Komorbiditet i vurdering og behandling av eldre pasienter. - V/ ass.lege Anne Merete Øfsti, Aker Universitetssykehus.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Hjerneslag -epidemiologi
Infeksjoner, rus og psykiatri
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Helse og sykdomsbegrepet
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Ambulant Forskning / brukerperspektiv
Livskvalitet Randi Andenæs SU.
Forebyggende kardiologi – et seminar
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Atrieflimmer - en ny epidemi? Klinikk for hjertemedisin
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Å arbeide kunnskapsbasert i Alderspsykiatrien
Etter selvmordsforsøket
POP studien Norwegian Primary prevention Of Psychosis project
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
Trygdeforskningsseminaret 2014 Does pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd.
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Engstad Prediktorar for død etter hjerneslag.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
Begrensning av livsforlengende behandling. Forhåndsamtaler Nasjonal slagkonferanse Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1.
CEREBRAL VENØS TROMBOSE. Cerebral Venøs Trombose Sjelden årsak til hjerneslag Viktig differensialdiagnose Sannsynlig underdiagnostisert Utgjør< 1% av.
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
Spesialundervisning – en rettferdig praksis? Betydningen av sosiodemografiske faktorer for vedtak Marianne Nilsen Kvande NTNU Samfunnsforskning Besøksadresse:
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
1 Antitrombotisk behandling ved atrieflimmer Arnljot Tveit Seksjonsoverlege indremedisinsk forskning Vestre Viken Sykehuset Asker og Bærum GERIT 24. november.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Betydningen av alder og komorbiditet ved preoperativ vurdering av eldre pasienter Siri Rostoft Kristjansson Geriatrisk avdeling, UUS.
Kan gradering av sykefravær forebygge senere uføretrygding? Arnstein Mykletun Avdelingsdirektør ved Avdeling for samfunn og psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt,
Tester i alderspsykiatrien – til nytte eller til søppelbøtta Overlege Geir Selbæk Dps Lillehammer Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
A. Nyrnes RISIKOFAKTORER FOR ATRIEFLIMMER.
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
ABBA – STROKE study PhD student Marie H. Ursin Bærum sykehus, Vestre Viken HF.
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
HAP-2 Nasjonal multisenterstudie: Røykeavvenningskurs for cannabisbrukere John-Kåre Vederhus (Ph.D.) Kristiansand,
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
1 Treatment of acutely sick, frail elderly patients in a geriatric evaluation and management unit - A prospective randomised trial Ingvild Saltvedt Hovedveileder:
Akutte sykehusinnleggelser av sykehjemsbeboere - dødsfall innen 48 timer - en prospektiv undersøkelse Sebastian von Hofacker Paal Naalsund Grethe Iversen.
Funksjonssvikt Dag Rune Sølversen Lis Ullevål
”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.
Depresjon Medikamentell Behandling Arvid Fikseaunet Overlege Alderspsykiatrisk team Psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger.
Hjerneslagkonferansen 15. april 2016 Kriterier for spesialisert rehabilitering i Sørlandet sykehus Sindre Steen og Anne Kari Thomassen Koordinator ESR.
Pårørendestress Stipendiat Ingvild Saltvedt Enhet for anvendt klinisk forskning NTNU, Trondheim.
Utholdenhetstrenings rolle i preventiv geriatri
FLACC smertevurderingsskjema Hanne Reinertsen. Smertevurdering av barn Smerter er en subjektiv opplevelse Små barn er sårbare fordi de ikke kan uttrykke.
TBW2005 Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus.
Klar for utskrivning? Marianne Mesteig, spesialergoterapeut MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Avdeling for geriatri, St. Olavs Hospital HF 1.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
Kvantitativ metode med vekt på survey – del
Atypisk parkinsonisme
Norsk kongress i geriatri
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
Om å vurdere effekten av medikamentell behandling
Ernæring i alderspsykiatri PsykIT undervisning 14. februar 2006
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Diabetes - Sykdommen som ble et symbol på nødvendigheten av omstilling og samhandling i helsetjenesten.
Standardiserte pasientforløp i et lokalt og regionalt perspektiv
Kapittel 1 Helse og sykdom
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Gamle hjemmeboende pasienter som akutt-innlegges på sykehus- Hvordan skal de best behandles og rehabiliteres på sykehjem? Jenny Foss Abrahamsen, Sykehjemsoverlege,
Utskrift av presentasjonen:

Komorbiditet i vurdering og behandling av eldre pasienter. - V/ ass.lege Anne Merete Øfsti, Aker Universitetssykehus

Tema Bakgrunn med kasuistikk Metodikk Fremtidig klinisk og vitenskapelig anvendelse

Demografisk utvikling Dobbelt så mange gamle i 2050 Ca – cerebrale insult årlig. 70 % av hjerneslag forekommer hos pasienter ≥ 70 år.

kasuistikk Mann, 83 år Sosialt; Enkemann, bor alene i 3.etasje ÷ heis. Trygghetsalarm. ÷off. hjelp. TS; 1982:AP 1991: Hjerteinfarkt 1995: Op. abd. aneurysme ?? Hyperkolesterolemi 2004: Lillehjerneinfarkt Diabetes Mellitus, kostregulert febr 2005; Hjerneslag 20.april 2005: Lillehjerneinfarkt 26.april 2005: Hjerneslag – ekspressiv afasi og høyresidig hemianopsi. NSTEMI? Paroksystisk atrieflimmer

