1 Innherred samkommune Work-shop Stiklestad Innledning ved rådmann Ola Stene

2 Bestillinga slik jeg har oppfattet den Forsøket med Innherred samkommune som case Noen ledelsesutfordringer ved en slik reform

3 Vi starta i 2001 med litt forskjellig motivasjon Etter et arbeidsseminar med de administrative ledergruppene i juni 2001 laget konsultentfirmaet KPMG en forstudie som ble vedtatt av alle kommunestyrene høsten 2001 På bakgrunn av forstudien ble de igangsatt 5 delprosjekt: Felles formannskapsmøter Felles IKT-strategi Samarbeid om barnevern Samarbeid om rusforebygging Regionalt utviklingsprogram

4 Flere alternative organisasjonsformer ble vurdert Tradisjonelt interkommunalt samarbeid med flere interkommunale selskap (IKSer) Utstrakt kjøp og salg av tjenester Praktisk arbeidsdeling Kommunesammenslåing SAMKOMMUNE dukka opp som alternativ løsning høsten 2002 Lansert av Geir Vindsand under felles formannskapsmøte på Frosta

5 Hva er en samkommune Har et geografisk nedslagsfelt som dekker minst to kommuner Har et politisk styringsorgan valgt av og blant kommunestyrene Har ansvar for flere oppgaver Har beslutningsmyndighet over egne oppgaver Har selvstendig økonomi og er indirekte finansiert Er en egen juridisk enhet med ubegrenset deltakeransvar Har egen administrasjon og fagavdelinger Econ 2005

6 Forsøk på å illustrere modellen Levanger kommunestyre Verdal kommunestyre Levanger kommunestyre Innherred samkommunestyre IKS el lign Samkommune Tradisjonelt samarbeid

7 Den politiske ledelsen 18 medlemmer. 9 fra hver kommune. Forholdstallsvalgt fra hver kommune, også kjønnsbalanseregler for hver morkommune

8 De administrative oppgavene 3 ulike modeller ble vurdert: 1. Funksjons/oppgavefordeling mellom rådmennene 2. Rullering / åremålsfunksjon mellom kommunene 3. Egen administrasjon Saksbehandling mot felles saksbehandlingssystem Administrasjonen av tre (to) kommuner skal effektiviseres til en ”kommune”, Innherred samkommune. Modell med åremålsfunksjon mellom kommunene ble valgt, men slik at den strategiske ledelsen i samkommunen består av ledergruppene i morkommunene

9 Organisasjonen ISK i 2004 ca 240 medarbeidere Ca 200 årsverk Driftsbudsjett 2004 på ca. 110 mill. Næringsutvikling lagt til nytt felles selskap, Innherred Vekst as

10 Organisasjonen i dag Ca 95 årsverk Ca 50 mill i budsjett

11 Lokalisering

12 Evaluering - sammendrag Trøndelag Forskning og Utvikling evaluerte forsøket og konkluderte: – Forsøket har vært en suksess! – Samkommune gir god politisk kontroll – Samkommunen er egnet til styring av et omfattende kommunalt samarbeid. TFU-rapport 2007:1

13 Hvorfor trenger vi samkommune Forvaltningsreformen som uteble Dagens kommunemønster skal tydeligvis bestå Mangel på arbeidkraft og kompetanse Ressursknapphet - behov for å effektivisere/ta ut stordriftsfordeler Kommunesektoren får nye oppgaver i helsereformen Unngå oppbygging av nytt byråkrati Beholde virksomheten under politisk kontroll Lovarbeide er i gang – vi har god tro på at dette blir en varig god løsning og er ikke redd å anbefale den til andre!

14 Noen ledelsesutfordringer Kommunikasjonsmessig Kulturelt Ulike valg fra før Forsøk Til slutt noen strategier,tiltak og erfaringer

15 Kommunikasjonsmessig Vi skal fusjonere to organisasjoner, men ikke slå sammen! Det kan være vanskelig nok å samles om felles målbilde i en organisasjon – enda mer krevende i 2 organisasjoner Ulike personer har ulike bilder – vi fikk skifte av ordførere etter 2 og 4 år! Også regjeringsskifte – fra Erna til Kleppa! Vi bestemte oss tidlig for å ikke markedsføre samkommunen eksternt. Innbyggerne skal forholde seg til den kommunen de bor i, mens de ansatte ikke skal se kommunegrenser!

16 Kulturforskjeller Verdal med uendra grenser siden middelalderen Levanger bysamfunn i 1000 år og med flere kommunestrukturendringer Verdal landbruks og industrisamfunn med sterk fagbevegelse og ett toneangivende parti Levanger med kompetansearbeidsplasser og mange jamnstore politiske partier Verdal patriotiske Levanger sjølkritiske Verdal kommune har vært politisk styrt Levanger kommune har vært administrert!

17 Forskjellige valg opp gjennom tida Kommunene i Norge er veldig autonome – har hatt lite tradisjon for å lære av hverandre – utveksle erfaringer Forskjellig IT-strategi opp gjennom tida – vi hadde ingen like løsninger! Begge hadde tatt inn over seg viktige elementer fra New Public Management med delegasjon og flate strukturer – Balansert Målstyring. Likevel ulike strategier mht sentralisering/desentralisering og størrelse på enheter Ulik arbeidstid, ulike personalreglemet og forskjellig lønnsdanning

18 Forsøk er krevende Flytting av folk – ikke frivillighet Skifte av ordfører og adm.sjef Endring i oppgaveportefølje Går det over?

19 Noen strategier Etablere felles IT-verktøy og rive murer Involver fagforeningene i alt utviklingsarbeid Være tydelig på utviklingsretning Holde tempo Etablere en felles strategisk ledelse for begge kommunene Samkjør alt av regelverk og reglement, samt harmonisere lønn Ta ut stordriftsfordeler Etablere arenaer for samhandling (også 3 parts- samarbeid)

20 Noe av det vi har vi gjort sammen Felles IT-løsninger Alt av reglement og personalpolitiske planer er samkjørt Samlokalisering Lønn er harmonisert og forhandles sammen Felles kommuneplan vedtatt Felles lederopplæring Felles dialogseminar opp mot økonomiplanlegging Kommunegrensa er borte for de administrative funksjonene Kvalitetskommuner sammen

21 Noen mindre erfaringer Undervurderte behov for ledelse av de to største enhetene Kanskje litt for små enheter – vanskelig å prioritere lederoppgavene i samkommunen Som lederen av landbruksenheten i landets største landbrukskommune sier: -Æ e bon ’ itj leder! Likevel: Forsøket har vært vellykka. Fra blir det sannsynligvis permanent og vi har lært enormt mye!