Fra ord til liv januar 2011

"Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles." (Ap.gj 4,32)

I dette bibelverset lar forfatteren av Apostlenes gjerninger oss i store trekk få kjennskap til det første kristne samfunnet i Jerusalem,

karakterisert ved en særlig friskhet og åndelig dynamikk, ved bønn og vitnesbyrd, og fremfor alt ved en stor enhet; Jesus hadde villet at dette skulle være et umiskjennelig særmerke og en kilde til vekst i hans Kirke.

Den hellige ånd, gitt ved dåpen til alle dem som tar imot Jesu ord, er kjærlighetens og enhetens ånd. Ånden gjorde alle de troende til ett med den Oppstandne, og blant dem hersket det ingen forskjeller i rase, kultur og sosial klasse.

"Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles." (Ap.gj 4,32)

Men la oss se nærmere på de ulike sidene ved denne enheten.

Fremfor alt skapte Den hellige ånd enhet blant de troende i hjerte og sinn, og i det dynamiske broderlige fellesskapet fikk de hjelp til å overvinne følelser som vanskeliggjorde denne enheten.

Den største hindringen for enhet er faktisk vår individualisme; vi er bundet av våre ideer, synspunkter og vår personlige smak. Det er vår egoisme som skaper barrierer, som gjør at vi isolerer oss og utelukker dem som er forskjellig fra oss.

"Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles." (Ap.gj 4,32)

Den enheten som ble skapt av Den hellige ånd, måtte nødvendigvis gjenspeiles i de troendes liv.

Enheten i ånd og hjerte manifesterte seg i en konkret solidaritet, ved at man delte av sitt eget med de brødrene og søstrene som hadde behov for det.

Nettopp fordi enheten var ekte, tålte den ikke at noen i fellesskapet levde i overflod, mens andre var berøvet det nødvendige.

"Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles." (Ap.gj 4,32)

Hvordan skal vi så leve Fra ord til liv for denne måneden?

Teksten understreker fellesskapet og enheten som Jesus la så stor vekt på, og for å virkeliggjøre dette har han gitt oss sin Ånd.

La oss derfor lytte til Den hellige ånds røst og søke å vokse i dette fellesskapet på alle plan.

Fremfor alt på det åndelige plan, ved å overvinne enhver kime til splid som vi bærer i oss.

For eksempel ville det være en selvmotsigelse om vi ønsket å være forent i Jesus, mens det på samme tid hersket splid oss imellom ved at vi handlet individualistisk og alle dro i hver sin retning, ved at vi dømte og eksluderte hverandre.

Det er altså nødvendig med en fornyet omvendelse til Gud, som ønsker at vi er forent.

Dette Ordet vil dessuten hjelpe oss til bedre å forstå motsetningen som eksisterer mellom den kristne tro og det egoistiske forbruket av materielle goder.

Det vil hjelpe oss til å virkeliggjøre en ekte solidariet med dem som er i nød, utifra de mulighetene vi har.

Og dessuten befinner vi oss i måneden da Bønneuken for kristen enhet blir feiret. Teksten vår ansporer oss til å be og styrke våre enhets- og kjærlighetsbånd til våre brødre og søstre fra ulike kirkesamfunn, for vi har alle noe til felles: én tro og én ånd i Kristus, mottatt i dåpen.

"Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles." (Ap.gj 4,32) “Fra Ord til liv”, månedlig utgave av Focolare bevegelsen. Tekst: Chiara Lubich, Løyout: Anna Lollo i samarbeid med don Placido D’Omina (Sicilia - Italia) Teksten til «fra ord til liv» blir oversatt til over 96 språk og dialekter og spres verden over. På internet: Oversatt i forskjellige språk: