Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Historikk Psykisk helse 2 Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt mellom utviklingshemming og psykisk lidelse, Forholdt seg til det ene eller det andre Ulike fagfelt, uten samarbeid Kunnskap om psykisk lidelse og helbred ikke kommet utviklingshemmede tilstrekkelig til gode I tiden: anerkjenne at også utviklingshemmede har psykiske lidelse (dual diagnosis) Anerkjenner at de ikke er så forskjellige fra oss andre

Forekomst Psykisk helse 3 Hele spekteret av psykiske problemer som befolkningen for øvrig Mer utbredt; mer enn 3 ganger så stor risiko Størst risiko ved størst utviklingshemming Noen hevder omvendt Ser ut til at dette er avhengig av type psykisk problem

Diagnostiske utfordringer Psykisk helse 4 Diagnosesystemene DSM IV og ICD 10 beskriver best kjennetegn hos normalbefolkningen og personer med lettere og til dels moderat utviklingshemming Jo større utviklingshemming, jo mindre mulighet for å uttrykke tanker og følelser Økt sannsynlighet for uvanlige symptomer ved vanlige lidelser

Psykisk helse 5 Vansker med å diagnostisere problemer med alvorlig og dyp utviklingshemming Flere diagnoser forutsetter selvrapportering t Selvmordstanker, hørselshalusinasjoner, negative tanker, vrangforestillinger osv Viktig å diagnostisere: Setter oss på sporet av spesifikke behandlingsstrategier Endrer vår måte å forholde oss til personen på Empati, toleranseterskel, engasjement i stedet for avvisning, aksept i stedet for irritasjon

”Atferd eller psykiatri?” Psykisk helse 6 Noen har prøvd å skille mellom mentale lidelser og atferdsforstyrrelser t Ofte (men ikke alltid) forskjellige ord på samme fenomen t Mentale lidelser hos mange utviklingshemmede kan vise seg som alvorlige atferdsforstyrrelser; = atferdsvanskene uttrykk for mental lidelse t Andre ganger kan for eksempel utagerende atferd være utrykk for helt andre ting, som for eksempel fysiske smerter, opposisjon mot makt og kontroll, frustrasjon og usikkerhet t Ikke mulig med et absolutt klart skille t Viktig å ha fokus på hva som kan ligge bak en gitt atferdsforstyrrelse

Underdiagnostisering Psykisk helse 7 I praksis utbredt at klinikere betrakter avvikende atferd som en del av personens utviklingsforstyrrelse, og ikke som selvstendig lidelse t Manglende konsentrasjon: utviklingshemming eller ADHD? t Ritualer/rigid atferd: autisme eller tvangssyndrom? t Eksperiment identiske skriftlige kasus: klinikere stilte langt sjeldnere psykiatrisk diagnose hvis det ble opplyst at personen hadde psykisk utviklingshemming t Opphengt / overveldet av syndromet / utviklingshemmingen t Diagnostisk overskygging

Psykoser Psykisk helse 8 5,5 – 37,3 % i undersøkte populasjoner Meget vanskelig diagnostisering hos de med alvorlig og dyp utviklingshemming Schizofreni og lignende: 1-3 % ? Spesifikke ikke-gjenomgående realitetsbrist Snakke med seg selv / fantasifigurer ikke nødvendigvis realitetsbrist t Adekvat ift utviklingsnivå, mental alder og liten tilgang på kommunikasjon med andre med samme interesser

Depresjoner, tvangssyndrom og angstilidelser Psykisk helse 9 Meget utbredt, men lite faglig fokus

Årsaker og sammenhenger Psykisk helse 10 Nevrobiologisk forstyrrelse som fører til utviklingshemming, kan også føre til psykiske lidelser Mentale lidelser og atferdsforstyrrelser overrepresentert innenfor enkelte syndromer Fragilt x syndrom (10 % av alle med pu) større risiko for å utvikle schizofreni og depresjoner Cornelia de lange syndom konsentrasjonsproblemer, selvskading, affektive svingninger Frontallappskader gir økt sårbarhet for psykiske påkjenninger

Årsaker og sammenhenger Psykisk helse 11 Reduserte mestringsevner og kognitiv svikt gir redusert evne til å forstå, rasjonalisere og finne passende mestringsstrategier, ved vanskelige livspåkjenninger Manglende kontroll og styring over eget liv gir lavt selvbilde. + lite sosialt nettverk --> økt risiko for psykiske lidelser Boformen ikke selvstendig årsak til psykiske problemer –innholdet viktigere enn organiseringen-

Behandlingsmuligheter Psykisk helse 12 Vanskelig for selv å ta initiativ / shoppe tjenester Psykiatriske poliklinikker og institusjoner ofte avvisende tradisjoner, ressurser, manglende kunnskap om muligheter

Medikamentell behandling Psykisk helse % pu i institusjoner bruker psykofarmaka % pu i egne hjem bruker psykofarmaka Som oftest skrevet ut uten tilstrekkelig diagnostisering Står på medikamentet i årevis, uten evaluering Noen bør slutte eller skifte, andre bør begynne Fornuftig bruk krever skikkelig forarbeid og oppfølging

Psykoterapi Psykisk helse 14 Mange med mild og en del med moderat pu kan ha utbytte av psykoterapi Krever ofte justering i terapeutiske teknikker og strategier legge vekt på å snakke tydelig, klart språk, unngå metaforer gi konkrete råd, ikke for mye “hva synes du selv” bryte trad. rammer: hjemmebesøk, gå tur, bil gruppeterapi

Tverrfaglig samarbeid Psykisk helse 15 Tilrettelegge for samarbeid med folk som tenker tilstrekkelig, men ikke alt for annerledes Blande oss litt, men ikke for mye i andres fagområder Flerfaglighet nest best, tverrfaglighet aller best.