Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

KOORDINERING OG SAMHANDLING
Ansatte høsten 2013 Svein Hanssen, Ingrid Petronelle Røe, May Britt Solhøi, Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad, Martin Dueholm Hansen og Lisabet.
Brukermedvirkning og pasientmakt
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
INDIVIDUELL PLAN MED FENGSELET SOM ARENA. Hvem har krav på en individuell plan?  Det er personer som har behov for langvarige og koordinerte helse –
Individuell plan.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Ettervern og samarbeid
Vi går trinn for trinn… Nå er det deres tur.
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Tilpassede helsetjenester
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Samhandlingsavtalene status og fremtid •Kvalitet i helsetjenestene •Det handler om kvalitet-medvirkning og prioritering •Brukermedvirkning i samhandlingsavtalene.
Samhandling -utfordringer-
Ny lovgivning – helse- og omsorgstjenesteloven Signe L
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Status pr
Spesialisthelsetjenesten som premissleverandør for helsetjenester i kommunehelsetjenesten Distriktsmedisinske sentra og kommunale fyrtårn – arenaer for.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Pasientforløp alkohol
Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Ønsker fra Holmestrand Kommune SERVICE – STOLTHET - TRIVSEL.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
NSF Østfolds fylkesmøte 25.(-26.) mars 2015
BarnsBeste Brukerutvalget Siri Gjesdahl leder. Strategi/ satsingsområder: 2007: Oppstart regjeringens satsing på barn som pårørende Modellkommuneforsøket.
På lag med deg for din helse BFK Ekstern samhandling mars 2016.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Regional Planer PH og TSB Møte med RBU 31.august 2015 Sigrid Aas, rådgiver HMN, PH plan Elise Solheim, rådgiver HMN, TSB plan.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Hanne Elin Skår Forløpskoordinator ved Helse Førde.
Sammendrag av årsrapporter 2015 fra pasient- og brukerombudene i Helseregion Midt-Norge Arne Lyngstad 1.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen.
Fokus på koordinerende enhet
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Journalføring.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Brukere for bedre helse
Samhandling – internt og mellom nivåene – er det pasientforløp vi i hovedsak bør ha fokus på ? Samfunnsmedisinsk kurs G.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten
Utfordringer knyttet til pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
2017 Pakkeforløp kreft Helse Førde
Brukeren skal være viktigste aktør
Innføring av Pakkeforløp for kreft
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik

2 nivå Nivå 1: Pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet Nivå 2: Forbedring av kvaliteten i helse og omsorgstjenestene

Nivå 1 De største områdene: Flest henvendelser på kreft, ortopedi, kirurgi, medisin, revmatologi, rehabilitering, brukermedvirkning, psykisk helsevern og kommunikasjon

Nivå 1 Kreft: Intensjonen om behandlingsstart innen 20 dager skaper urealistiske forventninger Venting på behandling og forsinket diagnostisering og behandling innenfor kreftbehandlingen. Det er dårlig kontinuitet og mangelfull koordinering mellom ulike spesialiteter og undersøkelsesformer Det bemerkes at behandlingen er god og omsorgsfull når diagnosen er avklart og behandlingsformen bestemt

Nivå 1 Ortopedi, kirurgi og medisin: pasientskade og komplikasjoner med søknad om erstatning. Psykisk helsevern: Medvirkning, diagnoseproblematikk, journalinnsyn og medisinering Revmatologi: Helse Midt-Norge sliter med lav kapasitet.

Nivå 1 Rehabilitering: Samhandlingsreformen har medført endringer i tjeneste-tilbudet. Rehabiliterings- tilbudet er forskjøvet til kommunene: Dette reiser viktige spørsmål om hva som skal være kommunal eller spesialisert rehabilitering.

Nivå 1 Brukermedvirkning: Helsetjenesten er ikke god nok til å involvere pasienter og pårørende med hensyn til medvirkning. Kommunikasjonssvikt: Informasjonssvikt og dårlig kommunikasjon går ut over pasient-sikkerheten. Det skaper utrygghet og tilliten svekkes til spesialisthelsetjenesten.

Nivå 2 Klage og dialog til tjenestested og fylkesmann: Koordinering av langvarige pasientforløp (for kreftpasienter, infarkt- og slagpasienter og alvorlig kronisk syke pasienter) fungerer dårlig. Pasientene må forholde seg til flere tjenestesteder og dette skaper komplikasjoner for alle parter. Henvendelse til fylkesmannen som påpeker at det ikke er brudd på helseloven, - men at det er et stort forbedringspotensial mht informasjon og kommunikasjon. Det oppfordres til oppnevne koordinatorer for pasientene.

Nivå 2 Henvendelser til helseforetakene: Bekymringsbrev til direktørene i helseforetakene om å lage klare retningslinjer for å skape forutsigbarhet for pasientene samt være tydelig på som er kommunal og spesialisert rehabilitering. Henvendelse til Helse Midt-Norge RHF for å få en forklaring på at midt- norske sykehus ikke har innvilget rett til nødvendig helsehjelp i barne- og ungdomspsykiatrien. Dette førte til at Helse Midt-Norge RHF igangsatte tiltak for å få lik forståelse av regelverk og samkjøre praksis i regionen på dette lavterskeltilbudet.

Nivå 2 Revmatologi: Helse Midt-Norge RHF sliter med lav kapasitet. Henvendelse til Helse Midt-Norge RHF vedr kontrollintervaller og ny-henvisninger. Helse Midt- Norge RHF har erkjent lav kapasitet pga mangel på spesialister. Selv om det er tatt grep er det fortsatt mangel på spesialister. Pasientombudene følger saken og er fortsatt bekymret.

Konklusjon Kreft: Forløpene i kreftutredning og kreftbehandling må fortsatt forbedres for å få større gard av forutsigbarhet. En tydelig behandlingsplan bidrar til trygget for pasienten. Kommunikasjon: Det må kontinuerlig jobbes med bedre kommunikasjon, informasjon og pasientmedvirkning i alle deler av helsetjenesten. Rettssikkerhet: Spesialisthelsetjenesten må bidra til å ivareta rettssikkerheten til pasienter med omfattende tjenestebehov. Stikkord: verdighet, kompetanse og ressurser. Logistikk: Sykehusene og kommunene må samhandle bedre for å få til god tilrettelegging når pasienter med oppfølgingsbehov utskrives.