Mulighetenes Oppland Regional plan for Rondane - Sølnkletten Bygger på «Fylkesdelplan for Rondane» «Skal legges til grunn for regionale organers virksomhet.

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

UU og Fylkesmannens rolle

Advertisements

Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring

Kommunedelplan for RINGSAKERFJELLET I denne sammenheng:

Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet

Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel

Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.

Folkemøte Laksevåg bydel 5. oktober 2010

Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier

Matrikulering av veigrunn og gråsoneveier

Kommunal planlegging Vi er her nå.

Fradeling av boligtomt Jacob Sæthres veg 4 – Klage på avslag

Samspill mellom de nye plantypene

Fra fylkesdelplan Rondane til regional plan for Rondane-Sølnkletten

Tema: Deltasenterets arbeid med oppfølging av råd for funksjonshemma

Våre villreinutfordringer ----

FYLKESMANNEN I HEDMARK

Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen

Reguleringsplaner.

Bruk av ulike plantyper og utredninger

Levanger kommune Orientering til Plan- og utviklingskomiteen – Johannes Bremer, Innherred samkommune BAKKEN REGULERINGSPLAN.

Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.

Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune

Planbestemmelser.

Ny plan- og bygningslov – ny struktur Planlegging i kommunen med fokus på kulturlivet Arild Axelsen, plan- og bygningssjef Frosta kommune Leder Frosta.

Begrensninger og muligheter

Kommuneplanen Del av en planstrategi (fra 2012) Samfunnsdel Arealdel Handlingsdel (fra 2012)

Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Vassdragsvern og kantsone- forvaltning Jan Olav Nybo Samarbeidsrådet for Naturvernsaker.

Utviklingsavdelinga KU i praksis - slik gjorde vi det Vurdering og sortering av innspill i arbeidet med arealdelen for Ål kommune Berit Heitmann.

Planer og pågående prosesser som har betydning for næringsutvikling 1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel ATP-plan Buskerudbyen.

nye boliger innen 2015.

Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.

Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.

Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.

TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK LANGS AVLASTNINGSVEI I BYGGEPERIODEN FOR FIREFELTS E6 - Sikring av myke trafikanter gjennom Steinsvingen.

1 Temadag kommunedelplan Tromsdalen Enhetsleder Øivind Holand.

Lier kommune Skog, strand og byråkrati – hvordan gjøre gode intensjoner til god politikk? Hvordan Lier kommune forsøker å møte utfordringene i regionen.

Forslag kommuneplanens arealdel Januar 2015.

PLAN OG BYGNINGSLOVEN LOVEN HAR BESTEMMELSER OM Arealformål

Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser.

Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.

TEMAMØTE 22. OKTOBER Reiseliv, fritidsbebyggelse, skiløyper/brøyting, landbruk, miljø og utmark. «Bakgrunnsteppe» for arbeidet med kommuneplanens.

Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.

Politikeropplæring Kommuneplanens arealdel.

Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.

Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.

Fylkeskommunene ”Fra tjenesteprodusent til regional utviklingsaktør” – sykehusene over til staten Ansvarsreformen Regionreformen

Kommunal planstrategi Folkevalgtopplæring Sigdal Kommune Tyrifjord Hotell

Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.

”Nasjonal arealpolitikk med vekt på hyttebygging og forhold stat-kommune” FNF – samling 29. August 2006 Seniorrådgiver Olav Stav Planavdelingen Kommunalseksjonen.

Vann og avløp Seterveien - Dalbo. Tekst 2 Vedtatt av kommunestyret 2009 Revidert tiltaksplan vedtatt av kommunestyret 2014 Hovedplan for drikkevann og.

Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.

Bærekraftig hytteutvikling?

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Hva betyr helhetlig vannforvaltning for lokal forvaltning og saksbehandling? Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland.

