WARFARINBEHANDLING AV DE ELDSTE VELKJENT BEHANDLING MED MANGE SKJÆR I SJØEN Geriatrisk intranett 21.januar 2003 Gunhild Rognstad, Aker universitetssykehus.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

Bruk av nye orale antikoagulasjonspreparater NOAC
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Hjerneslag -epidemiologi
Brystsmerter % av akutt medisinske tilstander utgjøres av brystsmerter. Kun % av pasientene med brystsmerter får påvist coronarsykdom. Man.
Infeksjoner, rus og psykiatri
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Bjarte Askeland – Ortopedisk Seksjon – Haukeland Universitetssykehus
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
AKUTTE CEREBRALE HENDELSER - Fokus på hjerneslag
Inkontinens hos kvinner
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;
Farmasøyt i slageining
Antikoagulasjonsbehandling
Forebyggende kardiologi – et seminar
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
Atrieflimmer - en ny epidemi? Klinikk for hjertemedisin
Insekticider - toksikologi
Hjerterehabilitering
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren
Levevaner Alle pasienter med hjerneinfarkt eller TIA bør få råd og veiledning om endringer i levevaner som kan gi gunstig effekt på tromboserisiko, blodtrykk.
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Effect of computerised evidence based guidelines on management of asthma and angina in adults in primary care: cluster randomised controlled trial Martin.
Generelle retningslinjer
DE SISTE DAGER OG TIMER.
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL-GJENNOMGANG
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Koronarsykdom – hva gjelder i 2015
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Namdal legeforum Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling.
Kurs for turnuskandidater 11/ Veileder i akutt pediatri Veileder i generell pediatri Legemiddelveileder Metodebok nyfødtmedisin UNN BNF children.
Preoperativ vurdering av hjertesyke pasienter – hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til? Anestesiologiske aspekter Asbjørn S. Berg-Hornnes Anestesiavdelingen.
CEREBRAL VENØS TROMBOSE. Cerebral Venøs Trombose Sjelden årsak til hjerneslag Viktig differensialdiagnose Sannsynlig underdiagnostisert Utgjør< 1% av.
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
Fastlegens rolle Linn Skogholt Frosta Legekontor.
1 Antitrombotisk behandling ved atrieflimmer Arnljot Tveit Seksjonsoverlege indremedisinsk forskning Vestre Viken Sykehuset Asker og Bærum GERIT 24. november.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
23 november Hege B.M.Aa Ihle-Hansen HJERNEBLØDNING Med vekt på Marevanrelatert hjerneblødning.
A. Nyrnes RISIKOFAKTORER FOR ATRIEFLIMMER.
1 Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Bent Indredavik Status 2015.
1 Misbruk av A- og B-preparater hos gamle Dr. Cecilie Wium, Geriatrisk Daghospital Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Erfaringer med legemiddelgjennomgang ved Nygård Sykehjem Bjørn Schreiner sykehjemslege Bjørn Schreiner
1 GI blødning hos eldre Undervisning 18. mai 2010 v/ Anne Kristine Hetta LIS i rotasjon Geriatrisk seksjon, Stavanger Universitetssykehus.
Klinikk Belastningslidelser Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling.
EKG fra ambulanse Undervisning Tolking av EKG fra ambulansen Akuttilbud fra medisinsk avdeling Akuttilbud fra medisinsk avdeling Medisinsk bakvakt.
Lungeemboli. Lungeemboli symptomer: Akutt oppstått dyspné Takykardi Hoste Hemoptyse Sentrale brystsmerter Blodtrykksfall, ev. sirkulatorisk kollaps.
Polyfarmasi hos våre gamle pasienter- hva gjør vi med det? Overlege Thomas Svendsen Diakonhjemmets sykehus 5. Oktober 1999.
Utholdenhetstrenings rolle i preventiv geriatri
TBW2005 Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus.
Utviklingen i uføretrygd per september 2016
Cerebrovaskulær sykdom – sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen
Latent og aktiv tuberkulose
Sirkulasjonsforstyrrelser Del 2
Legemiddelgjennomgang i korttidsavdeling
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
Antikoagulasjon hos eldre
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Bruk av postoperativ strålebehandling etter prostatektomi i Norge
Behandling av hjertesvikt
Belastnings-EKG =Arbeids-EKG =AKG =AEKG
Utskrift av presentasjonen:

WARFARINBEHANDLING AV DE ELDSTE VELKJENT BEHANDLING MED MANGE SKJÆR I SJØEN Geriatrisk intranett 21.januar 2003 Gunhild Rognstad, Aker universitetssykehus

KASUISTIKK: Mann f 1919 Tidligere sykdommer: n Hjerteinfarkt - 57, angina pectoris, hjertesvikt. n Lungeemboli n Atrieflimmer fra –97,marevansiert fra aug–99 n Flere innleggelser pga synkopetendens av ukjent årsak, sist i jan 02.

