Fengsler Psykiatriske institusjoner Jane Dullum

Presentasjon om: "Fengsler Psykiatriske institusjoner Jane Dullum"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fengsler Psykiatriske institusjoner Jane Dullum
Innesperringer Fengsler Psykiatriske institusjoner Jane Dullum

2 Den før-psykiatriske perioden:
”De gale var i all hovedsak hjemme, og forvillet de seg andre steder, ble de sendt hjem. Slekta hadde ansvaret for sine egne, for å brødfø og kle dem som ikke klarte seg selv. Så lenge en person hadde slektninger og ellers ikke var til offentlig bryderi, hadde samfunnet ingen forpliktelser.” (Blomberg 2002, s. 36).

3 Institusjonene vokser fram
Galskap blir sykdommer Psykiatrien som fag etableres (Pinel, Esquirol, Major) Eget lovverk Legene som premissleverandører

4 Institusjonene som behandlende instrument
Betingelser: At institusjonene var ”totale” (Goffman): ”Sjel” ikke kropp Bo, arbeide, utdanning, fritid Landlige omgivelser Bare sinnssyke Adskilt fra andre institusjoner

5 Institusjonene som sosial kontroll
Loven en ren tvangslov Fare for andre Farlig for seg selv Brysom Hensiktsmessig for den syke selv (behandlingsindikasjon)

6 Fengslene vokser fram Foucault: Overvåkning og straff: Fra tortur og pinsler til disiplinering og overvåkning Fra klassisisme til individualprevensjon Sykdomsforståelse Behandlingsideologi Fengselet skulle virke rehabiliterende Profesjonelle

7 Særreaksjoner: Sikring 1902 Forvaring 1902
Tvangsarbeid for alkoholikere 1900 Arbeidsskolen for unge lovbrytere (iverksatt i 1951)

8

9 Institusjonenes utvikling
Psykiatri: Vekst Oppbevaring og sosial kontroll Disiplinærmakt Fengslene: Ikke ekspansjon Disiplinen har hatt forrang Behandling ikke realisert

10 En velferdsstatlig styringsmentalitet?
Ekspertdominert I psykiatrien: Psykiaterne I fengslene: Også jurister/embetsverket Ikke politisert

11 Robert Andersson (2004): Velferdsstatens styringsrasjonalitet:
Individualiseringsvitenskapene produserer kunnskaper som skaper kategorier som kriminelle, sinnssyke osv. Vitenskapsmannen var eksperten Vitenskapsoptimisme Ikke partipolitisk profilering

12 Institusjonskritikken (1960- og 1970-tallet)
Psykiatri: Institusjonene for dyre Institusjonsbehandling skadelig Manglende rettssikkerhet Institusjonene var blitt ”eldreinstitusjoner”

13 Kritikken mot fengslene
Behandlingstanken stred mot rettssikkerhetsprinsipper Behandling i fengsel virket ikke (Martinsson 1974: ”Nothing works” Kritikken mot særreaksjonene

14 Eksempelet Reitgjerdet
Opprettet i 1919: Sinnssykeasyl for særlig vanskelige og farlige sinnssyke menn Høyt overbelegg, 260 plasser i 1960 1979: Reitgjerdet-skandalen: ”Blomkommisjonen” Ekstremt nedverdigende forhold for pasientene

15 Blomkommisjonen: ”Slik forholdene var på Reitgjerdet inntil slutten av granskingsperioden med strengt vakthold og en passiv tilværelse for de fleste av pasientene under til dels meget ydmykende forhold i en lang årrekke, kan man stille spørsmålet om ikke sykehuset i større grad virket sykdomsbevarende, eller direkte sykdomsfremkallende, enn helbredende. Reelt sett var Reitgjerdet et fengsel – og et meget strengt fengsel, uten mange av de rettssikkerhetsgarantiene som gjelder for straffede.” (s. 141).

16 Kritikken mot sikringsordningen
Urettferdig Det tidsubestemte ved reaksjonen Psykiatriens rolle Problemer med å forutsi farlighet Manglende rettssikkerhet Det stemplende ved reaksjonen Mangler ved gjennomføringen Brukt overfor plagsomme, ikke farlige

17 Fengselsstudier: Clemmer (1940): Prisonisering
Sykes (1958): ”Pains of imprisonment” Goffman (1961): ”Krenkelsesprosessen” Galtung (1959) Mathiesen (1965) Stigma (ex. Becker 1973)