Hjerterytmer (fritt etter hukommelsen) ALNSF kongress Røros 3. september 2016 Gustav Østerberg Øverli Legevakta Trondheim kommune
Hjertepumpa Hjertet er en muskel, hjertemuskelens eneste funksjon er å pumpe blod. Hjertet sørger altså for kroppens sirkulasjon. Hvor godt hjertepumpa fungerer avhenger av to forhold: 1)Om hjertemuskelen er skadet (for eksempel etter et infarkt), eller ikke 2)Hjerterytmen
Hjertets impulsledning
ABCDEFGHIJKLMNO PQRST UVWXYZÆØÅ
Sinusrytme, den normale hjerterytme Alltid P før QRS Regelmessig rytme PQ tid sek QRS< 0.12 sek (obs! grenblokk) Video 0:47 Video 0:47
Huskeregler Hva skal man se etter når man tolker hjerterytmer? P bølge QRS Regelmessighet Frekvens P-Q tid QRS utseende (Finn riktig avledning)
Atrieflimmer Atriefrekvens Ingen tydelige P-takker Ofte rotete, ”flimrende”, uryddig grunnlinje Uregelmessige QRS Smale QRS kompleks (obs! grenblokk)
Atrieflimmer animasjon
Atrieflimmer eks. John C Grammer 3:54
Atrieflutter Atriefrekvens (skyldes re-entry mekanisme i atriet) Ventrikkelfrekvens , avhengig av om hver 2., 3., eller 4 atrieimpuls når ventriklene.. Sagtakkmønster Smale QRS (obs! grenblokk) Ofte regelmessig med konstant frekvens over lang tid, men kan variere i overledning
Atrieflutter eks. John C Grammer 3:34 Animasjon
SA blokk Grad 1-3 Forsinket eller ingen impulsoverledning fra sinusknuten til atriet Klinisk betydning kun ved SA blokk grad 2 og 3
SA blokk grad 2 Bortfall av ett helt PQRST kompleks Pausen tilnærmet lik 2 x normal P-P avstand
Sa blokk grad 3 Sinusarrest, asystole Plutselig bortfall av P og følgende QRST Pause med varierende lengde før normal sinusrytme eller erstatningsrytme
AV blokk Grad 1-3 Forstyrrelse av impulsoverledningen fra atriene til ventriklene
AV blokk grad 1 Forsinkelse i AV knuten PQ tid over 0.22 sekunder Normal P-takk og QRS P takk kan være skjult i foranliggende QRS eller T
AV blokk grad 1, eks. John C Grammer 1:43
AV blokk grad 2, type1 Mobitz 1 (Wenchebach) Gradvis forlenget PQ tid før bortfall av QRS Ofte fast mønster, f.eks. 4:3
AV blokk grad 2, type 1, eks. John C Grammer 2:06
AV blokk grad 2, type 2 Mobitz 2 Konstant PQ tid før plutselig bortfall av QRS Ofte fast mønster Disponerer oftere enn Wenchebach for AV blokk grad 3
AV blokk grad 2, type 2, eks.
AV blokk grad 3 Ingen overledning mellom atrie og ventrikkel gjennom AV knuten (totalblokk) Atriene og ventriklene depolariseres uavhengig av hverandre (AV dissosiasjon) Raskere atriefrekvens enn ventrikkelfrekvens Ofte breddøkt QRS og langsom rytme, men dette er avhengig av hvor erstatningsrytmen har sitt fokus
AV blokk grad 3, eks.
Varianter av QRS (bare for å komplisere litt)
RBBB (right bundle branch block) RSR mønster i de høyre precordial avledningene Animasjon Video 2:30
LBBB Ingen RSR bølge i V1 Ingen Q bølge i V5-V6 Ofte ”hakk” i komplekset Video 2:49
Nodalrytme, eks.
(Ideo)ventrikulær rytme Rytme som starter i ventriklene 3 slag eller flere Mangler ofte P Breddeøkte, regelmessige QRS Pacemakerceller i ventriklene overtar Som oftest langsom, men kan være akselert med frekvens over (130) - da gjerne reperfusjonsarytmi Oppstår når pasientens egenfrekvens er langsom
Ideoventrikulær eks.
Rytme ved implantert Pacemaker Karakteristisk ”spike” Pacing i atrie eller ventrikkel, eller begge steder Hva slags Pacemaker har pasienten? Hvordan er den programmert?
Pacemakereksempler
Asystole Ingen ventrikulær depolarisering
Ekstrasystoler QRS kommer for tidlig Kompensatorisk pause etter ekstrasystolen, som er lengre enn vanlig R-R avstand 2 hovedtyper: -Supraventrikulære ekstrasystoler (SVES) -Ventrikulære ekstrasystoler (VES)
SVES P bølge og/eller QRS kommer for tidlig QRS identisk med QRS ved normal sinusrytme (normal bredde) Ufullstendig kompensatorisk pause etter SVES´n (kortere enn 2x P-P avstand) Kan komme som koblete, hyppige i bigemini osv.
SVES eks. John C Grammer 1:07
VES QRS som kommer for tidlig P skjult i QRS Breddeøkt Annerledes utseende enn de normale slagene Etterfølges av en fullkompensatorisk pause (tilnærmet 2 x P-P avstand) Kan komme som unifokale, multifokale, spredte, hyppige, koblete, i løp, i bigemini, i trigemini, quadrigemini, R på T osv.
VES eks. John C Grammer 1:27
Ventrikkeltachycardi Kan både være regelmessig og uregelmessig, men avhengig av hva slags type VT det er Breddeøkte QRS 3 eller flere VES etter hverandre P og QRS kommer uavhengig av hverandre, langsommere atriefrekvens Frekvens >130 Flere typer: monomorf, polymorf, Torsade de pointes
VT
Monomorf VT R på T 4:12
Ventrikkelflimmer Rask, uregelmessig, ujevnt bølgete, ”flimrete” rytme Brede QRS med ulikt utseende Ingen P Grov og fin VF
John C Grammer 4:46 Ventrikkelflimmer
Kilder Internett forøvrig Det normale EKG, T. Skjærpe Universitetsforlaget store medisinske ordbok, B.I. Lindskog Arrhytmia, E. Sandø og B. Sigurd Klinisk EKG diagnostikk, S. Jern Grunnleggende om EKG, I. Hansen Hjerterytmer/EKG, fagsykepleiere MIA8 Intensiv Kardiologi, Pedersen m.fl. Anatomisk atlas, Budowick m.fl.