Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi selger til utlandet. Teorien om komparative fortrinn sier at hvert land vil eksportere de produktene som landet har best forutsetninger for å produsere, og importere andre produkter. Det er ulike grunner til at et land har gode forutsetninger til å produsere en vare:

Klimatiske forutsetninger for produksjonen Klimatiske forhold er et eksempel på naturlige forutsetninger for produksjon. Et land som Norge har for eksempel dårlige forutsetninger for produksjon av kaffe og bananer, og det er derfor naturlig at vi importerer dette.

Forskjell i tilgang på produksjonsfaktorer De grunnleggende produksjonsfaktorene er arbeidskraft, realkapital og naturkapital. De rike landene har hatt fordel ved produksjon som krever mye realkapital, det vil si kapitalintensiv produksjon. Land med stor tilgang til arbeidskraft har gjerne lavt lønnsnivå og vil velge arbeidsintensiv produksjon. Land med høyt kvalifisert arbeidskraft har fordel når det gjelder mer avansert produksjon I stadig økende grad blir produksjonen stykket opp mellom ulike land, slik at en utnytter de enkelte lands kostnadsmessige fortrinn.

Teknologi Tilgang på avansert teknologi gir gode forutsetninger for produksjon. Teknologi blir gjerne best utviklet i de land som driver avansert produksjon. Men teknologisk forsprang kan også tas igjen. Eksempler: – Finland – Nokia – Japan – biler – USA – biler, fly – Sveits – klokker – Norge – offshore teknologi

Stordriftsfordeler og produktvariasjon Men hvordan kan vi forklare all handelen mellom land av ”like varer”? Hvorfor kjøper amerikanerne europeiske biler når de selv produserer biler? Ved å selge til mange land kan bedriftene dra nytte av spesialisering og stordriftsfordeler. Det ville blitt lite effektivt hvis alle mulige produktvarianter skulle produseres på ett sted.

Virkninger av internasjonal handel Gevinstene ved internasjonal handel er enorme, og den sterke veksten i verdensøkonomien er nært knyttet til økningen i handel mellom land.

Virkninger av internasjonal handel Internasjonal handel møter også kritikk fra en del grupper. Er kritikken berettiget? Det er særlig på kort sikt at det finnes tapere innen internasjonal handel. Dette er særlig knyttet til to forhold: - endringer i relative priser (prisen på varen faller i importlandet, mens den stiger i eksportlandet) - omstillingskostnader (bedrifter kan bli nedlagt på grunn av konkurranse, og det kan ta tid for de som mister jobben å finne nytt arbeid) Internasjonal handel er også en betydelig belastning for miljøet, blant annet gjennom en enorm varmetransport mellom land og kontinenter.

Frihandel eller proteksjonisme? For å beskytte egen produksjon forsøker de aller fleste land å begrense importen fra andre land. Dette kan gjøres ved toll eller kvantitative restriksjoner. En slik politikk kalles proteksjonisme. Hvorfor drive med proteksjonisme? Gevinstene ved internasjonal handel fordeles på flere, og er mindre synlige enn tapene. De som taper på internasjonal handel bruker derfor gjerne politisk press for å begrense handelen (for eksempel jordbruksindustrien) For å redusere toll og kvantitative restriksjoner er det etablert internasjonale organisasjoner og avtaler som WTO og NAFTA. Handel står også svært sentralt i EU.

Taper de fattige landene på handelen? Fordi mange fattige land har en ensidig produksjonsstruktur med særlig vekt på råvarer, har disse landene tapt på at mange råvarepriser har falt i forhold til prisene på andre produkter. Selv om fattige land totalt sett tjener på handel, er gevinsten ofte svært ujevnt fordelt innad i landet. Dermed kan det på kort sikt bli mange tapere innad i landet. Proteksjonisme i de rike landene begrenser de fattige landenes mulighet til å øke sine eksportinntekter. For eksempel gjør jordbrukssubsidier EU og USA det vanskelig for en del fattige land å selge varene sine i disse markedene. Norge har også sterke begrensninger på import av mat, gjennom støtte til eget landbruk.

Handel og konkurranseevne Dersom eksporten er mindre enn importen, må landet låne penger i utlandet eller selge eiendeler for å dekke underskuddet på handelsbalansen. For å redusere et underskudd på handelsbalansen, kan et land føre en stram økonomisk politikk slik at importen reduseres. Men stram økonomisk politikk fører vanligvis også til høyere arbeidsledighet. Et lands konkurranseevne viser evnen til å opprettholde en rimelig balanse i handelen med utlandet over tid, samtidig som landet har full ressursutnyttelse, det vil si at det ikke har høy arbeidsløshet. Skjermet sektor er de deler av økonomien som i liten grad har utenlandske konkurrenter. Bedrifter i konkurranseutsatt sektor er de som selger varer som kan eksporteres eller importeres. Konkurranseevnen avhenger blant annet av produktivitet og lønnsnivå.

Konkurransen fra lavkostland Hvordan kan vestlige land møte konkurransen fra lavkostland? Stadig nye typer produksjon vil bli flyttet til land med mye lavere lønnskostnader. Viktig å kunne skape nye arbeidsplasser På lengre sikt vil endringer i valutakursene gjøre sitt til at forskjeller i kostnadsnivåene jevner seg ut. Hvis et lavkostnadsland øker sin eksport vil det føre til økt etterspørsel etter landets egen valuta. Målt i felles valuta vil da kostnadsforskjellene bli mindre.