Personalseminar ved Øyra skule Ulsteinvik 3. april 2003 Roy-Asle Andreassen

Disposisjon Hva er skoleutvikling? Hvorfor skoleutvikling? –Perspektiver på utvikling Noen utviklingskonsekvenser Hvordan skoleutvikling Skolevurdering og skoleutvikling

Hva er skoleutvikling? Utvikling = endring Endring = læring Er all utvikling/endring/læring positiv?? Er all utvikling intendert? –Evolution, ”Det som skjer det skjer” –Development, planlagt, intendert endring

Skoleutvikling som planlagt og intendert endring i struktur og handlingsrutiner i skolen som organisasjon, en endring som har som mål og konsekvens å endre/utvikle elevenes læring og læringsutbytte. Oppsummert - skoleutvikling berører: Struktur, organisasjon, prosesser og sosial samhandling, Elevenes læring og læringsutbytte. Hva er skoleutvikling?

Tom Tiller om læring (og endring) i organisasjoner: –"Det er når individenes læring nedfeller seg i organisasjonens struktur og rammer på en slik måte at disse påvirker og styrer senere handlingsvalg, at vi kan snakke om organisasjonslæring." Hva er skoleutvikling?

Hvorfor skoleutvikling? Utvikling og endring på mange områder i samfunnet har ført til en stadig økende institusjonalisering av læring og oppdragelse. I den offentlige skoledebatt hevdes ofte flere (og motstridende) perspektiver på utvikling. Hvilke perspektiver har hatt avgjørende innflytelse på skoleutviklingen?

Om samfunnsplanlegging og framtidsperspektiver Tre dimensjoner: (Niklas Lundblad 1994) –Det sannsynlige prognoser, trendframskrivinger og sammenholdinger med tidligere erfaringer –Det mulige Alternativanalyser basert på rasjonell kalkulasjon –Det ønskelige Innebærer politiske, ideologiske eller religiøse tolkninger eller scenariobeskrivelser som en målrettet og strategisk planlegger og arbeider for å virkeliggjøre.

Pedagogiske implikasjoner I et sannsynlig (deterministisk) perspektiv handler det om å tilpasse den pedagogiske praksis til den kalkulerte framtidsvirkelighet. I et mulig perspektiv vil en måtte velge, individet og organisasjonen får en økt betydning i utformingen av fremtiden. I et ønskelig perspektiv tillegges individet og organisasjonen ytterligere vekt, og forutsetter en demokratisk prosess i framtidsutviklingen. Den pedagogiske utfordringen blir å fokusere sammenhenger og kontekster. Å bidra til økt handlingsberedskap gjennom økt handlingskompetanse.

Perspektiver på utvikling Et sosiologisk perspektiv: –I historisk perspektiv har de livsområdene som betyr mest for barns oppvekst forandret seg vesentlig. Et tett bo- og arbeidsfellesskap hvor arbeid, familie, lek og læring var sammenflettet i en integrert prosess, er gradvis avløst av en ny virkelighet hvor de samme livsområdene glir fra hverandre. Dette kan illustreres slik:

Et sosiologisk perspektiv

Et kunnskapsteoretisk perspektiv Åsmund L. Strømnes beskriver kunnskapsteoretisk (epistomologisk) noe av samfunnsutviklinga, hvordan ulike kunnskapsområder har vokst fram i skolen og hvordan de interrelaterer: –( Åsmund L. Strømnes, «Kunnskapens plass i grunnskolen», Prismet nr )

Et kunnskapsteoretisk perspektiv

Et psykologisk perspektiv

Et politisk perspektiv Skolens funksjon Reproduktiv Produktiv Identitetsskapende Skolen er samfunnsskapt og skal tjene flere motstridende målsettinger samtidig: Vedlikehold forandring

Hvordan skoleutvikling? En utvikling i retning av en skole med økt ansvar for læring og oppdragelse. Som offentlig institusjon får skolen sitt mandat fra myndighetene. Læreplanene som myndighetenes styringsredskap i skolen. NP-39, M72, M74, M85, M87, L93, R94, L97 ??

