tekstar.
Retorikk.
Retorikk og skriving.
Prosjekt og forskningsrapport
| Munnleg kommunikasjon
| Samansette tekstar.
Munnleg kommunikasjon
| Å argumentere Å skrive argumenterande tekst.
Essayet Kåseriet Artikkelen Sjangeroversikt Sakprosa Tredelt tekst
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Retorikk.
Kapittel 11 Retorikk Læreplanen seier at du skal kunne
Å skrive novelle.
Fordypningsoppgave Håkon Swensen 5. mars 2014
Retorikk og munnleg kommunikasjon
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
| Å argumentere Kjeldekritikk og nettvett.
Lyst til å lage poster? - tips og veiledning
Sette tekster i kulturhistorisk sammenheng Langsvarsoppgave 1 Sidemål, høsten 2018 Lenke til oppgaven:
Setje tekstar i kulturhistorisk samanheng Langsvarsoppgåve 1 Sidemål, hausten 2018 Lenkje til oppgåva:
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Gjer greie for nasjonalromantiske trekk
Sitering, referering og plagiering
Kapittel 5 Argumentasjon
Hvordan vi skriver – sjanger Fokus på kapittel 3.2
SG- design/Fotolia Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller.
Utskrift av presentasjonen:

Retorikk og skriving

Omgrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa

Analyse og tolking av episke tekstar Innleiing Hovuddel: a) Innhald: Motiv, handlingsreferat, person- og miljøskildring, tema og bodskap b) Form: komposisjon og verkemiddel Sei noko om verknaden. Avslutning

Analyse og tolking av lyrikk Innleiing Hovuddel: a) Innhald: Motiv og konkret innhald, tema og bodskap b) Form: komposisjon og verkemiddel Sei noko om verknaden. c) Samanheng mellom form og innhald? Avslutning

Analyse og tolking av bilete Innleiing Hovuddel: a) Beskriv forma: format, komposisjon, linjer, perspektiv, utsnitt, fargar, lys og skugge, andre verkemiddel Sei noko om verknaden. b) Tolk innhaldet: stemning, tema, samanheng mellom form og innhald Avslutning

Å skrive artikkel Argumenterande tekst: grunngi påstandar Resonnement: summen av fleire argument

Å skrive artikkel Argumenterande tekst: grunngi påstandar Resonnement: summen av fleire argument Innleiing: presentasjon, avgrensing, definisjon Hovuddel: påstandar og motargument med grunngiving Hugs døme, relevans og haldbarheit, eitt moment i kvart avsnitt Avslutning: oppsummering, konklusjon, vurdering

Å skrive kåseri og essay Mellom sakprosa og skjønnlitteratur Personleg forteljarstemme Hovudidé Overrask eller provoser

Kåseri Innhald: personleg, kvardagsleg og overraskande, morsomt, enkelt, konkrete eksempel, belyse emnet frå ulike sider Stil: munnleg Oppbygning: raud tråd, assosierande, tilsynelatande spontan, ikkje logisk argumenterande Språk: enkelt og munnleg Vanlege verkemiddel: humor, overdrivingar, ironi

Essay Innhald: personleg, person- eller saksorientert, filosofisk, krevjande, går i djupna, bevisst på mottakar, kombinerer det abstrakte og konkrete, argumenterer, belyser emnet frå ulike sider, er ikkje skråsikker Stil: skriftleg Oppbygning: raud tråd, assosierande og planlagd Språk: elegant og gjennomarbeidd Vanlege verkemiddel: ironi, paradoks, metaforar, sitat eller referansar

Kortsvar Eigen oppgåvetype til eksamen Skal vise innsikt i norskfagleg emne knytt til ein tekst Kortfatta og presis (250 ord) Skal fungere sjølvstendig Heile setningar og avsnitt Kortfatta opning og avslutning

Rett kjeldebruk Gir deg som skriv truverd Du må skilje mellom viktig/ uviktig informasjon, påliteleg/ upåliteleg informasjon Bruk eigne ord, unngå å kopiere Noter undervegs kva kjelder du har brukt Ikkje omset titlar og sitat

Å oppgi kjelder Ikkje oppgi allment kjend informasjon Sitat: direkte sitat i hermeteikn, forfattarnamn, årstal og side i parentes bak. Unngå mange direkte sitat tett på kvarandre Sitat fra dikt: / viser linjeskift hvis du siterer i løpande tekst, rykk inn eigen venstremarg hvis du siterer ein lengre del Lag fullstendig kjeldeliste bakarst: alfabetisk etter etternamn, tittel på teksten, namn på utgivar, utgivingsår (gjeld òg kjelder frå nettet, munnlege kjelder, bilete osv.) Titlar på korte tekstar skal oppførast med hermeteikn, titlar på verk eller samlingar i kursiv Kjelder frå Internett: forfattarnamn/ utgivernamn, tittel, publiseringsdato/ nedlastingsdato

Når du søkjer etter kjelder på nettet Søk fokusert på kjende portalar, sjekk domenet Finn ut kven som er avsendar Vurder om informasjonen er truverdig Sjekk informasjonen opp mot andre kjelder