Individualisme versus læringsfellesskap

Presentasjon om: "Individualisme versus læringsfellesskap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Individualisme versus læringsfellesskap
Individualisme versus læringsfellesskap? Hvordan lykkes som lærer i 2010? Mattias Øhra

2 Hvem er eleven?

3 J. Olsen som førstereisgutt, 15 år gammel. CA 1900
versus J. Olsen som førstereisgutt, 15 år gammel. CA 1900 Kari Nordmann Ca 2010

4 Det tradisjonelle samfunnet
Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil identitet. Du behøvde ikke å være den samme hele livet, men livsløpet var staket ut allerede fra fødselen av på forutsigbart vis.

5 Tradsisjonssamfunnet
Livets ulike stadier var strengt tilskrevet bestemte roller, og overgangen mellom de ulike rollene ble bestemt gjennom ritualer som gjorde rolleskiftet meningsfulgt. Slik ble du som individ koblet til tradisjonen. Samfunnet var som et kretsløp hvor man gjentok forfedrenes liv i et teater som ble iscenesatt om og om igjen. Man strebet etter en ærefull oppfyllelse av de sosialt tilskrevne rollene og bidro dermed til å binde individet tett sammen med samfunnet (Nilsen 2006)

6 Det moderne I moderniteten har dette endret seg radikalt. Menneskene gjennomgår fortsatt ulike faser i sine livsløp, men disse fasene er ikke lenger entydig gitt, med tilskrevne roller basert på ferdigskrevne manuskripter overlevert fra tradisjonen.

7 Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006
Globalisering Ca en milliard internettbrukere på planeten Ca. to milliarder mobiltelefonlinjer To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre 38 millioner blogger. Ny blogg hvert sekund – ca. 30 mil. i året Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006 7

8 Konvergens Flere medier blir til et nytt medium.
Uten internetts samlende karakter får vi ingen total sammensmeltning Kun via internett kan mediene smelte sammen til multimedier. Mediekonvergens er utrykk for en utnyttelse av at mediene digitaliseres. 8

9 Kulturell frisetting Den enkelte må skissere, utprøve og omformulere sin egen identitet. Ved at tradisjonen plukkes fra hverandre svekkes orienteringen og det oppstår forandring i forholdet mellom generasjonene, i forholdet til autoriteter og i forholdet til moral.

10 Identitet Identitet handler ikke om å finne sitt sanne vesen eller personlighet. Det er mer å skape en bestemt oppfattelse av seg selv som er brukbar i alle de ulike konkrete situasjoner man opptrer i. En handling for å fremstå som en sammenhengende person. I det postmoderne samfunn er det viktig å kunne skape og opprettholde en samlet oppfattelse av, eller modell av seg selv. Dencik og Schultz Jørgensen Gran Gripsrud Holm, Dokk Prieur Giddens 1991, 1996 og Berger og Luckman 1990.

11 Identitet Dette skjer ut fra valg av livsstil, mote, språk, preferanser, holdninger osv. som er tilpasset den arena som man befinner seg i. Man må være i stand til å velge rett sosial representasjon av seg selv og den rette subjektivitet i de ulike situasjoner Dencik og Schultz Jørgensen Gran Gripsrud Holm, Dokk Prieur Giddens 1991, 1996 og Berger og Luckman Bourdieu 1995

12 Media / populærkulturen
Media og populærkultur blir det nye skattekammer for postmoderne identitetskonstruksjon

13 Technologies of the self
Teknikker som individet pålegger seg selv, disiplinerende teknikker som virker styrende på individets handlinger. Dette er teknikker som gjør individet i stand til å utføre – alene eller med hjelp av andre – en rekke operasjoner rettet mot dets kropp eller sjel, tanker, atferd og væremåte, slik at individet kan forandre seg selv i retning av å oppnå en viss tilstand av lykke, renhet, visdom, perfeksjon eller udødelighet (Foucault 1988: 18)

14 Livsstil A. Giddens knytter livsstilsbegrepet opp mot det å finne og danne sin egen identitet. Etter at individet nå i større grad er koblet fra tradisjonen og dens strukturer, forflyttes det identitetskapende arbeidet mer og mer til overflaten, til tegnenes og symbolenes verden, til livsstil og mote.

