Teknologi og identitet Mattias Øhra

Konvergens Flere medier blir til et nytt medium. Uten internetts samlende karakter får vi ingen total sammensmeltning Kun via internett kan mediene smelte sammen til multimedier. Mediekonvergens er utrykk for en utnyttelse av at mediene digitaliseres.

Globalisering Ca en milliard internettbrukere på planeten Ca. to milliarder mobiltelefonlinjer To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre 38 millioner blogger. Ny blogg hvert sekund – ca. 30 mil. i året Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006

Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning Teknologien øker radikalt vår kommunikative horisont Teknologien forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

Media / populærkulturen Media og populærkultur blir det nye skattekammer for postmoderne identitetskonstruksjon

Technologies of the self Teknikker som individet pålegger seg selv, disiplinerende teknikker som virker styrende på individets handlinger. Dette er teknikker som gjør individet i stand til å utføre – alene eller med hjelp av andre – en rekke operasjoner rettet mot dets kropp eller sjel, tanker, atferd og væremåte, slik at individet kan forandre seg selv i retning av å oppnå en viss tilstand av lykke, renhet, visdom, perfeksjon eller udødelighet (Foucault 1988: 18)

Populærkultur - 3 aspekter: 1.demokratisk aspekt  Film versus malerkunst  Pulp versus høykultur. Tarantino versus Bergman  Kunst, design, mote og populærkultur smelter sammen 2.estetisk aspekt  Identitet, mening og livsstil 3.maktaspekt.  Nye maktstrukturer  Nye distinksjoner definert av nye eliter  Reproduksjon av sosiale, kulturelle og økonomiske klasser  Nye symbolske maktkamper utspiller seg mellom forskjellige klasser og klassefraksjoner  Konvergens: teknologisk, distribusjon, eierskap

Sosialisering & Populærkultur Teknokratiseringen fører til at arbeidet ikke lenger gir deg samme identitet som før, skifte av jobb for eksempel. Arbeidslivet gir ikke nok selvverd/selvbekreftelse – dette må hentes andre steder. Individet har derfor et følelsesmessig kompensasjonsbehov som må bearbeides. Dette kan løses på ulike måter.

Sosialisering & Populærkultur Venner og populærkultur får økt betydning som leverandør av identitets bekreftelse. Samfunnsendringer gjør at foreldre bruker barna for å se seg selv. Suksess hos barna gir mening i tilværelsen. Men denne omklamringen fører til en overbeskyttelse av barnet som fører til følelsesmessig avhengighet (Arntzen 08)

Sosialisering & Populærkultur T. Ziehe  Subjektivering  Sterk lengsel etter nærhet, relasjoner, intimitet, autentisistet. Drivkraften er å finne sek selv gjennom følelser og andres aksept, bekreftelse og gjenkjennelser  Ontologisering  Ønske om fast grunn og alternativ til det etablerte ”tomme” overfladiske liv. Drivkraften er en søken etter dypere mening gjennom livsprosjekter der individet settes inn i større sammenhenger og helheter, som for eksempel new age  Estetisering  Søker intense opplevelser, spenning. Kjedsomhet må for all del unngås. Man søker å skape seg selv gjennom det rette selvutrykket, eller intense opplevelser (Goth, vampyrisme, Bersærk.)

Sosialisering & Populærkultur Subjektivering  Følelser intimitet og nærhet: Moderne vennskap (Fra fam. Ashton til Friends og Sex og singelliv) Vi prioriteter mer og mer nære og fortrolig vennskap. Urban Tribes: Vennefamilien Ny teknologi muliggjør effektiv komm. Uavhengig av avstand. Mobil, mySpace, Facebook osv. Intimitetstyranni. Privatisering av det offentlige rom Iscenesatt privatliv; journalistikk og politikk? Narsisisme og sentimentalisering av barndommen

Sosialisering & Populærkultur Ontologisering eks:  RealityTV:  Farmen, Robinson, bondebryllup, 71 gr.nord, Den store reisen.  Six Feet under:  Fokus på døden; personlig, religiøst og filosofisk. Magisk realisme  New age:  Ånder og det overnaturlige, parallell univers; Harry Potter  Spåtjenester og healing gjennom internett og media for øvrig.

