Vi skyter opp raketter!.

Presentasjon om: "Vi skyter opp raketter!."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vi skyter opp raketter!

2 Vi blir tryggere på flere mål
Forklare hvordan begrepet kraft brukes i naturfag Kjenne til måleenheten for kraft Kunne gjøre enkle beregninger med krefter Forklare begrepet friksjon

3 Andøya space center Lokalisert på Andøya i Nordland
Ferdinand 1 ble skutt opp i 1962 Skyter rakettene ut over havet Har også en base på Svalbard Godt over 1000 raketter er blitt skutt opp fra Andøya Raketten går 80 – 1500 km opp i lufta før de faller ned, gjerne på andre siden av Svalbard Se video av den første oppskytingen. Andøya Space Senter forsker mye på nordlys. Noen ganger sender de ut raketter samtidig fra Svalbard og Andøya for å dekke et stort område av nordlyset. Forskere fra hele verden sender opp sine raketter fra Andøya. Det forskes også mye på vær og den nedre atmosfæren herfra. Den største fordelen ved å ha rakettutskytingen i havgapet er at de ikke trenger å ta hensyn til f.eks jaktsesong og parringstider, som f.eks russerne må fordi de har sin rakettutskytingsstasjon i innlandet. Skipstrafikken blir varslet før oppskyting.

4 Den norske rakettkrisen i 1995
Den norske rakettkrisen varte bare i ca 20 minutter, men verden har aldri vært nærmere atomkrig enn akkurat da. Sambandsutstyret som brukes i en atomkrig ble for første gang tatt i bruk, men ingen atomraketter ble skutt ut. I 1995 ble det nesten krig på grunn av en oppskyting fra Andøya. Rakettsenteret hadde sendt ut varsel om at de skulle skyte ut en stor rakett over Svalbard. Denne beskjeden ble ikke registrert hos det russiske forsvaret. De oppdaget raketten, og trodde det var en missilrakett skutt opp av et amerikansk ubåt i norskehavet. Heldigvis så russerne at raketten returnerte til jorden før de trykket på den store, røde knappen (atombomben). Dollaren steg, det ble kaos på børsene, Boris Jeltsin tok i bruk de svarte koffertene (sambandsutstyr), og Andøya ble satt på verdenskartet. Heldigvis var alle prosedyrer fulgt fra Norges side. Raketten det var snakk om er den helt til høyre på illustrasjonen. En tretrinns rakett som er 20 meter lang. En stor rakett av sitt slag, og den største de har skutt opp fra Andøya.

5 Fysikken bak rakettene
En kraft er hvis noe drar eller dytter på en gjenstand Newtons 2. lov: F = ma Newtons 3. lov: kraft = motkraft Kraft måles i Newton (N) F = kraft (force), m = masse, a = akselerasjon. Illustreres ved å sitte på en stol med hjul, og kaste noe tungt fra seg. Jo større akselerasjonen eller massen er, jo større kraft virker på deg. Pga den 3 .loven virker da kraften på deg i motsatt retning, du vil trille bakover.

6 Hvilke krefter virker på raketten?
For at skyvekraften skal bli stor nok, må de andre kreftene gjøres så små som mulig. Vi må ha minst mulig friksjon (luftmotstand), og raketten bør være så lett som mulig. Samtidig blir kraften større om massen og/eller akselerasjonen øker… (Newtons 2. lov) Raketter som sendes ut i verdensrommet har med seg drivstoff og en forbrenningsmotor. Så fort den er ute av atmosfæren kan den fortsette på egenhånd, fordi da opphører tyngdekraften og luftmotstanden. Et legeme i bevegelse vil fortsette i denne bevegelsen så sant ikke noe stopper eller bremser den. Våre raketter blir tilført kraft i form av et voldsomst lufttrykk. Her vil tyngdekraften og luftmotstanden jobbe mot oss, det er derfor viktig for oss å få disse så små som mulig.

7 Stabile raketter er lurt
Om ikke raketten er stabil går det skikkelig galt Raketten må være symmetrisk Jeg viser kun den første oppskytingen, denne viser en rakett som på grunn av ustabilitet stadig endrer kurs, og til slutt ristes i stykker.

8 Litt rakettforskning kommer godt med
Cg = center of gravity, eller cm = center of mass, tyngdebalansepunktet. Dette balansepunktet finner vi ved å føre to fingre innover mot midten når raketten ligger over fingrene våre. Cp = Center of pressure, trykkbalansepunktet. Dette ser vi på neste bilde hvordan vi finner. Cp må være bak cm eller cg. Vekten foran i nesen og størrelsen på finnene avgjør hvor cg og cp havner.

9 Hvordan finne center of pressure?
Lag en todimensjonal modell av raketten din: Tegn omrisset av raketten din på en papp-plate Klipp ut den todimensjonale raketten din Finn massebalansepunktet på modellen din Marker på modellen hvor dette balansepunktet er, dette er hvor trykkbalansepunktet er på raketten din

10 Så da lager vi rakett da! Alle lager hver sin rakett! Det er lurt å lage en rakett selv også, da kan de elevene som er litt usikre se hvordan du gjør det, og herme etter deg. Mange synes også det er gøy at læreren er med i konkurransen. Bruk litt tykke ark (160 g), Birgitte har hos seg. Nesekonet lager du ved å lage en sirkel og klippe bort ¼. Har du ikke leire/kitt, så fest en liten stein inne i nesekonet. Pass på at raketten er helt tett, bruk heller for mye tape enn for lite! Pass også på at raketten ikke er for trang, da kan den eksplodere… På finner du maler til finner, men det beste er om elevene lager disse selv. I dette dokumentet finner du også teori rundt beregninger av akselerasjon og slikt. Sjekk den ut!

11 Noen sikkerhetsregler før utskyting
Utskytingsrampe og pumpe skal kun brukes sammen med en voksen Den voksne pumper opp og sørger for at alt er OK før eleven selv åpner ventilen Vi bruker vernebriller, og eleven har knærne midt på rampa Raketter på avveie kan gjøre stor skade Respekter de grensene som blir satt Pass på at rampen peker mot et stort, tomt område Pass på at rampen står stabilt og godt, slik at ikke rampen tipper under utskyting Pumpe og rampe skal aldri være tilgengelig for elevene uten at lærer er tilstede! Pumpen bør oppbevares utilgjengelig helt til oppskytingen skal skje. La elevene få prøve å åpne ventilen uten trykk først. Selv om rakettene er laget av papir kommer de i en sinnssyk fart og kan gjøre stor skade. Rakettene kan gå over 100 meter! Pass på at elevene ikke tråkker på rørene.