Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim, 02.11.07.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor overfisker Ivan
Advertisements

Hovedside.
Hovedside.
Stor motstand mot tarenæringen i Vikna
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
FISK OG SEISMIKK 2012 Fiskerinæringens bidrag til bedre samordning
Fisk og seismikk seminar Erfaringer fra 2010 og fremtidsutsikter
Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge
Hvordan forvalte bestandene? Neste generasjons forvaltningsstrategier Sverre Johansen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Bergen –
GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2010 Jan Stenløkk Oljedirektoratet.
Forside.
Økosystemforvaltning i nordområdene
Informasjonsflyt i havfiskeflåten. Havfiskeflåten drifter året rundt over alt •Skagerrak •Nordsjøen •Norskehavet •Barentshavet •”Ishavet” •Vest av de.
Effekter av olje på dyr og natur
Status Norskehavet – Sammenhengen mellom de ulike fiskebestandene
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Tallenes tale Tallenes tale 2008 Eksporten i 2008 Norsk sjømateksport var i 2008 på 39,1 milliarder kroner og for fjerde år på rad settes det.
WWFs syn på norsk fiskeriforvaltning Nina Jensen WWF-Norge Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 4. februar 2009.
Sokkelåret 2012 NPF Stavanger 29. januar 2013 Oljedirektør Bente Nyland.
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskebåtredernes Forbund Liv Holmefjord, fiskeridirektør Nye utfordringer for forvaltningen.
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag.
Hovedside.
Forslag til petroleumsfrie områder i Barentshavet
Endringer i makrellens vandringer
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Nekton er ”svømmere”, dvs pelagiske organismer som har egenbevegelse nok til å overvinne strømmer og selv velge kurs og oppholdssted.
Tromsø, den 23. oktober 2012 Reidar Nilsen Norges Fiskarlag Bør næringa selv ta ansvaret for en effektiv fiskeriforvaltning?
Fiskeripolitikk i bevegelse Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt.
Jeppe Kolding Universitet Bergen
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Olje- og gassindustriens ambisjoner: En trussel mot fiskerinæringen? Oslo, 4. februar 2009 Lars Arne Ryssdal Direktør næring og miljø Oljeindustriens Landsforening.
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Kvoteutsiktene for de viktigste fiskeslagene de neste 5 årene Ole Arve Misund (Bjarte Bogstad, T. Haug, E. Hallfredsson, I. Huse, C. Hvingel, Å. Høines,
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
Fisker for forskerne Ole Arve Misund Rapportslepp, HI,
NIFES er nasjonalt referanselaboratorium for kvalitetsreduserende og humanpatogene parasitter i fisk NIFES overvåker pelagisk råstoffkvalitet mht parasitter.
Effekter av oljesøl på dyr og natur
RÅVARESITUASJONEN FOR FISKEFÔRPRODUSENTENE – NYE MARINE RÅSTOFFKILDER
Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter.
Bærekraftig utvikling - miljø
Tobiskollaps i EU-sonen – hva har skjedd og hvordan blir veien videre?
Stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Petroleumsaktivitet, ringvirkninger, arbeidsplasser og synergier mellom næringer Geir Ove Ystmark, direktør næringsutvikling.
Hva skjer i havet? Økosystemet i Norskehavet under lupen
Marine bevaringsområder for hummer og torsk på Skagerrakkysten – hva viser 10 års forskning oss? Esben Moland Olsen Tittelside.
Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden
Årsmøte Fiskarlaget Vest Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Bergen 12. mai 2005.
GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014
Gyting og gytevandring - kva har vi kunnskap om og kva manglar
WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!
Tobis - metodikk og rådgivning - Espen Johnsen Forskningsgruppe Marin økosystem akustikk.
”SEISMIKK-FISKFORSKNING 2009” AKUSTISKE UNDERSØKELSER I VESTERÅLEN Egil Ona Havforskningsinstituttet John Dalen Havforskningsinstituttet Bearbeidet til.
Ressurssituasjonen i pelagisk sektor Ole Arve Misund Norges Sildesalslag 2010, Tromsø, 4 juni.
Hvem er vi Stiftet 1987 som ”Kystfiskernes Forening” Et ønske om en sterke kyststemme i datidens eneste faglag ”Norges Fiskarlag” Brøt med Fiskarlaget.
Fisk Noen som har vært på fisketur? Hvorfor? Matauk eller bare moro? Renser dere selv?
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
(2) Nedkjøling i drivhuset
Effekter på garn- og linefangster, Vesterålen 2009
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Organisasjonskart til forhandling
Utskrift av presentasjonen:

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim,

Hva påvirker de marine økosystemene? Klima virker direkte på vekst/rekruttering, indirekte gjennom næringskjeden Fangst og fiske reduserer målartene, men påvirker også ikke-kommersielle arter samt habitatene Forurensning fører til habitatødeleggelse, eutrofiering, kvalitetsforringelse av sjømat

Hvorfor er disse økosystemene så verdifulle? Fiske på fornybare ressurser med høy førstehåndsverdi (sild+torsk >5 milliarder NOK) Gyteområde/fornyelsesområde for noen av verdens største fiskebestander Sysselsetting, verdensarvområde, store bestander av sjøfugl og -pattedyr

Hvorfor er disse områdene så sårbare? - Gyteprosessen er en sårbar prosess Egg og larver er sårbare overfor forurensning Gytefisken kan forstyrres Gytefeltene kan ødelegges av nedslamming (sild og lodde) - Fiskehabitater kan ødelegges (kaldtvannskorallrev)

Nordøstarktisk torsk: -Forvaltet av Den norsk- russiske fiskerikommisjon -Kvotene delt likt mellom Norge og Russland og ca. 14 % til andre land.

