Hvordan møter vi elever med utfordringer? 1 Overgangen fra ungdomskolen. 2 Tiltak i skolen

Inntak - Forarbeid. Møte med avgiverskolene. Starter høsten før inntak. (Rådgiverne på ungdomsskolene er nå invitert til møte bl.a. for å planlegge møterekke for høsten ) Her gjør Ungdomsskolene et utvalg på hvilke elever de mener det er nødvendig å møtes om. Både A- og B-skjemasøkere.

Forarbeid. I møtene er det viktig å trygge elever og foresatte på at overgangen skal bli så trygg som mulig. – Møter mellom elev, foresatte, avgiverskole og KVS – Besøk til KVS – «Ny giv»-skolestart, i planleggingsuka – Levere et godt tilbud til eleven

Spesialundervisning/tilrettelegging I hovedsak 3 nivå i spesialundervisningen ved KVS. Spesialundervisning for elever ut i ordinære klasser. Spesialundervisning i gruppe på program Spesialundervisning på Særskilt tilrettelagt avdeling I tillegg bruker vi «Skreddersøm»

Saksgang etter at skolen får søknadene Overleveringsmøte A-skjemasøkere i februar. Møteplan med avdelingsledere og PPT for å sette tiltak i f.h.t. elevene. Tilsvarende for B-skjemasøkere

Møte i f.h.t. vedtak A-søkere. Vedtaksforslag presenteres for elev og foreldre fortløpende etter at sakkyndig vurdering er ferdigstilt i mai, juni. Deltakere; Avd.leder, PPT, elev, foresatte og undertegnede. Igjen viktig å trygge elev og foreldre i f.h.t. det tilbudet eleven får.

Ved skolestart I planleggingsuka har ressursteam ved hver avdeling informasjonsmøter med lærerteam for hver klasse om A- og B-søkere. Hvilke tiltak skal iverksettes.

August til høstferien Utprøvingsfasen; Hvert lærerteam får et pre-utfylt skjema vedrørende elever som skal ha utprøvingsfase. Lærerteam får i oppgave å tilpasse utprøvingen til sitt fagfelt og sine fag.

Høstferien – uka etter. Ressursteam gjennomgår utprøvingsskjema og går i dialog med undertegnede om hvem som skal ha spesialundervisning.

Oppsummering planlagt inntak. Systematikk/årshjul - når skal vi gjøre hva? KVS - definert ansvarsområde – Leder av Elevtjenesten ansvar å følge opp årshjul. (Sårbart?) Endring av prosedyrer har tatt tid – nå ser det ut til at vi får til et godt system. (B-søkerene de som er vanskeligst å finne gode løsninger for.)

Hvordan møter vi utsatte elever? Tiltak. Systemarbeid – inntak, prosedyrer Hjelpetiltak – hvem hjelper når vansker oppstår? I klasserommet – hva kan vi forbedre i klasserommet for å gi elevene en trygg og god skolehverdag?

Akuttpedagogen. En fri stilling som vi har gjort søkbar for klasser med utfordringer. Bruker kartleggingsverktøyet «Klassetrivsel» for å synliggjøre samspillsproblemer. Samtaler med elevene i klassen. Dvs. hovedsakelig brukt i f.h.t. samspill i klassen, men også i f.h.t. enkeltelever.

Konsekvenstrappa. Tidlig inn for å avklare elevstatus. Hjelpe elevene inn i elevrollen, eller avslutte for å bruke året i samarbeid med OT Link til Konsekvenstrappa.Konsekvenstrappa.

Mestringsgruppe I regi av PPT. For elever som sliter med å fungere i de situasjonene som elevene blir utfordret på i klasserommet. – Svare – Presentere

Kjente tiltak? IKO Praksisbrev «Læreren i møte med utsatte elever»

Kompetanseheving. Kurs for pedagogisk personale over 2 år som skal øke kompetansen på å møte utsatte elever. F.eks. innen relasjonspedagogikk. Ønske om oppstart høsten 2016.

VIP/Makkergrupper Oppstart høsten 2016 Mål om trygt klassemiljø! Lytt godt når Rune forteller!

Oppsummering tiltak. Tenkes ofte som frafallsforebyggende tiltak. Og det er jo det samme! Bruker vi de tiltakene vi har godt – vil elevene oppleve en tryggere hverdag og det er frafallsforebyggende.

Elevtje nesten  Har vært og er en gjentagende utfordring.  Vanskelig å få til Opplæringskontrakter.  Enklere med varig tilrettelagt arbeid i samarbeid med NAV.