Krefter - dei dyttar og dreg Naturfag 10. årssteg, kapittel 3 i Tellus 10, Vus.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energi og næringsstoffene
Advertisements

Vår elektriske verden kap 5
PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
Kapittel 4 – Trykk.
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Kapittel 2: Sammensatte system
Kapittel E Termokjemi.
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
ELEKTRISITET KAPITTEL 11.
9(4) Energi Mål for opplæringen er at du skal kunne
Energibalansen.
Kapittel D Gasslovene.
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Kap. 3 Reaksjonslikninger og beregninger
Arbeid - Kinetisk energi
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
Elektrisk potensial.
Potensiell energi og Energibevaring
Likevekt og Elastisitet
Gravitasjon.
– næringsstoffene omsettes i kroppen Fordøyelsen
Varmepumpe Innedel og utedel
Energi – ting skjer Energi – den har mange forkledninger
Industrisamfunnet – energi, teknologi og samfunnsutvikling
FRIKSJON G Institutt for maskin- og marinfag.
Kraft og bevegelse Kap 9.
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
Forrige gang lærte dere:
STRÅLING / RADIOAKTIVITET
MÅLINGAR -viktige forskingsverktøy Kunne bruke dei vanlegaste måleiningane og målereiskapane i naturfag Rekne ut fart Forklare kva vi meiner med masse.
Energi og krefter.
FAST STOFF VÆSKE og GASS
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
ELEKTRISITETELEKTRISITET KAPITTEL 11. ELEKTRISITET.
DEN ELEKTRISKE VERDA Elektrisk energi: Kor mykje vi bruker Korleis vi kan spare energi Korleis vi kan bruke elektrisk energi på ein sikker måte Korleis.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Bygg en kulerullebane - - om Stillingsenergi og Kinetisk energi En praktisk mekanisk øvelse som introduksjon til elektrisitetslæra av Nils Kristian Rossing.
KARBONKJEMI & FOSSILT BRENNSTOFF Diamant og grafitt. Ulikskapar og likskaparSide Kva stoff vert rekna blant dei organiske stoffa. Kva vert ikkje?Side.
Egenskaper til krefter
Bilete som støtte til elevane si forklaring Energi frå havet.
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
EGG.
KRAFT OG BEVEGELSE Fysikk.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
REPETISJON AV KOMPETANSEMÅLA
Kompetansemål Energi – ting skjer
Arbeid, energi og effekt
Kompetansemål Energi – ting skjer
Newtons lover.
Kap.11 Istida forma landskapet i Noreg
Velkommen til forskerøya Engia!
Metall og ikkje-metall
Naturfag.
Kapittel 3 Nervesystemet
Velkommen til Newtonrommet
2.Bakgrunn Avløpsvann som ressurs. 2.Bakgrunn Avløpsvann som ressurs.
Vi skyter opp raketter!.
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Bilbelte Læringsmål: Naturfag
Velkommen til Newton-rommet
WeDo Milo utforsker vekt og friksjon
Velkommen til Newtonrommet
ENERGIKJEDE På dette bildet ser vi hele energikjeden i kulebanen, - fra energien i sola til at melkekartongen beveger seg. Første energikilde er sola som.
VANN.
EGG.
Varmepumpe på Newtonrommet 90 minutter, Naturfag Vg1
Arbeid, energi og effekt
Utskrift av presentasjonen:

Krefter - dei dyttar og dreg Naturfag 10. årssteg, kapittel 3 i Tellus 10, Vus

Kraft Vi kallar det ei kraft når noko dyttar eller dreg i ein gjenstand. Kraft blir målt i newton (N) Friksjon hindrar rørsla mellom gjenstanden og underlaget. Friksjonskrafta varierer alt etter kva stoff som glir mot kvarandre.

Tyngd og masse Tyngda er ei kraft som trekkjer ein gjenstand mot jorda. Tyngda av ein gjenstand varierer, medan massen er den same overalt. GjenstandPå jordaPå månenI vektlaus tilstand GjenstandMasseTyngdMasseTyngdMasseTyngd Elias60 Kg600 N60 Kg100 N60 Kg0 N

Krefter og trafikk Bilulykke

Arbeid og varme Energi kan overførast på to måtar: ◦Arbeid ◦Varme

Arbeid Arbeid = kraft x strekning W=Fxs Trille ei vogn på 100 N (10kg) 20 meter W=100 Nx20 m W=2000 Nm=2 kJ

Kor mykje steikt kylling må du spise for å dekkje energibehovet? Mat = arbeid / energi per gram Kylling = 2000 J / energi i kylling per gram Er det anna ein må ta omsyn til i utrekninga? Kor mykje må ein spise då?

Effekt Effekt - kor raskt energien blir overført Effekt=arbeid/tid P=W/t W (Watt)=J (Joule)/s (sek) Effekt=2000 J/10 s Effekt=2000 J/s Effekt=2000 W(Watt) = 2 kW

Varme Varme – energien strøymer frå varmt til kaldt