Uttaleundervisning - tilnærminger Olaf Husby Inst. for språk og litteratur NTNU.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
i:SEE Conceptual Learning DA
Advertisements

Fonologi.
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Samiskopplæring i Nordland
Teknologi i klasserommet
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Intensivt uttalekurs 40 timer 40x12 setninger.
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Samspill og Samhandling
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Pedagogisk analyse.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Ikke kulturer møtes, men mennesker med ulik kulturell bakgrunn
Gjør rede for relevante språklæringsteorier
Sentrale begrep i fonologien
Verbal atferd HiAk Per Holth.
LÆRING Grunnleggende prosesser
Systemisk tilnærming ved overgrep mot eldre - gjør den en forskjell?
Fonologi.
Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold
Tilpasset opplæring AU 1
Læringsteorier En første oversikt.
Noen utvalgte kompetansemål fra "Kunnskapsløftet” ”Eleven som forsker”
Ny GIV-metodikken: Ikke bare for Ny GIV-elever?
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Språk og samfunn Saussures ”parole” - hva folk faktisk sier.
1 Ett skritt foran 3 © Irène Johansson Metoden TSS Tegn som støtte Metoden TSS Tegn som støtte Kursmøte 1-4.
”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant
PORTEFOLIO Ekrom skole.
LP og evidens i undervisningen
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
Fire gode vaner som gir effektiv klinisk kommunikasjon
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Barnehagen som språkarena
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Lek og Læring i barnehagen
"Hva skal vi med samfunnsfaget?”. Bidra til å utdanne en yrkesgruppe som setter barnet i sentrum = utdanne barnepolitiske mennesker = sosialt engasjerte.
Morsmålsopplæring Fjell skole, Drammen
BARNAS BARNEVERN 2020.
Nettsider som sjanger Vibeke Bjarnø, IT-seksjonenIT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo A03 – våren 2004.
LÆRINGSTEORI Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på Bygger på erfaringer Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til en hver.
Daniel Stern`s Teori.
Nettsider som sjanger Vibeke Bjarnø, IT-seksjonenIT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo Norsk-seksjonen vil.
KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
Fonetikk og fonologi i et andrespråksperspektiv
Hvorfor MAKKERSKAP? Hanne Gry og Katinka. Målsettingen for Makkerskap Å skape et inkluderende klasserom der færre elever skal oppleve at de faller utenfor.
In Use Engelsk for unge og voksne
Den felleskulturelle skolen Knut-Rune Olsen. Rasisme Magne Raundalen: Med ”modernisert rasisme” mener vi strømninger av negative holdninger i befolkningen.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Samling for skolenes leder(e) for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø-høringsseminar 11. mai 2014 Orientering om nytt ressurshefte om arbeid mot krenkende.
Referat fra foreldremøtet tatt rett ut fra PowerPoint presentasjonen.. Forventninger til oss i 2a (Lars) Våre klasseregler utarbeidet av klassen.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Validitet og reliabilitet: Fra teori –> via operasjonalisering –> til empiri Et teoretisk utsagn er en framstilling av sammenhengen mellom abstrakte begrep.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Jacques Koreman prosjekt-/forskningsleder i CALST og professor i fonetikk (NTNU) Olaf Husby forskningsleder i CALST og 1.aman. i norsk som andrespråk (NTNU)
Sound contrasts:Jacques Koreman L1-L2map:Olaf Husby Vocabulary:Sissel Nefzaoui ISL – Institutt for språk og litteratur.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Foreldremøte 2. trinn 14. September Presentasjon av lærere på 2. trinn:
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Panorama Vg1 Kapittel 9 Norrønt og moderne norsk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter og forskjeller.
Kort presentasjon av prosjektet
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Handlekraft Handlekraft: Implementering av traumesensitiv praksis – erfaringer og resultater i Bufetat region Vest Fredrik Melander Prosjektleder Bufetat.
Misoppfatninger knyttet til tall B – Samarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Utskrift av presentasjonen:

Uttaleundervisning - tilnærminger Olaf Husby Inst. for språk og litteratur NTNU

Grunnleggende begreper Hva er god uttale? Munnen til taleren– øret til lytteren – Relatert til artikulasjonsferdigheter Enkeltlyder, stavelser, ord, prosodi, rytme, flyt – Forståelighet Anstrengelse Faktisk forståelse

Primære læringsobjekter 1.Lingvistisk perspektiv – Persepsjon – Produksjon 2.Kommunikativt perspektiv Forholde mellom 1 og 2 i undervisningen

Erkjennelse Voksne oppnår ikke innfødtlik uttalekompetanse i andrespråket Hva kan vi oppnå?

Uttalefagets historie Panini (sanskrit, 500? f.Kr) 1800-tallet – Reaksjon mot tradisjonell undervisning – Reformbevegelsen (Johan Storm) 1930: Behaviorisme, strukturalisme, audiolingualisme – Språkteknologi 1980: Communicative Language Teaching – Interaksjon, autentisitet, egne erfaringer, verden utenfor klasserommet, læringsprosess 1990: Empirisk forskning

Tidsbruk i undervisningen Foote et al. (2013): Tilfeldig

Forskningsbasert undervisning Relasjon persepsjon/produksjon Opplæring Stimuli Feedback Tidsbruk Tilegnelsesmønster Sluttnivå

Hva bidrar mest til god uttale? Prosodi – Trykk, tone, lengde, intonasjon Rytme Ord Stavelser Segmenter Flyt Talehastighet

Hvilken tilnærming er best? Hva skjer med barn? Formfokusert instruksjon Korrigerende feedback – Respons – Justert gjentakelse (recast) – Verbalisert – Illustrert

Struktur Behovsanalyse Kursstart når? – Alt på en gang? – Trinnvis – Progresjon ± Generell innretning? ± Frittstående? ± Språkhomogene klasser

Typiske feil - segment Vokalkvalitet – Lepperunding, sted, åpningsgrad, lengde – Konsonanter – Stemthet – Artikulasjonssted, - måte

Typiske feil - stavelse Innskudd”spis”- ”sipis, espis” Bortfall”klar”-”kar” Erstatning”stor”-”stol” Ombytting”tips”-”tisp” Allofonisk variasjon/r/ uttalt [ʁ]

Typiske feil - ord Trykkplassering”meDIsin”-”mediSIN” Varighet”maten”-”matten” Tone”loven” - ”låven”

Typiske feil – smh. tale Sammenkjeding ”Det ‿ var ‿ en ‿ stor ‿ bil” ”Det var en stor bil” Assimilasjon”Har Tor stor leilighet?” ”Har Tor stor leilighet?” Trykkplassering”TAKK skal du HA” ”takk SKAL du ha” Fotisokroni”EN og TO også da TRE! ”EN og TO og SÅ da TRE!

Aksentpreget tale Aksent – hva er det, hvorfor? Betydning? Holdning til aksent/aksentbrukere – Tillagt identitet – Stigma

Hvorfor oppstår feil? Persepsjon Produksjon

Undervises det i uttale?