Kasuistikk Behandling; intensiv logopeditrening Problem; Uttalt munntørrhet Medikamenter; Lescol depot 80 mg Monoket 25 mg Neotigason 25 mg Selo-Zok 25 mg Renitec 2,5 mg Omnic 0,4 mg Marevan Komorbiditet; psoriasis, oral lichen planus US; svært tørre slimhinner, for øvrig ua. DD; sykdomseffekt (lichen), medikamentbiv., dehydrering, Tiltak; råd ( ingen effekt), konf. tannlege/hudlege vedr Neotigason Konsekv komorbiditet; vanskelig diagnostikk, polyfarmasi, logistikk

Inndeling av komorbiditet Eksempel 1; Simpel Assosiativ Kausal Eksempel 2; Sykdom med prognostisk betydning Sykdom med funksjonell betydning

Hvordan måle sykdomsbyrde? Diagnoser Sykehusinnleggelse (antall og varighet) og legebesøk Selvrapportering (ulike skjemaer) Sykdomsindekser

Prevalens av komorbiditet Avhengig av Metode Populasjon Setting ”Input bestemmer output”. * Data fra RNH- database anvendt med 3 ulike komorbiditets-registreringer. Akker et al. Journ Clin Epidem 2001;54: * Ingen sykdommer % 1 sykdom % To eller flere sykdommer % Schellevis et al. 45,436,518,1 Guralnik et al. 33,535,930,6 Van den Akker et al. 12,018,769,3

Komorbiditet i relasjon til sentrale geriatriske begreper Aldersfysiologiske forandringer Skrøpelighet Uførhet Sosiale og økonomiske faktorer, tilgang til helsehjelp Akutt sykdom Komorbiditet

Geriatriske endepunkter Varighet av sykehusopphold Mortalitet Bostatus etter utskrivning Reinnleggelses- frekvens Vanlige prediktorer; demografiske faktorer, fysisk funksjon, kognitiv funksjon, depresjon, alvorlighetsgrad av sykdom, ernæring.

Komorbiditet – oversikt over studier (Gijsen et al. Jour Clin Epidem 2001; 54: ) Index-sykdomMortali- tet FS/ QoLForbrukBeh. strategi Komplik.Utskr. dest. TOTALT Kardiovask. Sykdom * Kreft * Muskel- og skjelettsykd * Diabetes mellitus *9* Obstruktiv lungesykd CNS Total3524'895'5'578*'

Komorbiditet og rehabiliteringseffektivitet Def EFFI: funksjonsgevinst/ behandlingsvarighet Studiesetting; avdeling for geriatrisk rehabilitering, 36 senger Ant. Inkluderte; 110 pasienter 55 % ortopedisk skade 20 % slag 11 % funksjonssvikt ( functional deconditioning) 4 % Parkinson 11 % Andre diagnoser Design; prospektiv, multivariat Komorbiditet evaluert ved CIRS; Komorbiditetsindeks score og totalscore Patrick et al. JAGS 2001; 49: 1471 – Variabel Gj. snitt MMS25,4 GDS3,7 Alder82,7 FIM innleggelse69,9 FIM utskrivning88,6 Behandlingslengde56,7

CIRS-G Scoring Sheet CUMULATIVE ILLNESS RATING SCALE FOR GERIATRICS (CIRS-G) Miller, Paradis, and Reynolds 1991 PATIENT_______________________________AGE _______________________ RATER DATE Instructions: Please refer to the CIRS-G manual. Write brief descriptions of the medical problem(s) that justified the endorsed score on the line following each item. (Use reverse side for more writing space). RATING STRATEGY 0- No problem 1- Current mild problem or past significant problem 2- Moderate disability or morbidity/requires "first line" therapy 3- Severe/constant significant disability/"uncontrollable" chronic problems 4- Extremely severe/immediate treatment required/end organ failure/severe impairment in function SCORE HEART VASCULAR HAEMATOPOIETIC RESPIRATORY EYES, EARS, NOSE, THROAT AND LARYNX UPPER GI LOWER GI LIVER RENAL GENITOURINARY MUSCULOSKELETAL/INTEGUMENT NEUROLOGICAL ENDOCRINE/METABOLIC AND BREAST PSYCHIATRIC ILLNESS TOTAL NUMBER OF CATEGORIES ENDORSED TOTAL SCORE Severity index: (total score/total number of categories endorsed) dumber of categories at level 3 severity dumber of categories at level 4 severity

Resultat TCIRS; gj. Snitt 10,88 CIRS index; snitt 3,54 60 % hadde utfall i 6 av 13 organsystemer. 36 % hadde utfall i 11 av 13 organsystemer.

Resultat  EFFI signifikant negativ relatert til Index score og viste en nær trend med TCIRS.  FIMD negativt relatert til Index score og TCIRS  Komorbiditetsscore bidro med 6 % av forklart varians.  FIMA, alder, kognitiv status, depressiv symptomatologi og komorbiditet bidro med 12 % av forklart varians i EFFI.  Index score > 5 var prediktor for markert dårlig rehabiliteringseffekt.

Sykdomsindekser Anvendelse;  Risikostratifisering  Populasjonsbeskrivelse  Pasientseleksjon

Prognoseorienterte indekser Charlson Comorbidity Index Kaplan-Feinstein Index High-Risk Diagnoses for the Elderly Scale Apache Index

Funksjonsorienterte indekser CIRS / CIRS G ICED Functional Comorbidity Index (FCI) Geriatric Comorbidity Index

Fremtidig anvendelse Systematisere komorbiditet vitenskapelig og klinisk Videreutvikle indekser Konsensus vedr. seleksjon av indekser til ulike forskningsmål Komplikasjoner til behandling Mål; generere kunnskap for utvikling av kliniske retningslinjer for eldre pasienter