Norsk kapittel 4 Skrivekløe Kompetansemål: – Å trene på å skrive gode forteljingar – Å kjenne att språklege verkemiddel i forteljingar – Å trene på å bruke språklege verkemiddel – Å øve på å bruke forteljartekniske verkemiddel i eiga skriving – Å vurdere eigne tekstar og eiga tekstutvikling – Å bruke tekstbehandlingsverktøy i skriveprosessen

Å fortelje ved å skrive Kommunikasjon til alle tider Mange forteljingar først munnlege før dei blei skrivne ned Generasjonsoverføring Episk dikting = forteljingar Menneske alltid hatt behov for skrift, anten gjennom bilete eller symbol Alle skriv (e-post, sms…)

Forteljing Prosess – teksten blir til undervegs Idèmyldring, tankekart Samarbeid? Først: skriv! Rettskriving, setningsoppbygnad kan du ta etterpå. Er det mykje gjentakingar, for eksempel?

Forteljing Innleiing – fange interessa til lesaren. – Presentasjon av personar, tid og kvar (/miljøet) handlinga går føre seg. Begynne rett i handlinga (in medias res)? Hovuddel – Det meste av handlinga går føre seg her. – Spenninga i handlinga skal her byggje seg opp mot ei løysing eller avslutning – Spenninga kan vere eit problem, konflikt eller ei hindring som skal overvinnast/løysast. Kanskje blei det ingen løysing? Avslutning – alltid ein slutt. – Som regel blir det ei løysing her. – Situasjonen er altså endra i høve til starten av forteljinga. – Kanskje ei overraskande/morosam slutt?

Forteljarperspektivet Eg-person – Skapar nærleik Ein forteljar kan og framstå som tredjeperson, slik som ”han”, ”ho” eller personar med namn.

Tittel og innleiing Skal helst seie noko om kva forteljinga handlar om Pirre leselysta, gjere lesaren nysgjerrig Går an å finne på tittelen til forteljinga etter at du har skrive forteljinga Innleiinga – dra lesaren med deg inn i sjølve handlinga. Den skal setje lesaren inn i situasjonen og få handlinga i gang (presenter problemet/situasjonen) – Presenter for lesaren så raskt som råd: Kven (eg, han, ho, namn, alder, kjønn m.m.) Når (ein gong i tida, no, gamle dagar, framtida m.m.) Kvar (ved kysten, på landet, havet, fjellet m.m.)

Hovuddelen Hald noko skjult for lesaren – Lesaren skal ikkje vite eller lett kunne gjette seg til kva som kjem til å skje – Ytre spenning (kven er skuldig, noko som endrar ein elles roleg situasjon til noko farleg/brutalt) – Indre spenning (f.eks menneske som har problem med seg sjølv eller andre. Einsemd, dårleg samvit, taper – finn den einsame ein ven?) Høgdepunkt – Dei stadane i forteljinga der handlinga tilspissar seg. – Kan vere fleire høgdepunkt.

Slutten, avslutninga Etter at spenninga har bygd seg opp til eit høgdepunkt, kjem ofte vendepunktet i forteljinga – Vendepunktet er staden der handlinga snur eller spenninga blir utløyst. Handlinga blir roa ned, og det blir ei løysing på mysteriet/problemet Slutten kan og vere open slik at lesaren lurer på kva som vil hende vidare Pass på at slutten er mest mogleg naturleg i høve til det som er skjedd tidlegare i forteljinga

Forteljemåtar Replikk – det personane seier direkte – ”I første timen har vi matte”, sa Stig. ”Og så kjem norsk i andre”, mumla Kåre. Stig nikka tankefull. Tankereferat – det personane tenkjer – ”Det er så rart. Eg har aldri klart dette før, kva gjer eg no?”, tenkte Lisa. Skildring – av miljø og personar (metafor) – ”sola var som ein eggeplomme, medan trea dansa i takt med vinden”.