Demensplan 2015 ”Den gode dagen” Styrker og svakheter Sigurd Sparr, Avd.leder Geriatrisk avd. UNN Leder av ”Demensforbundet Nff”

2

3

4 Bakgrunn: ”Glemsk men ikke glemt” (rapport SH-dir nov-07) Stort arbeid ledet av Marit Blom og medarbeidere SH-dir. Medvirkning fra ca 50 ressurspersoner, fra en rekke fagmiljøer i hele landet Demensforbundet har deltatt i flere samlinger sammen med de 50, og bidratt med synspunkter

5 …glemsk men ikke glemt En god rapport med mange vesentlige beskrivelser og vurderinger. Det er gitt en del generelle anbefalinger i hvert kapittel. Det er understreket (underveis) enkelte forhold som det er ”forbudt” å berøre. (Bemanningsnormer på sykehjem og annen tallfesting, øremerking)

6 Utfordringer Demens er et folkehelseproblem Antallet personer med demens i Norge vil trolig dobles innen 2040 Personer med demens og deres pårørende trenger en hel kjede av tiltak, fra diagnostikk og behandling og informasjon til omsorg, avlastning, dagplasser, korttidsplasser og tilrettelagte langtidsplasser og god terminal- behandling.

7 2 dokumenter 1.”Glemsk, men ikke glemt” – godt dokument med gode, generelle anbefalinger. 2.”Den gode dagen” – Helseministerens politiske dokument, som baserer seg på 1. og som gir den mer konkrete retning og handling

8 Innholdet i planen: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving Bedre samhandling og helsefaglig oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn Dokumentasjon – ”følge med –system”

9 Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Avtale mellom KS og Regjeringen om kvalitetsutvikling Forskningsprogram – 4-årig handlingsprogram. 2008: 5 mill Kommunal planlegging. ”Demensutfordringene settes på dagsorden”

10 Flere tiltak i 2008 Miljøterapi og miljøbehandling – søkelys på fysiske og psykososiale rammebetingelser, relasjon og samspill – gode modeller. Yngre personer med demens – 3årig nordisk utviklingsprogram. Bl.a. utprøve tekniske hjelpemidler Personer med minoritetsspråklig bakgrunn 3- årig nordisk program (samer ikke nevnt) Individuell plan (mange – ikke alle?)

11 Kapasitetsvekst og kompetanseheving Boliger og sykehjemsplasser. Tilskuddsordninger. ”Smått er godt” 30% til sykehjem, 20 til omsorgsb nye årsverk innen 2009 og ytterligere vekst frem mot 2015 Styrke kunnskapen om geriatri, demens og psykisk helse Kompetanseløftet 2015 – Videre og etterutdanning i geriatri ved høgskoler. Styrke den etiske kompetansen

12 Mer kompetanse: Styrket legetjeneste i sykehjem (50% økning innen utg. av 2010) Erfaringsbank Videreutdanning til 3000 ansatte med høgskoleutdanning Fagskoletilbud til 6000 personer (psyk +ger) Emnebibliotek om demens Opplæring for frivillige, ansatte og pårørende

13 Samhandling og helsefaglig oppfølging ”Regjeringen ønsker å styrke spesialisthelsetjenestens tilbud til personer med demens gjennom nasjonal strategi for styrking av spesialisthelsetjenesten for eldre”. Utprøve modeller for utredning og diagnostisering i samarbeid mellom nivåene Regionale handlingsplaner

14 Aktiv omsorg Dagtilbud Kultur –og aktivitetstibud Måltider

15 Partnerskap (familie og lokalsamfunn) Legge bedre til rette for at omsorgsarbeid kan kombineres med yrkesaktivitet Styrke rammevilkårene for frivillig arbeid Informasjon til alle Pårørendeskoler Samtalegrupper

16 Styrker i planen Godt grunnlagsmateriale Målene for 2015 er beskrevet, men oftest med generelle vendinger, som ”styrking av kunnskapsnivå”, ”betydelig økt kapasitet”, ”ansatte bør ha fått tilbud” osv. Enkelte mer konkrete mål nevnes nye årsverk, forskning, nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem, kulturtiltak

17 Tiltak Forskning – 4-årig program Gjøvik, senere andre: kommunale helse –og omsorgstjenester, hovedvekt demens. 5 mill i år. Utviklingsprogram om miljøbehandling Yngre personer med demens – kartlegging, evaluering og utprøving Demente med minoritetsspråklig bakgrunn – nordisk samarbeid. (Samer?)

18 Flere tiltak Antall legeårsverk i sykehjem økes med minst 50% innen utgangen av 2010 (men dette er overlatt til kommunene) Spesialisthelsetjenesten for eldre skal styrkes (men i praksis blir geriatrien redusert!) Pårørendeskoler og samtalegrupper ”tilgjengelig i hele landet” Videreutdanning til 3000 og fagskole til 6000

19 Gode intensjoner: 4-årig handlingsprogram som oppdateres årlig. Revisjon 2011 Resultat –og statusrapportering og beskrivelse av nye tiltak ved den årlige rullering

20 Svakheter: Diffus målbeskrivelse, ” bør”, ”betydelig styrket,” ”tilpasset og tilrettelagt”, ”aktiviteter ha økt oppmerksomhet”, Kartlegging, evaluering og utprøving, dels på områder der det finnes mye kunnskap. Hvorfor ikke sette i verk praktisk handling??

21 Svakheter Overlatt til kommunene å gjennomføre tiltak ved å øke rammene til tross for at rammene er økt, ifølge sentrale myndigheter, ser vi at kommunene reduserer på tiltak for bl.a. eldre og pleietrengende. Tilskudd til å opprette nye plasser for heldøgns pleie og omsorg på 20% og 30% - men hvordan skal kommunene finansiere resten??

22 Dagtilbud ”Bør alle kommuner kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud” Utvikling av modeller foreslås, men er unødvendig? ”Vurdere spørsmålet om lovfesting”

23 Avlastning I 2015 skal kapasiteten av avlastningstiltak ha økt betydelig”. Hva innebærer dette? Det er mange som i dag ikke får slikt tilbud i det hele tatt. Er da for eksempel avlastning en gang i året bra? (det er i hvert fall en ”betydelig økning”)

24 Konklusjon Gode intensjoner For lite konkret. Mange vakre ord og festtale retorikk. Kommunene har fått ansvaret – men ikke midlene? –og mangler evnene? Hva med normer, tall og øremerking? Ikke prøve ut det som vi allerede vet, men sette i gang tiltak!

25 Hva kan vi gjøre?? Bruke planen for det den er verdt! Være ustanselige vaktbikkjer og kritikere! Overvåke at ”de fine orda” blir til noe mer Bruke media og,gå til politikerne hvis det ikke blir realiteter av dette!