(Kasuistikk forts.) n Mai-02 innlagt fra Legevakten pga økende somnolens etter å ha blitt funnet utenfor huset sitt, forvirret og med sår i hodet, n Ingen komparentopplysninger, ingen anamnese fra pasienten. n CT caput: traumatisk frontal SAH og ved nærmere gransking fraktur av os occipitale dexter n Blodprøver ved innkomst: Trombocytter 73, INR 1,9 n Faste medisiner: Zestril 2,5 mg x 1,Digitoxin 0,1 mg x 1,Burinex 1 mg x 2, Marevan 18 tabl./uke

(Kasuistikk forts.) n Ikke aktuelt med nevrokirurgisk intervensjon n INR 1,9  Konakion 10 mg iv + ferskfrossent plasma  INR 2,0 n Konakion 5 mg iv  INR 1,9 n Pas døde 3 dg etter innleggelse, uten å ha kommet til bevissthet n Obduksjon: fraktur av os occipitale, ferske store knusningsskader med blødninger i frontallappene samt i høyre lillehjerne

Indikasjoner for bruk av warfarin n Behandling av tromboembolisk sykdom: –Dyp venetrombose –Lungeemboli n Sekundærprofylakse: –Hjerteinfarkt –Valvulær hjertesykdom/mekaniske klaffeproteser –Systemiske embolier –Cerebrale embolier –Residiverende TIA –Trombofili n ”Primærprofylakse” ved atrieflimmer til alle over 60 år –(Norsk legemiddelhåndbok 2001)

Retningslinjer for bruk av warfarin hos eldre n The Use of Oral Anticoagulants (Warfarin) in Older People - American Geriatrics Society guideline abstracted from Chest 2001; S119 JAGS 50; , 2002 n Concencus Conference on Antithrombotic Therapy -Chest January 2001

Kontraindikasjoner n Manglende samarbeidsevne hos pasient n Alvorlig hemostasedefekt: –trombocytopeni/nedsatt trombocytfunksjon –medfødt eller erhvervet kogulasjonsdefekt n Alvorlig nyresvikt eller hypertensjon n Lokal hemostasedefekt: –pågående blødning –etter traume, operasjon –avansert cerebrovaskulær sykdom –epiduralt kateter –(Norsk legemiddelhåndbok 2001)

Fordeler og risiko: n EKS: Mann 80 år, AF, lett hypertensjon, god form n Slagrisiko: minst 4% / år, Warfarin: reduserer absolutt risiko til < 2% / år, ASA til ca 3,6% / år n Risiko for blødning: 3-4% /år (Fihn et al. Ann Int Med 1996) n Sannsynlig økning i kvalitetsjusterte leveår: 0,1 år mer enn ASA. (Gage et al JAMA 1995) Gage et al Ann Int Med; March 2001)

”There is no compelling evidence to date that anticoagulation prolongs quality-adjusted life expectancy in the oldest old with non-rheumatic AF” n Desbiens NA. Deciding on Anticoagulating the Oldest Old with Atrial Fibrillation: Insights from Cost-Effectiveness Analysis. JAGS 50: , 2002

Og - problemer med å ekstrapolere fra studier til virkelighet : n Eldre >75 år ikke inkludert i flere studier (eks. Waris II) n Svært få befolkningsstudier av effekt og bivirkninger –Studier hovedsakelig av poliklinikkpasienter –Andre inklusjons/eksklusjonskriterier i studiepopulasjoner enn i vår virkelighet polyfarmasi morbiditet/komorbiditet

n Større biologiske forskjeller mellom eldre >80 enn mellom 60-åringer –”You want a clear population, and elderly are not” (Begeja, BMJ-97)

Warfarin og bivirkningsmeldinger i Norge n : Dødelig bivirkning i 48% av meldingene (329 av 676 meldinger) (Statens legemiddelverk: Legemiddelbivirkninger i Norge 2001) n 2002: >70 år : 82 av 100 meldinger, og 34 av 42 dødelige bivirkningstilfeller. (Statens legemiddelverk, P.Harg, pers.medd.)

