Innesperringer Fengsler Psykiatriske institusjoner Jane Dullum

”De gale var i all hovedsak hjemme, og forvillet de seg andre steder, ble de sendt hjem. Slekta hadde ansvaret for sine egne, for å brødfø og kle dem som ikke klarte seg selv. Så lenge en person hadde slektninger og ellers ikke var til offentlig bryderi, hadde samfunnet ingen forpliktelser.” (Blomberg 2002, s. 36). Den før-psykiatriske perioden:

Institusjonene vokser fram Galskap blir sykdommer Psykiatrien som fag etableres (Pinel, Esquirol, Major) Eget lovverk Legene som premissleverandører

Institusjonene som behandlende instrument Betingelser: At institusjonene var ”totale” (Goffman): ”Sjel” ikke kropp Bo, arbeide, utdanning, fritid Landlige omgivelser Bare sinnssyke Adskilt fra andre institusjoner

Institusjonene som sosial kontroll Loven en ren tvangslov Fare for andre Farlig for seg selv Brysom Hensiktsmessig for den syke selv (behandlingsindikasjon)

Fengslene vokser fram Foucault: Overvåkning og straff: Fra tortur og pinsler til disiplinering og overvåkning Fra klassisisme til individualprevensjon Sykdomsforståelse Behandlingsideologi Fengselet skulle virke rehabiliterende Profesjonelle

Særreaksjoner: Sikring 1902 Forvaring 1902 Tvangsarbeid for alkoholikere 1900 Arbeidsskolen for unge lovbrytere 1928 (iverksatt i 1951)

Institusjonenes utvikling Psykiatri: Vekst Oppbevaring og sosial kontroll Disiplinærmakt Fengslene: Ikke ekspansjon Disiplinen har hatt forrang Behandling ikke realisert

En velferdsstatlig styringsmentalitet? Ekspertdominert I psykiatrien: Psykiaterne I fengslene: Også jurister/embetsverket Ikke politisert

Robert Andersson (2004): Velferdsstatens styringsrasjonalitet: Individualiseringsvitenskapene produserer kunnskaper som skaper kategorier som kriminelle, sinnssyke osv. Vitenskapsmannen var eksperten Vitenskapsoptimisme Ikke partipolitisk profilering

Institusjonskritikken (1960- og 1970-tallet) Psykiatri: Institusjonene for dyre Institusjonsbehandling skadelig Manglende rettssikkerhet Institusjonene var blitt ”eldreinstitusjoner”

Kritikken mot fengslene Behandlingstanken stred mot rettssikkerhetsprinsipper Behandling i fengsel virket ikke (Martinsson 1974: ”Nothing works” Kritikken mot særreaksjonene

Eksempelet Reitgjerdet Opprettet i 1919: Sinnssykeasyl for særlig vanskelige og farlige sinnssyke menn Høyt overbelegg, 260 plasser i : Reitgjerdet-skandalen: ”Blomkommisjonen” Ekstremt nedverdigende forhold for pasientene

Blomkommisjonen: ”Slik forholdene var på Reitgjerdet inntil slutten av granskingsperioden med strengt vakthold og en passiv tilværelse for de fleste av pasientene under til dels meget ydmykende forhold i en lang årrekke, kan man stille spørsmålet om ikke sykehuset i større grad virket sykdomsbevarende, eller direkte sykdomsfremkallende, enn helbredende. Reelt sett var Reitgjerdet et fengsel – og et meget strengt fengsel, uten mange av de rettssikkerhetsgarantiene som gjelder for straffede.” (s. 141).

Kritikken mot sikringsordningen Urettferdig Det tidsubestemte ved reaksjonen Psykiatriens rolle Problemer med å forutsi farlighet Manglende rettssikkerhet Det stemplende ved reaksjonen Mangler ved gjennomføringen Brukt overfor plagsomme, ikke farlige

Fengselsstudier: Clemmer (1940): Prisonisering Sykes (1958): ”Pains of imprisonment” Goffman (1961): ”Krenkelsesprosessen” Galtung (1959) Mathiesen (1965) Stigma (ex. Becker 1973)