Organisering for utdanningskvalitet: Problemer og fremtidige utfordringer Bjørn Stensaker

Utdanningskvalitet – et veldig stabilt bilde… Studieinnsats hos studentene: timer i snitt – store variasjoner 3 av 4 studenter fornøyd med sine studier Studentene godt fornøyd med arbeidsrelevans Lang gjennomføringstid i noen studier Frafall og studieskifte vanlig, spesielt tidlig i studieløpet

Stabilitet – på tross av alle endringene En kvalitetsreform med ny studiestruktur og nytt finansieringssystem endret mindre enn hva man skulle tro Massetilstrømning har ikke endret på sentrale indikatorer for frafall, studietid, etc. Endrede studentkjennetegn – samme resultater

Hvordan forklare stabiliteten? Nye studiestrukturer har i liten grad endret styringsstrukturene ved lærestedene Fokus på nasjonale gjennomsnittstall dekker over store (og økende?) variasjoner i studieadferd Undervisningsorganiseringen har vært godt tilpasset veksten i studenttilstrømningen Sterke fagkulturer styrer både ansattes og studenters tenkning og praksis – positivt og negativt

Manglende styringsstrukturer De nye studieprogrammene har skapt mer strukturell fragmentering og nye koordineringsutfordringer Programledere: hva er deres handlingsrom? Studieprogrammene er mer underlagt en administrativ enn en faglig logikk Fokus på spesielle rutiner og krav (kvalitetssystem, studentevalueringer, etc.), og ikke på helheten

Større variasjon i studieadferden til studentene Norske studenter jobber mye ved siden av studiene – yrkesinntekt utgjør over halvparten av studentenes samlede inntekt Tiden studentene bruker på strukturert undervisning og selvstendige studier er ikke vesentlig endret Ny teknologi har bidratt til å gi studentene større grad av fleksibilitet i studiesituasjonen (kun halvparten er på studiestedet hver dag)

Tradisjonell undervisningsorganisering godt tilpasset vekst i antall studenter Forelesningsformatet er ypperlig egnet til å gi undervisning til store studentgrupper Ny teknologi (LMS) bidrar til mer strømlinjeformet drift av programmene En større og mer profesjonell administrasjon har tatt unna mange henvendelser fra studentene

Sterke fagkulturer styrer tenkningen omkring utdanningsvirksomheten «Sosialt konstruerte» undervisningspraksiser tas ofte for gitt Lærestedene har hatt fokus på den organiserte undervisningen, ikke på læringsutbyttet for studentene Studentene gode på å identifisere og tilpasse seg «the hidden curriculum»

Hva mener studenter og ansatte må gjøres for å heve kvaliteten? Studentene: - Mer pedagogisk kvalifiserte lærere - Digitalisering - Mer veiledning og tilbakemeldinger Vitenskapelig ansatte: - («Gi oss bedre studenter»…) - Studentenes arbeidsinnsats må opp - Mer strukturert undervisning må til

Hva sier forskningen om faktorer som fremmer studiekvalitet Tydelighet i forventninger og struktur Fokus på fagets nøkkelbegreper og perspektiver «Feedback» og «feed forward» Eksplisitte evalueringskriterier og eksempler på god utførelse Studentaktivisering sentralt, og studentene lærer mye av hverandre – men da må de læres opp i dette

Utdanningsledelse: svaret på alle utfordringer? Utdanningsprogrammer utvilsomt svært komplekse å lede/koordinere Uklare ansvarsområder og roller Mange regler og stort krav om forutsigbarhet Mye informasjon samles inn (men stort sett er denne ikke systematisert og gjort tilgjengelig) Hvordan skape engasjement og involvering?

Mulige grep for fremtiden… Det finnes ikke en «beste praksis», vi må utvikle «gjennomtenkte praksiser» «Forskningsbasert utdanning» – en styrke eller en hemsko for nytenkning? Pedagogisk kvalifisering er viktig, men gjennomtenkte studieprogrammer er viktigere Endring krever et mye tettere samarbeid mellom ledelse, lærere og administrasjon