Klare linjer Klare linjer i oppgavefordeling, ansvar og finansiering: Førstelinje, og grunnmuren i helsetjenesten, er primærhelsetjenesten Andrelinjen er lokalsykehus i samarbeid med private praktiserende spesialister og private sykehus Tredjelinje er regionsykehus og landsdekkende spesialisttjenester

Minstekrav til lokalsykehus Indremedisin med akuttberedskap Kirurgi med akuttberedskap i ortopedi og/eller generell kirurgi Anestesi - tilstrekkelig til dekning av anestesi for akutt indremedisin og kirurgi Røntgen - døgnvakt for radiograf. Elektronisk lagring og overføring av bilder dersom radiolog ikke har døgnvakt Laboratorietjenester som minimum dekker behovene for akuttbehandling Ambulansetjeneste, pasient- og helsepersonelltransport

Minstekrav til poliklinikker og praktiserende spesialister Indremedisin Kirurgi Psykiatri for voksne, barn og ungdom Tett samarbeid med de praktiserende spesialistene i lokalsykehusets nedslagsfelt

Eventuelle tilleggsfunksjoner vi mener det er behov for mange steder Psykiatrisk sengeavdeling Fødeavdeling/fødestue Alle andre spesialiteter kan supplere tilbudet, både på avdelingsnivå og poliklinisk nivå

Legevakt i samarbeid med lokalsykehuset Aplf ønsker at interkommunale legevaktordninger snarest skal avløse legevakt i enkeltkommuner Stabiliserer og rekrutterer de unge legene til distriktene Vi vil videreutvikle interkommunale legevaktordninger og samlokalisere legevakt og lokalsykehus der geografi, veinett og demografi gjør at dette er ressurseffektivt og dekker befolkningens behov Randkommunene skal dekkes med bakvakt Befolkningen skal få et meget bedre medisinsk tilbud

Hva er et distriktsmedisinsk senter / nærsykehus? DMS / nærsykehus er ingen definert enhet DMS / nærsykehus er tenkt å fungere som en fellesarena for primær- og spesialist- helsetjenesten De blir lansert (for eksempel) som enheter med poliklinikk, dagkirurgi og sengepost for pasienter som trenger innleggelse, kommunal legevaktsentral og legevakt Enheten kan eventuelt bare bestå av poliklinikk og legevakt

Skarpe skillelinjer Aplf vil ha klare organisatoriske og finansielle skiller mellom førstelinjen og andrelinjen Vi trenger ikke ”halvannenlinjetjenester” i samhandlingskjeden. Flere nivåer = flere gråsoner = mer ansvarspulverisering Sømløst helsetilbud = forførerisk begrep

Tydelige grenser Faglige og organisatoriske grenser mellom allmenn-medisin og øvrige lege-spesialiteter må avklares, slik at spesialisttilbudet til befolkningen ikke svekkes Viktig å få frem problemene og løse dem, fremfor å tilsløre dem med organisatoriske grep som innføring av nye mellomnivåer.

Ingen skal alene forandre linjegrensene Staten og de regionale helseforetakene må ikke omorganisere grensesnittet mot førstelinjen uten å konsultere lokalsykehus, kommuner og fastleger Vi må ha formelle arenaer for dialog, læring og problemløsning mellom første og andrelinjen

Billig og dårlig? Aplf frykter at DMS / nærsykehus kan bli en billigversjon av desentraliserte andrelinjetjenester, og dermed representere en reell svekkelse av spesialisttilbudet til befolkningen DMS / nærsykehus kan bli ”B-sykehus” for kroniske sykdommer. Hvem vil arbeide der? Skal de gamle og kronisk syke få dårligere spesialisthelsetjeneste enn på lokalsykehusene?

Generalister i lokalsykehus For å sikre befolkningen en bedre spesialisthelsetjeneste, må det være en bedre ide å utdanne flere generalister i fagdisipliner som indremedisin, kirurgi, psykiatri, gynekologi og geriatri. Man må gjøre det attraktivt for dem å arbeide i lokalsykehus

Lokalsykehus Lokalsykehusene må styrkes Distriktsmedisinske senter må der de etableres, forankres i lokalsykehuset, og eies og drives av dem Viktig må ikke bygge ned utdannings- mulighetene for de kommende generasjoner med helsepersonell ved å legge ned lokalsykehus

Lokale behov må bestemme Etablering av DMS må kun skje ut fra lokale behov for desentraliserte spesialisttjenester Både første– og andrelinjen må vurdere etableringen som hensiktsmessig Etablering av DMS må ikke være et ledd i nedbygging av lokalsykehusene

Den som har skoen på… Fastlegene er pasientenes portnere til andre- og tredjelinjen. Det er de som i hovedsak koordinerer pasientforløpene Alle som berøres av store organisasjonsendringer må få reell innflytelse på prosessene Staten og de regionale helseforetakene må ikke omorganisere grensesnittet mot førstelinjen uten å konsultere lokalsykehus, kommuner og fastleger

…vet best hvor skoen klemmer Tredjelinjen har lavest meningsberettigelse i spørsmål om lokalsykehus og DMS Aplf tar avstand fra at regionale helseforetak og helseforetak ensidig skal kunne overføre oppgaver til primærhelsetjenesten

Felles behov som all omorganisering må ta hensyn til Stabile forhold i helsetjenesten Koordinerte, sammenhengende helsetjenester Gode samarbeidsforhold LEON-prinsippet Klare, felles prioriteringer Klare ansvars- og myndighetsområder Færrest mulige ”gråsoner”