15 Livsstil Valg av livsstil gir identiteten en form. Det skjer en utvendiggjøring av identiteten. Hvordan man kler seg hvem er dine venner og hvor møtes dere hva man gjør, musikken man lytter til filmene man ser, spillene man spiller, maten du spiser, hvor du tar ferien osv. Eksemplene ovenfor bidrar på hver sin måte til å kommunisere hvem man vil være.

16 Media og livsstil Fra Gud til Gucci

17 Media og livsstil Fra Gud til Gucci
Mediene foreslår forskjellige livsstiler og påvirker vårt syn på kropp, seksualitet, følelser osv. I dette identitetsarbeidet får vi hjelp via konsum. Vi kjøper oss identitet! En livsstil er derfor noe man i større grad kjøper, enn noe som blir gitt oss fra forrige generasjon. Konsum blir derfor for mange en kontinuerlig del av arbeidet med å skape sin egen identitet. Identitet er derfor i denne sammenhengen ikke noe i seg selv som er en fast størrelse, men noe som hele tiden er i forandring. Religion er på hell? Forbruk gir menneske ny mening

18 Kong Salomo og Jørgen hattemaker?
Det å konstruere, presentere og regissere sitt eget liv blir en sentral kulturell kapital og dermed et nytt kunnskapsområde og maktfelt. Hvordan muligheten og friheten for å skape og omskape seg selv innenfor disse nye betingelsene er avhengig av grunnleggende sosiale strukturer som for eksempel klassetilhørighet, kjønn, etnisitet og alder (Se f.eks Bourdieu) men graset er grønt for æille ?

19 Sosialisering & Populærkultur
T. Ziehe Subjektivering Sterk lengsel etter nærhet, relasjoner, intimitet, autentisistet. Drivkraften er å finne sek selv gjennom følelser og andres aksept, bekreftelse og gjenkjennelser Ontologisering Ønske om fast grunn og alternativ til det etablerte ”tomme” overfladiske liv. Drivkraften er en søken etter dypere mening gjennom livsprosjekter der individet settes inn i større sammenhenger og helheter, som for eksempel new age Estetisering Søker intense opplevelser, spenning. Kjedsomhet må for all del unngås. Man søker å skape seg selv gjennom det rette selvutrykket, eller intense opplevelser (Goth, vampyrisme, Bersærk.)

20 Offentlig versus det private
Før: Skille mellom det offentlige rom og det som angikk det private Nå: Du må være privat i det offentlige for å lykkes sosialt. Ingen ting er helt privat mer! Vi bruker intimitet til å knytte relasjoner til hverandre. Når du tilbys intimitet blir du inkludert Intimitet er tegn på sterke relasjoner, men når man f.eks er intim på nettet er det heller snakk om en kvasi intimitet! Før: Redsel for at det offentlige blander seg inn i privatsfæren. Nå: Det private og intime innvanderer det offentlige rom

21 Hvordan vet jeg at jeg lykkes?
Vi blir selvopptatte og mangler ideer som er større en oss selv? Vi trer ikke lenger frem som individer med forskjellig typer meninger. Det å ha sterke meninger kan i dag være tabu. Spørsmål om politikk, religion, liv & død osv. erstattes av spørsmål om livsstil, individualisme og privatsfærens banaliteter

22 Hvordan blir jeg vellykket?
Svaret på om jeg lykkes med mitt liv søkes i populærkulturens symbolske univers. Spørsmålet er hva som symboliserer at jeg er bra nok, mer en om jeg faktisk selv opplever at jeg er bra nok. «Paradise»-Niklas antyder at han og Tine gjorde mer enn å bare kysse i første episode av «Paradise Hotel»... mattias © øhra

23 Hvor er det blitt av de voksne?
Hva vil det si å være voksen? Barne-TV starter kl og slutter aldri Vi må tørre å være: Autoritativ Tydelig Normativ Kjedelig Klare regler Klare i våre konsekvenser Varme Omsorgsfulle Empatisk Kjærlighetsfull

24 Læreren som leder skal ha fokus på læringsmål og være en tydelig voksenperson.
Faglige mål for timen Struktur (oppstart, overganger, avslutning) Premiere læringsaktiviteter I rollen som veileder er det viktig at læreren også utøver ledelse. Det vil si at læreren må ha kontroll over aktivitetene og ta initiativ. Lærere motiverer elever når de klarer å holde elevene samlet om faget/innholdet og læring Moderat veksling og skifter i aktivitet/arbeidsmåte Bruk av ros og oppmuntring og varme og nærhet til Elevene (Nordahl med flere 09)