Sosialisering & Populærkultur Estetisering:  Big Brother, Skal vi danse, Nip Tuck, Deiligst.no Deiligst.no  Livsstil, design, mote, selvrepresentasjon, retorikk, narrativ  Selvidentitet versus Giddens og det refleksive selv  Bourdieu, distinksjoner og symbolsk vold og makt

Senmoderniteten  Berger & Luckman, Reifisering  Identitetspolitikk?  Nå blir solidaritet i økende grad oppfattet som behandling ut fra forskjeller. Alle skal ha lik anledning til å skille seg ut fra likhetsnormen, drive sin greie, leve i pakt med sin kultur. Velferdsstatens universalisme blir tøyet, for det er likhetstanken som begrunner retten til å være forskjellig. Men når likhet blir forskjell er det vanskeligere å argumentere for utjevning. Identitetspolitikk gir større kraft til enkeltgrupper. Evnen til å uttrykke allmenninteresser - mer allment hvordan samfunnet bør innrettes - blir heller dårligere.  Vi får mer makt som gruppemedlemmer, mindre som samfunnsborgere (Engelstad 2002)  Ziehe: ambivalens  Nye muligheter for individet, men også nye omkostninger og trusler.

Livsstil A. Giddens knytter livsstilsbegrepet opp mot det å finne og danne sin egen identitet. Etter at individet nå i større grad er koblet fra tradisjonen og dens strukturer, forflyttes det identitetskapende arbeidet mer og mer til overflaten, til tegnenes og symbolenes verden, til livsstil og mote.

Livsstil Valg av livsstil gir identiteten en form. Det skjer en utvendiggjøring av identiteten.  Hvordan man kler seg  hvem er dine venner og hvor møtes dere  hva man gjør, musikken man lytter til  filmene man ser, bilen du kjører,  maten du spiser, hvor du tar ferien  hvilken vin du foretrekker osv, Eksemplene ovenfor bidrar på hver sin måte til å kommunisere hvem man vil være.

Media og livsstil Fra Gud til Gucci Mediene foreslår forskjellige livsstiler og påvirker vårt syn på kropp, seksualitet, følelser osv. I dette identitetsarbeidet får vi hjelp via konsum. Vi kjøper oss identitet!  En livsstil er derfor noe man i større grad kjøper, enn noe som blir gitt oss fra forrige generasjon.  Konsum blir derfor for mange en kontinuerlig del av arbeidet med å skape sin egen identitet.  Identitet er derfor i denne sammenhengen ikke noe i seg selv som er en fast størrelse, men noe som hele tiden er i forandring. Religion er på hell Forbruk gir menneske ny mening

Kong Salomo og Jørgen hattemaker? Det å konstruere, presentere og regissere sitt eget liv blir en sentral kulturell kapital og dermed et nytt kunnskapsområde og maktfelt. Hvordan muligheten og friheten for å skape og omskape seg selv innenfor disse nye betingelsene er avhengig av grunnleggende sosiale strukturer som for eksempel klassetilhørighet, kjønn, etnisitet og alder (Se f.eks Bourdieu) men graset er grønt for æille ?men graset er grønt for æille ?

Hva skal vi gjøre etter orgien? Det senmoderne menneske har frigjort seg fra tradisjonens lenker Men har det lagt seg under en ny makt og således iført seg nye lenker?

Kilder: Castells.M i Le Monde diplomatique august. Rasmussen. Terje 2002 :Prosjektet: Internett i endring) Rasmussen Sten. K. 2000: Mediekonvergens. Mediernes sammensmeltning – konsekvenser for journalisters roller og kvalifikationer. CFJE Rapport nr.3. September 2000 – 2 opplag Aakvaag Gunnar.C: Moderne Sosiologisk Teori. Abstrakt Forlag Arntzen.T Sosialiseringsteorier. Internettside lest høst 08: Berger, Peter Religion, samfund og virklighed, Oslo: Vidarforlaget Berger, Peter, Luckmann, Thomas 2006, Den Samfunnsskapte Virkelighet, Fagbokforlaget. Bourdieu, P. 1995: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften, Pax, Oslo. Engelstad, F. 2002: Hva har skjedd med makten i Norge? Internett UIO. Lest høst 2008: Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press Giddens, Anthony. 1996: Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag. København Giddens, Anthony. 2003: Intimitetens forandring. Hans Reitzels Forlag. København Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5– 12. Slagvold,Marit og Lange,Birgitte 2003;Venner for harde livet.Aschehoug. Tveit. B. 2008: Ny ungdom i sykepleieryrket – muligheter og utfordringer for et modernisert helsevesen I: Søkelys på Arbeidslivet nummer 2.