INDIANERNE I NORD AMERIKA Kultur og liv

ARKTISKE FOLKESLAG  Inuittene som lever i den arktiske regionen er direkte etterkommere av et forhistorisk jaktsamfunn som ble spredd på tvers av Canada fra Alaska og sentrert om å fange den massive Grønlandshvalen. Denne kulturen, kalte Thule av arkeologer, tilpasset seg raskt de barske forholdene som finnes i Arktis. Ikke bare var det rikelig med hval, sel, fisk og villrein, men det var også store skoger i kystnære områder. Skog var en sjelden ressurs i de fjerntliggende arktiske områdene og man trengte tre for å lage verktøy, båtrammer og en rekke andre artikler, samt som brensel til matlaging.

Folk jaktet under alle årstider for å få tak i mat og materiell for å lage artikler som trengtes for hverdagslivet. De reiste i enmannskajakker og i større umiaks laget av tre og dekket av selskinn, de bar klær laget av pelsverk av sel om sommeren og av villrein om vinteren, bodde i skinntelt under den milde årstiden, og bosatte seg i løpet av vinteren, enten i skrøpelige jordhytter med et tak som var laget av hval ribben eller i snøhus kalt iglooer, genialt formet av blokker av hard snø.

NORDVEST  Nordvestkystområdet ble utvidet langs Stillehavskysten fra Sør Alaska til Nord California.  Djupe skoger med et temperert klima og kraftig regn hadde i dette området lenge dannet grunnlaget for en stor indiansk befolkning. Matkilder var laks, supplert av sjøpattedyr (seler og sjøløver) og landpattedyr (hjort, elg og bjørn) samt bær og andre ville frukter.  De brukte tre for å bygge sitt hus og hadde kanoer laget av sedertre og jordkjellere.

 I sine faste vinterhovedkvarter hadde noen av gruppene bygd totempåler som var rikt utskårne og dekket med symbolske dyre dekorasjoner. De hadde også laget seremonielt utstyr, for eksempel rangler og masker, flettede kurver og vevde tepper. Deres samfunn omfattet høvdinger, adelsmenn, almuen, og slaver. De hadde vevde kjortler, pelsverk, og kurvhatter samt trerustning er og hjelmer til kamp. Potlatches var sosiale sammenkomster gitt av en vert for å etablere eller opprettholde sin sterke posisjon i samfunnet. Ofte ble de holdt for å markere en større hendelse i familie hans, slik som fødselen av et barn eller en sønns ekteskap.

 Fordi disse indianerne bodde i et ørkenlignende miljø, så var det vanskelig å finne mat.  Dette betydde at de måtte stadig flytte for å finne mat.  På grunn av dette var deres hjem midlertidige strukturer. Grener ble lent sammen med bunter av kvister, greiner og siv for å dekke dem. GREAT BASIN

PLATÅ  Deres brød var laget av eikenøtter og de kokte i kurver fylt med vann og varmet opp med varme steiner.  De levde i hus laget av busker eller de mer stabile lene-tos, de hadde laget huler delvis begravet i jorden for seremonier og rituelle svette bad.  Kurver kveilet og tvinnet, var høyt utviklet.  De gjennomgikk en stor kulturell endring når de fikk kjøpt hester av steppeindianerne, teltet, en form for soldans, og hjorteskinnsklær.  De fortsatte imidlertid med å fiske laks med garn og spyd.

CALIFORNIA INDIANERE  Californiaindianerne var jegere og samlere. De samlet nøtter, frø, bær, røtter, løker og knoller.  Hjort, kaniner, og fuglevilt var kjøttkilden for disse indianerne. Fisk og eikenøtter har også gitt mat til disse indianerne.  Alle Californiaindianerne var kurvmakere, men ingen stamme var like dyktige i dette som Pomos. De lagde kurver så store som 3 meter brede og like stort som et fingerbøll. Noen av deres kurver var dekket med skjell, andre med fjær.  De vevde ikke bare kurver, men hatter, skuffer, gryter, båter og barnesenger.

SØRVEST  Anasazi mennene gikk til et spesielt rom for religiøse seremonier. Dette spesielle rommet ble kalt en Kiva. (keeva). En Kiva var et rundt rom bygget under hjemmene. Bare menn fikk gå i en Kiva. For å komme inn og ut måtte mennene gå via en stige gjennom taket.  Kachinas var Hopiånder eller guder som levde i fjellene. Hopidansere vil kle seg som Kachinas når de skulle stå foran gudene. Kachina dukker av tre ble laget for å lære barna om gudene.  Hopi Kachinaer snakket med gudene ved å synge og danse. Kachinaer danset og sang for å få regn.

 Som Anasazi dyrket Hopiene mais, bønner og squash. Men Hopi indianerne var avhengig av regn for å få sine avlinger til å vokse. Hvis plantene deres ikke vokste, kunne det hende at Hopiene sultet.  Hopiene plantet også bomull og temmet ville kalkuner.  Hopikvinnene har også gjort vakre kurver, leir skåler og smykker. Mennene jaktet, drev jordbruk og vevde kluter for tepper, klær og belter.

Navajo og Apache  Apache og Navajoindianerne kom fra nord for å bosette seg på slettene og i sørvest rundt år 850. Navajoene delte Athabscanspråket med Apachene.  Apachene bodde nær Pueblo stammen som de plyndret for mat og husdyr. De kledde seg i dyreskinn, brukte hunder som kløvdyr, og laget teltlignende boliger laget av kvister eller skjul kalt wikiup.  Navajoene kopierte den korn-og bønne-voksende praksisen fra Anasazi og holdt sauer mens noen levde nomadelivet som sine forfedre og jaget bøffel og andre dyr.

SLETTENE  Denne indianerkulturen er kjent for jakten på bøffelen, deres religiøse seremonier, og bruken av teltet.  Fire viktige stammer i denne kulturen omfatter Dakota, Cheyenne, Sioux og Comanche.  Bøffelen var den viktigste naturressursen for sletteindianerne. Disse indianerne var jegere. De jaktet mange slags dyr, men det var bøffelen som ga dem med alle deres grunnleggende behov: mat, klær og husly.

 Hesten ble først introdusert av spanjolene i sørvest, dukket opp på slettene i begynnelsen av det 18. århundre og revolusjonerte livet til sletteindianerne.  Mange indianere forlot sine landsbyer og sluttet seg til nomadene.  Bevæpnet med pil og bue,jaktet de bøffel.

Skogsindianere  Maten deres, husly, klær, våpen og redskaper kom fra skogene rundt dem. De bodde i landsbyer i nærheten av en innsjø eller elv. Skogsindianerne bodde i wigwams og langhus.  Irokeserne, Cherokee var de viktigste skogsindianerstammene.  Irokeserindianere var faktisk en "nasjon" av indianere bestående av 5 stammer.  Disse stammene var Seneca, Onondaga, Oneidas og hanekammer.  Disse stammene var fiendtlige eller krigerske mot hverandre før de sluttet seg sammen for å bli "League of the Five Nations".

 Lederne for hver irokeserstamme kom sammen for å drøfte saker som var viktige for dem alle, slik som fred, handel eller krig.  Disse rådslederne (alltid menn, men valgt av kvinner) ble kalt sachem. Irokeserne hadde totalt 50 sachems. Alle sachems måtte bli enige om en løsning før vedtaket ble gjort.