Bestanden har god reproduksjonsevne Det er risiko for at den ikke blir høstet på en berekraftig måte IUU-fiske ( tonn) fører til at fiskepresset er for høyt Forvaltingsregelen tilsier en fangst i 2008 på t. Kvote i 2007: tonn Noe usikker bestands- vurdering pga. dårlig områdedekning på tokt og IUU-fiske Nordøstarktisk torsk

TAC Prognosed catch in 2007 (’000 tonnes) (= TAC) (ICES progn. based on Fsq) (Protokoll, 36 sesjon i DBNRFK, Appendix 14) TAC i 2008–2010 som en funksjon av fangsten i 2007, når fisket utøves i henhold til fangstregelen 2008–2010.

Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel > 5 m vekk - Skremmeeffekt på voksen fisk ~ 33 km vekk Fisketetthet under seismisk skyting Fangstrater før, under og etter seismikk Torsk Hyse

Stadium: Distanse (m) Air gun >5ArtEffekterog volum Egg: ­­­ Kostyuchenko (1973) ­­­­­­­­­­” xx x Anchovy “ PM LM SAG: 5.0 l ­­­­­­­ “ ­­­ Holliday et al. (1987)xAnchovySMSAG: 5.0 l ­­­ Kosheleva (1992)xFlyndrePMSAG: 3.0 l ­­­ Booman et al. (1996)xSeiLM-NSMAGC: 9.6 l Plommesekklarver: ­­­ Holliday et al. (1987)xAnchovySMSAG: l ­­­ Booman et al. (1996)xTorskLM-NSMAGC: 9.6 l ­­­­­­­­­­”xxxPiggvarSM, PM “ Dødelige effekter ved ulike utviklingsstadier vs. distanse mellom seismikk- kilde og fisk. Observert effekt i en testgruppe ved viss distanse gitt som x. (Effekter: SM and NSM – statistisk signifikant og ikke signifikant dødelighet, PM – betraktelig økt mortalitet, LM – lav, men økt mortalitet. Lydkilder: SAG - single air gun, AGC - air gun cluster).

Stadium: Distanse (m) Air gun 0, >5ArtEffekterog volum Larver: ­­­ Kosheleva (1992)xFlyndrePMSAG: 3.0 l ­­­­­­­­­­”xx “PMAGC: 5.0 l ­­­ Booman et al. (1996)xTorskSMAGC: 9.6 l Post larver: ­­­ Dalen & Knutsen (1987)xTorskLMSAG: 0.6 l ­­­ Booman et al. (1996)xTorskSMAGC: 9.6 l ­­­­­­­­­­”x “LM “ ­­­­­­­­­­”xSildLM “ ­­­­­­­­­­”xxPiggvarLM-NSM “ ­­­­­­­­­­”xFlyndreLM “ Yngel: Dalen & Knutsen (1987) *xTorskSMSWG: 8.6 l ­­­ Booman et al. (1996)xxTorskPMAGC: 9.6 l * Water gun

Tobis-forsøket i Nordsjøen (2002) - Ingen alarmresponser (C-start) før skyting, 66 alarmresponser under skyting - Ingen ekstra dødelighet pga. seismikk

Seismikkforskning 2008 Effekter på fiske med garn og line v. Lofoten –Undersøker fangstratene før, under og etter seismikkskyting –Finansiert av Oljedirektoratet Fysiologiske effekter på fiskelarver i bur i Austevoll eller Matre (prosjektsøknad) –Finansiert gjennom Joint Industry Project Dødelighet på post-plommesekkstadiet og på zooplankton (prosjektsøknad) –Feltbaserte forsøk på Austevoll eller Matre

▶ Satsing: Klimaeffekter Har overvåket klimautviklingen i norske havområder siden 1920-tallet Klimaendringer kan forstyrre artssammensettingen og endre fiskens vekst, vandring og utbredelse Forskningsgruppen Oseanografi og klima forsker på dette Deltar i Bjerknes senter for klimaforskning (SFF)

Kilde: PINRO, Murmansk ~10 år ~60 år Havklimaet i Barentshavet

Det multidekadiske temperatursignalet i Barentshavet og i hele Atlanterhavet Skagseth et al. (2007) n Menneskeskapt komponent??

Antatt økning i sjøtemperaturen i Nordøst-Atlanteren Furevik et al. (2002)

Simulert endring av isutbredelse ved dobling av CO 2 -konsentrasjonen i Bergen klimamodell Rosa: Kontroll Hvit: Ved dobling av atmosfærisk CO 2 Vinter Sommer

Sesongvariasjoner 14march 12july12june13may13april Daglige variasjoner Datalagringsmerker

Klimaendringen vil medføre forandring i fordeling og vandring til fiskebestandene Hva kan skje i Nordsjøen ? Torskefiskene kan forsvinne Ansjos, sardin, havkaruss og hai Innslag av mer eksotiske arter Total fiskemengde vil endre seg lite Kommersiell verdi vil kunne avta

Norskehavet og norskekysten NVG-sild gjenoppta el. endre vandringsmønster Makrellstørja kan bli utbredt igjen Makrellen vil trekke nordover Oppvekstvilkårene for fiskelarver blir bedre Sørgrensen for stortare forflyttes nordover Barentshavet Forskyving av gytefeltene for skrei nord- og østover Torskefiskene vil få utvidet sitt oppholdsområde østover Dette kan gi bedre vekstforhold Lodde vil få andre beiteforhold Nye arter kan komme inn i vestlige områder, f.eks. kolmule og makrell