Nye læreplaner

L-97 - en retningsgivende rammeplan MÅL -RELATIVT ÅPNE IDÉ-MÅL INNHOLDET -SAMMENHENGENDE (KONTEKSTUELT) ARBEIDSMÅTE -PROSESSORIENTERT PROSJEKTARBEIDE VURDERING-FORMELL/UFORMELL PROSESSORIENTERT LÆRER-ROLLE-???? NYTT LÆRINGSSYN, KUNNSKAPSSYN, ELEVSYN????

Noen utviklingskonsekvenser TIDSSTRUKTURELL UTVIKLING: –Fra ukeplan/timeplan med 45 min. timer mot lengre og fleksible moduler i tidsskjemaet. –Fra et fast ukeskjema året igjennom mot oppdeling av skoleåret i perioder med forskjellig lengde. –Fra individuell tilrettelagt ubunden arbeidstid mot fastlagt møte- og planleggingstid. –Fra en fast ukentlig arbeidstid mot en årsnorm.

FYSISK STRUKTURUTVIKLING: –Fra klasserom mot grupperom og fleksible undervisningsrom. –Fra fagrom mot verksted- og mediateksrom. –Fra faste og uforanderlige rom mot fleksible og foranderlige skolemiljøer. Noen utviklingskonsekvenser

SOSIAL STRUKTURUTVIKLING: –Fra en-lærersystem mot lærerteam, lærergrupper og klasseteam. –Fra individuelt elevarbeide mot gruppeundervisning og elevsamarbeide. –Fra klasse og årstrinnsdeling mot storgruppesamarbeide på tvers av klasser og årstrinn.

Noen utviklingskonsekvenser LEDELSE OG STYRINGSSTRUKTUR: –Fra regelstyring mot rammestyring og desentralisering. –Fra skoleledelse med hovedvekt på det administrative mot skoleledelse med hovedvekt på det pedagogiske (intensjonene var i alle fall til stede!) –Fra en samlet årstrinnsdelt skole mot loddrette/vannrette avdelinger med relativt selvstyre.

Mål/oppgave aktør Strukturteknologi Leavitts paradigme: Formell kompetanse Realkompetanse Aktøren som kulturbærer: Holdninger Oppfatninger Jantelov Makt/kontroll (ingen skal fortelle meg at……. Tap/vinn (ære, posisjon, status) Tvetydighet: Vi vil styres, men vi vil ikke bli styrt! Hvordan Organisasjonsutvikling

Skoleutvikling Når en arbeider med skoleutvikling må en se sammenhengene mellom disse ulike feltene. Reell endring betinger endring på alle feltene. De største hindringen i skoleutviklingen ligger hos aktørene. Hindringene i pedagogisk utviklingsarbeid ligger ikke i veien foran, men i det vi forlater - mønstrene og rutinene som vi ofte er ubevisste.

Det tradisjonelle OU-løpet (vår felles erfaring….)

OULISLevis LUIS MOLIS LUIS MOLIS Hva har vært resultatet? Hvem er skolen til for? Har målgruppen, elevene, merket mye? Det tradisjonelle OU-løpet (vår felles erfaring….)

Vi kjenner mange endringsforslag: –M-74, M85, M87, L93, R94, GR97 –Involveringspedagogikk –Prosess-orientert skrivepedagogikk –Integrert dag –Osv. Osv.

Organisasjonsutviklernes tilbudstorg bugnet med de mest fantasifulle konstruksjoner, og fristet med de mest fantastiske resultater. En teknisk-instrumentell fornuft (rasjonalitet) var det som preget denne strategien. Det tradisjonelle OU-løpet (vår felles erfaring….)

Målstyring – en variant av OU- strategien

Kritikk av målstyring i skolen Problem med utforming av nøyaktige og kvantifiserbare mål. Undervisnings- og læringsprosessene fragmenteres. Mål som ikke er beskrevet i planprosessen faller utenfor. Helheten tapes av syne. Overmåling av noen "hard-mål" gir målforskyving.