25 Klasseledelse (Nordahl med flere 09)

26 Skolenivå: Skolekulturen er preget av samarbeid mellom lærere og mellom lærere og skoleledere, og av pedagogisk refleksjon. Lærerne gis frihet og tillit, men lojalitet vektlegges innenfor felles standarder og verdier. Tydelige forventinger fra skolens ledelse, både til lærere og elever Utviklingsorienterte skoler, men skolene har få satsningsområder og driver få prosjekter samtidig. Ledelse og lærere har et kontekstuelt og relasjonelt perspektiv på problematferd der de ser atferd i sammenheng med situasjonen og omgivelsene atferden framvises innenfor. Det er ikke observert organisatorisk differensiering der elevene er organisert i egne grupper ut fra faglig nivå eller aldersblanding.

27 Klassenivå: Autoritativ ledelse av klasse og undervisningsforløp ved proaktive, støttende og relasjonsorienterte tilnærminger fra læreren. Positive relasjoner mellom lærer og elever. Godt samhold mellom elevene og et trygt og positivt sosialt klima i klassene på skolen. Få og tydelige regler. Aktiv bruk av ros og oppmuntring på reelt positiv atferd, arbeidsinnsats og feglige prestasjoner. Tilpasset undervisning innenfor fellesskapets rammer. Høyt læringstrykk, tydelige forventninger og stort faglig fokus. Lite bruk av individuelle arbeidsmåter som planbok, stegark, mappevurdering, stasjonsundervisning, læringsstiler og lignende.

28 Tydelige voksne I redselen for å være autoritære voksne har vi mistet vår autoritet?

29 Rotløs, egosentrisk og skravlete?
Beskrivelsen av unge som rotløse kan bunne i at de i stedet er tvunget til å utføre kompleksitetsreduksjoner ved stadig å velge, og stadig avstemme seg selv etter de ulike sammenhengene de inngår i. Beskrivelsen av barna som egosentriske kan bunne i at de stadig må referere til seg selv for å avstemme seg etter de omgivelsene de for øyeblikket inngår i. Når unge defineres som skravlete kan det være at de gjennom stadig kommunikasjon kan korrigere sine valg og seg selv (J. Rasmussen 98:57). mattias © øhra

30 Rotløshet i det postmoderne handler om hvordan takle å leve med sterke motsetninger i og utenfor oss selv! mattias © øhra

31 Kilder: Castells.M. 2006 i Le Monde diplomatique august.
Rasmussen. Terje 2002 :Prosjektet: Internett i endring) Rasmussen Sten. K. 2000: Mediekonvergens. Mediernes sammensmeltning – konsekvenser for journalisters roller og kvalifikationer. CFJE Rapport nr.3. September 2000 – 2 opplag Aakvaag Gunnar.C: Moderne Sosiologisk Teori. Abstrakt Forlag Arntzen.T Sosialiseringsteorier. Internettside lest høst 08: Berger, Peter Religion, samfund og virklighed, Oslo: Vidarforlaget Berger, Peter, Luckmann, Thomas 2006, Den Samfunnsskapte Virkelighet, Fagbokforlaget. Bourdieu, P. 1995: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften, Pax, Oslo. Engelstad, F. 2002: Hva har skjedd med makten i Norge? Internett UIO. Lest høst 2008: Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press Giddens, Anthony. 1996: Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag. København Giddens, Anthony. 2003: Intimitetens forandring. Hans Reitzels Forlag. København Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5–12. Slagvold,Marit og Lange,Birgitte 2003;Venner for harde livet.Aschehoug. Tveit. B. 2008: Ny ungdom i sykepleieryrket – muligheter og utfordringer for et modernisert helsevesen I: Søkelys på Arbeidslivet nummer 2. Nordahl med flere. Hva skille skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Høgskolen i Telemark rapport nr Øhra. M 2009: Lærerutdanning for Ungdomstrinnet. En profesjonalisering av lærerutdanningen. I Aagre. W (Red): Lærerutdanning for Ungdomstrinnet. Gyldendal Akademisk