Aldersfaktorer som er viktige for warfarinomsetningen

1) Leverfunksjon n Normal aldring: Redusert levervolum 25-35% fra 30 års alder til seniet n Leverens blod-flow reduseres ca 35% opp til 90 års alder n Transferaseaktiviteten intracellulært endres ikke n Albuminproduksjonen påvirkes, men er vrient parameter n Cytochrome P-450-funksjonen reduseres 0-50% med økende alder

2) Komorbiditet n Alder i seg selv ingen økt risiko for blødning n Økt risiko ved samtidig –kjent GI-sykdom –cerebrovaskulær sykdom –nyresvikt –malign sykdom

3) Polyfarmasi n er vanlig hos eldre og ikke ufarlig. –Når antallet medikamenter når 8, nærmer potensialet for interaksjoner seg 100% (Sloan, AmFamPhysician 1983) n A priori: Alle medikamenter som metaboliseres via CYP450 interagerer med warfarin n Vanligst er økt effekt av warfarin

n Warfarin bør ikke kombineres med –Vitamin K –NSAID –Acetylsalicylsyre –Fluvoksamin (Fevarin) n Kan kombineres, forutsatt at det tas forhåndsregler –59 andre Felleskatalogens interaksjonsliste 2002

4) Ernæringstilstand n Både protein-energimangel og proteinmangel gir forandring i lever n Redusert mengde transportproteiner

5) Kostholdsfaktorer n Vitamin K –syntetiseres av bakterier i tarm, og tilføres gjennom kost n Urtemedisiner –Ginko Biloba –Ginseng

6) Genetiske varianter n Slumrende hemofili A/B n Platefunksjonsdefekt vWF n Genetiske varianter av CYP-450 –Ca 1/3 av befolkningen i Norge bærer av variant som gir betydelig redusert enzymaktivitet –kommersielle tester tilgjengelig –Johansen et al, Tidsskr Nor Lægeforen 2002;122:2781-3

7) Gjennomføring av behandlingen n Complience? n Blodprøvetaking - av hvem - og hvor? n Er det alternativer til warfarin? –ASA? –Lavmolekylært heparin?

Når warfarin skal brukes: * Velg lavest mulige terapeutiske område * Start med lavere dose enn til en yngre person n 5 mg i første dose og sjekk respons etter 1 døgn n INR>1,5 etter 1. dose indikerer meget lavt behov n INR 1,2-1,3 indikerer lavt behov

* Følg nøye med INR første 3 måneder etter behandlingsstart n Flest blødningskomplikasjoner i dette tidsrommet n Intervall for prøvetaking må individualiseres

Sikre at det er færrest mulig leger involvert i all medisinering n Antall leger involvert i pasientens behandling var den viktigste risikofaktor for mulige uheldige medikamentkombinasjoner (Tamblyn et al. Do too many cooks spoil the broth? Can Med Assos J 1996) n Legemiddellister!

Ved akutt sykdom og ved introduksjon av nye medikamenter: n Monitorer INR på nytt

Revurder indikasjonen når det tilkommer annen sykdom n Avslutt behandlingen når det er åpenbart at gjennomføringen blir for komplisert n Vurder om behandlingen i seg selv reduserer livskvalitet

Skal - skal ikke? n Økende risiko for hjerneslag med økende alder n Økende risiko for andre sykdommer som øker risiko for hjerneslag n Økende risiko for warfarinbivirkninger, også ekstrakranielle blødninger

Sammendrag: n Nytte-effekten av profylakse med warfarin er diskutabel. n Flere personfaktorer er viktige og må overveies før behandlingsstart n Nytten av og plassen til gentester ved behandlingsstart er ikke avklart n Warfarin til eldre doseres lavt til å begynne med og behandlingsresponsen følges nøye de 3 første mnd.

Fortsatt endel undervannsskjær - får vi bedre kart så vi kan navigere utenom ?