Fagernes Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud

Velkommen til folkemøte

Verdensarven Buffersoner og oppsluttende verdier

Samhandling for effektive planprosesser

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

Statusoppdatering for planleggingsarbeid

Program for kvelden : Velkommen

Markarådet 5. mai 2015 Bjørn Bugge 2015 Markarådet Mai 2015.

Massehåndtering og kulturminner

Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging

Ny plan- og bygningslov

Fylkesmannen i Buskerud

UU og Fylkesmannens rolle

Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Utskrift av presentasjonen:

Mulighetenes Oppland Regional plan for Rondane - Sølnkletten Bygger på «Fylkesdelplan for Rondane» «Skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen» Bestilt av Miljøverndepartementet i 2007 med hovedhensikt å ivareta villreinhensyn. Bakgrunn for bestillingen var «VISA-rapporten» fra 2005.

Mulighetenes Oppland Soneinndeling Sone 1 Nasjonalt villreinområde Sone forbeholdt villreinen. Tekniske inngrep som kan forstyrre villreinen skal unngås. Sone 2 Buffersone Villreinhensyn er viktig også her. Eksisterende reguleringsplaner kan realiseres, men ingen utvidelse eller fortetting. Ingen nye byggeområder. Bebyggelse på eksisterende tomt avklares gjennom kommunale planer. Tilrettelegging for ferdsel og aktiviteter prioriteres for å begrense ferdsel inn i sone 1. Sone 3 Utviklingssone i randområde (gjelder kun Rondane) Det blir lagt stor vekt på samfunnsmessig utvikling som tar hensyn til villreinen. Det er krav om avbøtende tiltak for å dempe ferdsel og aktiviteter inn i nasjonalt villreinområde.

Mulighetenes Oppland Soneinndeling - Ringebu

Mulighetenes Oppland Sone 1 og sone 2 Begrenset utvikling av eksisterende bedrifter/småskala turistvirksomhet basert på eksisterende setre (dokumentert betydning) Virkninger av alle tiltak/virksomhet på villreinen skal vurderes.

Mulighetenes Oppland Hovedpunkter sone 1 Ingen ny fritidsbebyggelse Ingen omdisponering fra LNF til fritidsformål Tilbygg og anneks kan tillates (dispensasjon) – Kommunen kan gi regler for dispensasjon i KP Kun små massetak for utbedring av eks. veger Ingen nye veger, unngå brøyting Kanalisering av ferdsel

Mulighetenes Oppland Hovedpunkter sone 2 Utbygging i h. h. til godkjente planer. Tilbygg/anneks utenfor regulerte områder kan godkjennes inntil 150 m2 inkludert 30 m2 ikke overbygd p-areal. Ingen nye byggeområder Kanalisering av ferdsel Kommunene anbefales (gjennom revidering av kommuneplanens arealdel) å utarbeide særskilte bestemmelser for buffersonene.

Mulighetenes Oppland Hovedpunkter sone 3 Stor samfunnsmessig betydning, samtidig som deler av den er biologisk leveområde for villrein. Utvikling kan skje, men det er krav om avbøtende tiltak og kanalisering av ferdsel og annen aktivitet for å dempe aktiviteter inn i nasjonalt villreinområde.

Mulighetenes Oppland Spesielt for Ringebu Brøyting av Fv 27 videreføres forutsatt at eksisterende stopp- og parkeringsforbud opprettholdes via en langsiktig hjemmel basert på hensynet til villreinen. Ved utbedringer, brøyting og anlegging av snuplasser for brøytebil og andre tiltak langs vegen skal det legges vesentlig vekt på villreinhensyn. Friisvegen kan brøytes fram til 1. november og åpnes igjen etter 15.mai. Konkret åpningsdato om våren (etter 15.mai) skal løpende vurderes i forhold til villreinen. Eksisterende veger og parkeringsplasser opprettholdes med de samme bruksmuligheter som i dag, forutsatt at de ikke er i strid med villreinens arealbruk. Den til enhver tid eksisterende kunnskap om villreinen legges til grunn.