Målstyringens effektivitetsbegrep Ideell plassering

Målstyringens effektivitetsbegrep ”Midlene” (les: metodene) hevdes å være delegert til den enkelte skole. Men, vurderingsformene styrer valg av pedagogiske metoder. I et målstyringsparadigme kan en opprettholde den teknisk-instrumentelle fornuft, bildet av en skole som et nøytralt forvaltningsorgan og læreren som funksjonær står ved lag.

Ekstern skolevurdering –Kontroll, styring, ovenfra/utenfra Endrings forslag Black box Evaluering: Produkt Resultat Rangering Endring Ekstern skolevurdering som alternativ endringsstrategi

Intern skolevurdering (skolebasert vurdering) –Utvikle, forbedre, endre eller forkaste etter deltakerdemokratiske prinsipper Intern-vurdering = Endringsforslag = profesjonalisering Endring Intern skolevurdering som endringsstrategi

Skolevurdering, kvalitetsvurdering, elevvurdering innebærer frambringelse av informasjon og gjennomføring av prosesser som gir berørte parter mulighet til å delta i en kritisk drøfting av tiltak og tiltakenes forløp, forutsetninger, verdimessige forankringer og resultater. Skolevurdering

Skolevurdering Sentral initiering Lokal initiering Ekspert styrt Lærer styrt Nye lærebøker Kommunalt forsøksarbeid Kursdager I kommunen Lokale FoU prosjekter Sentrale Læreplaner Sentralt forsøksarbeid Skolebasert utviklingsarbeid Hovedideologi: Desentralisering Realitet: Stadig flere sentralt initierte prosjekter.

Nasjonalt vurderingssystem

Skolebasert vurdering (intern vurdering) I forskriftene § 2-5 heter det at den enkelte skole kontinuerlig skal vurdere organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa. Vurderinga skal omfatte hele bredden av opplæringsmålene. (”Myke-mål” og ”harde mål”) Fokus: Hvordan skolen som institusjon og organisasjon legger til rette for elevenes læring. –Gjennom skolebasert vurdering skal skolen sikre en kontinuerlig analyse og vurdering av virksomheten i forhold til mål, lover og forskrifter og rammevilkår. –Systematisk skolebasert vurdering skal dokumenteres (skriftliggjøres) og være grunnlag for endringer og beslutninger om endringer: pedagogisk, politisk og administrativt.

Skolevurderingsprosessen

Skolevurderingsprosessen 2 Skolebasert vurdering tar slik utgangspunktet i praksisfeltet. Alle lærere jeg kjenner har som mål og gi den beste undervisningen og skape den beste skolen for alle. Problemet er at vi har mange og ulike oppfatninger av målsetningene. De kvalitativt nye ligger i å ta utgangspunkt i det vi gjør, det vi alt har - FELLES I KOLLEGIET. Gjennom slik vurdering og analyse kan vi utvikle og forbedre det vi gjør, og ikke minst, forkaste det vi finner dårlig. I en slik faglig og pedagogisk diskurs kommer en aktørenes tause kunnskap i tale.

Skolevurderingsprosessen 3 Prosessen deler jeg inn i tre delprosesser: 1.Egne ubeviste kulturelle grunnverdier gjøres beviste, og 2.de verdier en ønsker skolen skal bygge videre på gjøres beviste (uttalte). 3.Og til slutt gjøres disse verdiene ubevisste (u-uttalte) slik at de blir tatt for gitt.

En utviklingsplan 2 OVER- ORDNET MÅL L97 UTVIKLINGSPLAN - LÆREPLANER INTERNUTV. BUDSJETT OSV. UNDERVISNINGSPLANER UNDERVISNING ELEVENES LÆRING 1.Overordnet mål, grunnleggende forutsetninger. 2.Utviklingsplanen 3.Læreplaner, internutvikling, budsjett osv. 4.Undervisningsplanlegg ing, gjennomføring av undervisning 5.ELEVENES LÆRING

Skolevurdering Skolevurderingsprosessen forutsetter: En del av skolens handlingsplan At det settes av felles tid At denne tiden formaliseres At det utvikles felles begreper, felles språk, felles forståelse. At analysene settes inn i en didaktisk sammenheng. (Det er dette som er vårt fag!) At læreplanene kontinuerlig er vårt vurderingsgrunnlag.