Schizoid personlighetsforstyrrelse

Schizoid PF Et vedvarende mønster av likegyldighet til sosiale relasjoner og et innskrenket register av følelsesuttrykk i forhold til andre. Minst fire av følgende kriterier: 1. Verken ønsker eller har glede av nære forhold, inklusive det å være en del av en familie 2. Velger nesten alltid enslige aktiviteter 3. Lite eller intet ønske om seksuelle opplevelser sammen med et annet menneske 4. Har glede av få, om noen aktiviteter 5. Har ingen nære venner eller fortrolige bortsett fra nære slektninger 6. Er likegyldig i forhold til ros eller kritikk fra andre 7. Viser følelseskulde, likegyldighet eller affektavflatning

Historikk  Begrepet schizoid opptrer på begynnelsen av 1900-tallet i forsøk på å beskrive og definere det vi i dag kaller schizofreni  Bleuler (1922) om personer som er innelukkede, sky, mistenksomme, ”ute av stand til å diskutere”, uten å ha positive psykotiske symptomer  Schizoid PF inkludert i DSM-I i 1952  Grunnleggende reformulert i DSM-III (1980): Den rare, eksentriske, mistenksomme komponenten legges til schizotyp PF og den engstelig unnvikende komponenten legges til unnvikende PF. Diagnosen ribbes for innhold!

Rikere beskrivelse i psykoanalytisk litteratur  Melanie Klein, 1946: ”The paranoid- schizoid position”  Harry Guntrip, 1968: ”Schizoid phenomena, object-relations and the self”  Følelseskald fasade som forsvarsverk for en dyptsittende ambivalens i forhold til andre mennesker, frykt for å bli oppslukt og miste sin identitet og en gjennomgripende følelse av fremmedgjøring  DSM-systemet beskriver en person ”uten dybde”  Korresponderer schizoid PF med noe substansielt i verden?

Forekomst av schizoid PF  Ca. 1 % i befolkningen (Torgersen, 2005) Rimer dårlig med kliniske erfaringer I dagavdelingsnettverkets kliniske utvalg: 0,7 % Lav hjelpsøkeradferd? Lavt lidelsestrykk? Dårlig validitet? Dårlig reliabilitet?  Har dårligst reliabilitet blant PF i en rekke studier (Zanarini 2000). Kombinert med så lav forekomst at reliabiliteten ikke engang kan måles. Foruroligende lite forskning senere år Muligens overrepresentert blant innsatte, obs seriemordere (Stone, 1998).  På grunn av lav forekomst og dårlig reliabilitet har det væt reist tvil om berettigelsen av denne diagnosen (Kalus 1995)  Kriteriet om å ikke ønske eller ha noen glede av nære forhold, har høyest sensitivitet og spesifisitet (Kalus et al 1995).

Utvikling og tilknytningsforhold:  Ingen kjente studier om oppvekstforhold eller tilknytningsmøsntre hos schizoid  Sannsynligvis distansert/engstelig strategi  Overveldes lett hvis ikke distanserer seg?

Tilbaketrukkethet: Tilbaketrekning fra andre mennesker og fra sosiale interaksjoner  Anhedoni  Depressivitet  Mistenksomhet  Tilbaketrekning  Unngåelse av intimitet

Tilbaketrukkethet-1  Anhedoni: Lack of enjoyment from, engagement in, or energy for life ‘ s experiences; deficits in the capacity to feel pleasure or take interest in things  Depressivitet: Frequent feelings of being down, miserable, and/or hopeless; difficulty recovering from such moods; pessimism about the future; pervasive shame; feelings of inferior self worth; thoughts of suicide and suicidal behavior.  Mistenksomhet: Expectations of -- and heightened sensitivity to -- signs of interpersonal ill-intent or harm; doubts about loyalty and fidelity of others; feelings of persecution.

Tilbaketrukkethet-2  Tilbaketrekning: Preference for being alone to being with others; reticence in social situations; avoidance of social contacts and activity; lack of initiation of social contact.  Unngåelse av intimitet: Avoidance of close or romantic relationships, interpersonal attachments, and intimate sexual relationships.

Komorbiditet  Assosiert med schizotyp PF og unnvikende PF (jfr begrepshistorien)  Usikkert om den også er assosiert med schizofreni.  Usikkert også om den er assosiert med Aspergers syndrom eller kan det være feildiagnostisering av Aspergers syndrom? –Aspergers syndrom først kjent på tallet

Diagnostikk  Kan forveksles med prodromal eller residual fase av schizofreni. Obs intervjue grundig om psykotiske symptomer  Klargjør motivene bak isolasjonstendensen  Unnvikende PF er tilbaketrukne pga sårbarhet og skamberedskap samtidig med lengsel etter nærhet til andre, schizoid PF skal være mer likegyldige(er de?).  Pasienter med Aspergers syndrom kan også fremstå som einstøinger, men da ofte pga gjensidig utstøtningsprosess. Disse er ikke følelsesflate, men har vansker med å forstå følelser som et intersubjektivt signalsystem

SCID-II spørsmålene  Korte og greie, men litt stive og klønete, ikke godt norsk:  ”Er det egentlig svært få ting som gir deg særlig glede?”  ”Synes du at det ikke er noe som gjør deg svært glad eller svært trist?”  Få utdypende spørsmål. Stort sett ”Fortell meg om det”  Motoverføring? Lite kreativitet i designet!