Elevtekster – sakprosa og litt om fortellingen også… LUT

Pedagogisk utgangspunkt Læring gjennom problemløsing  veiledning underveis  se både potensialet og problemer i teksten Lærerrolle: Se skriveutviklingen til eleven  krever tekstkompetanse  tilpasset opplæring Skrivemønster  kople sammen tekstundervisning og skriveundervisning  synliggjøre "forfatterknep"

Hva er en tekst?  Inngår i kommunikasjon eller språklig samhandling  Bærer av mening  Sammenheng  Styrt av tekstnormer (Vagle m.fl. 1993: Tekst og kontekst. LNU/Cappelen) …og hva er en elevtekst?

Tekst og kontekst (Situasjons)kontekst – det vi ser og hører Kulturkontekst – det vi vet fra før Og inkludert i dette – skolekonteksten… Intertekstualitet

Kontekst gir tekst, tekst gir kontekst Når vi hører/leser: Vi skjønner hva som kommer Vi reagerer på uventede ting Når vi snakker/skriver Vi prøver å passe inn i konteksten

Kontekstavhengighet: Tar en situasjonskontekst som ikke er tilgjengelig for leseren som en selvfølge Manglende leserbevissthet: Tar en kulturkontekst som ikke er tilgjengelig for leseren som en selvfølge

Elevtekst og sjanger Sjangrer er  Språklige konvensjoner  Skrivehjelp og tolkningshjelp Inndeling av sjangrer  Skriftlige, muntlige og multimodale tekster  Skjønnlitteratur og sakprosa  Tidsrelaterte – ikke tidsrelaterte  Referensielle, appellative og ekspressive tekster

Hva er sakprosa? Skjønnlitteratur? Fiksjon Fantasinært Personlig Subjektiv Konnotasjon (”sidebetydning”) Sakprosa? Fakta Hverdagsnært Upersonlig Objektiv Denotasjon (”utpekende betydning”)

”Sakprosatekstene skal forstås innenfor rammene av den eller de kontekstene de blir skapt i, både i den umiddelbare situasjonskonteksten og i den mer generelle kulturkonteksten. Dette innebærer at det tekstvitenskapelige perspektivet […]har en klar diskursorientering. Studiet av tekst og kontekst blir to sider av samme sak.” ( prosa/Om/Teoretiske_og_metodiske_rammer.htm) prosa/Om/Teoretiske_og_metodiske_rammer.htm

Sakprosa (jf. Grepstad) Argumenterende og utgreiende tekster (for eksempel artikkelen og brevet) Fortellende og skildrende tekster (for eksempel reiseskildring og biografi) Pedagogiske tekster (for eksempel læreboka) Veiledende tekster (for eksempel ordboka) Men også denne inndeling er kritisert…..

Sakprosa Argumenterende og utgreiende Pamflett Debattbok Avhandling Utgreiing Artikkel Dialog Offisielt brev Privatbrev Essay Kåseri Epistel Aforisme Maksime Fortellende og beskrivende Dagbok Memorarer Selvbiografi Biografi Reiseskildring Topografisk skildring Naturskildring Annal Krønike Historie Dokumentarskildring Pedagogisk Lærebok Lesebok Forelesning Innføringsbok Populær fagbok Foredrag Preken Andakt Bønn Katekisme Veiledende Håndbok Leksikon Ordbok Almanakk Lov Vedtekt Kjennelse Dom Sykejournal

Sakprosa Argumenterende og utgreiende Pamflett Debattbok Avhandling Utgreiing Artikkel Dialog Offisielt brev Privatbrev Essay Kåseri Epistel Aforisme Maksime Fortellende og beskrivende Dagbok Memorarer Selvbiografi Biografi Reiseskildring Topografisk skildring Naturskildring Annal Krønike Historie Dokumentarskildring Pedagogisk Lærebok Lesebok Forelesning Innføringsbok Populær fagbok Foredrag Preken Andakt Bønn Katekisme Veiledende Håndbok Leksikon Ordbok Almanakk Lov Vedtekt Kjennelse Dom Sykejournal

Teksttyper Narrasjoner: fortellende tekster, ofte strukturert etter tid Instruksjoner: orientert mot handling, oftest strukturert etter tid Argumentasjoner: inneholder påstander om relasjon mellom fenomener. Formelen problem  løsning Deskripsjoner: omtaler faktiske fenomener, gjerne orientert mot sted og rom

Inndeling av sakprosa (jf Dagrun Skjelbred) Rapport, referat, reportasje Strukturert etter tid, de er hovedsakelig informative og upersonlige. Utgreiing, artikkel Ikke strukturert etter tid, referensielle og upersonlige. Intervju, essay, leserbrev Vanligvis ikke strukturert etter tid, hovedsakelig appellative. Har ofte et mer personlig preg.

Å skrive sakprosatekster Grunnleggende ferdigheter i faget: ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære” (LK06 s. 43)

Kompetansemål 4. årstrinn: Skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst 7. årstrinn: Referere og oppsummere tekster Bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving Vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner 10. årstrinn: Uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri

Sakskriving og de eldre elevene Å uttrykke seg gjennom ulike sakprosasjangrer Emneorientert og forløpsorientert skriving Tema og prosjektarbeid – å skrive i alle fag Modellteksten – læreboka som sakprosa?

Fortellingen Tilsvarer barns måte å tenke på – men kanskje ikke så mye som vi har trodd? Fortellingstyranni? Favorisering av jenter? Er fortelling ”lett”?

Kjennetegn ved en fortelling En fortelling har en forteller Avstand mellom fortellersituasjon og de hendelsene det blir fortalt om Kronologisk oppbygd En sammenhengende utvikling som går mot et høydepunkt (fortellingsgrammatikk)

Levende person- og miljøskildring Veksling mellom skildring, handling og replikk ”vise, ikke si” Sammenhengende og variert språk

Fortellingsgrammatikk Åpning med bakgrunn og igangsettende handling Komplikasjon/konflikt som gjerne topper seg i et høydepunkt Løsning/avslutning der situasjonen er endret

Fortelling: kjennetegn forteller forløp dynamikk (f. eks. retardasjon) forandring fortellingsgrammatikk refererende fortelling egentlig fortelling

Er refererende tekster mangelfulle? Mangler tidsdynamikk og fortellingsgrammatikk ”Realistiske”? ”Chronicle” (Wilkinson) eller hverdagslige fortellinger Bed-to-bed-stories (undergruppe) Mangler generelt budskap ”Forskjellen mellom de to typene fortellinger er i første rekke ikke en forskjell i innhold, men en forskjell i komposisjon, den er knyttet til hvordan en forteller mer enn til hva en forteller.”

Egentlige fortellinger Inkluderer et brudd, noe uvanlig, en underliggjøring Slutten kommer som en konsekvens av handlingen Budskap?

Mellomtingen: forløpsfortellingen Turfortellinger med katastrofer Strukturen fra barnelitteraturen: Hjemme - hjemløs – hjemme. Ingen forandring, men ny normaltilstand Problemløsning Tematiserer barnets / ungdommens utvikling