Systematisk kartlegging av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens under opphold ved en alderspsykiatrisk avdeling. Alka R. Goyal Mastergrad i psykisk helsearbeid, utredningsseksjon for alderspsykiatri, psykiatrisk avdeling, Vestre Viken HF

Disposisjon Hva er demens? Hva er APSD? Utfordringer ved APSD Hvorfor er det viktig med systematisk kartlegging? Hvilke kartleggingsverktøy er nyttige å bruke? Resultater fra min mastergradsundersøkelse: Endringer ved APSD under opphold ved en alderspsykiatrisk avdeling (Oslo universitetssykehus, Vardåsen).

Demens Demens er en felles betegnelse på en tilstand som kan være forårsaket av ulike organiske sykdommer. Den er kjennetegnet ved en kronisk og irreversibel kognitiv svikt, sviktende evner til å utføre dagliglivets aktiviteter på en tilfredsstillende måte sammenlignet med personens tidligere evne, og endret sosial atferd (Engedal et al., 2004).

Symptomer ved demens Symptomer på demens kan inndeles i to hovedgrupper; primære og sekundære. Primære symptomer inkluderer svekkelse av kognitive funksjoner som svikt i hukommelse, særlig i korttidshukommelse, forverring av orienteringsevne for tid, sted og egen person, svikt i abstrakt og logisk tenkning, samt redusert romfølelse og språklig prestasjon. Sekundære symptomer inkluderer atferdsmessige og psykologiske symptomer, såkalt APSD. Andre grupper av symptomer relatert til funksjonell svikt kan forekomme, for eks. apraksi, agnosi og afasi, samt diverse vansker med å gjennomføre vanlige daglige gjøremål (Eriksson et al., 2003).

Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Atferdsmessige og psykologiske symptomer (APSD) er en del av demenssykdom. Atferdsmessige symptomer inkluderer: fysisk aggresjon, roping, rastløshet, uro, vandring, kulturelt upassende atferd, seksuell hemmingsløshet, hamstring, banning og det å følge en annen som en skygge (Eriksson et al., 2003). Symptomene er vanligvis identifisert på bakgrunn av observasjon av pasienten.

APSD Psykologiske/psykiatriske symptomer inkluderer: Angst, depressivt stemningsleie, hallusinasjoner og vrangforestillinger. Symptomene er vanligvis vurdert på bakgrunn av intervjuer med pasient og pårørende (Eriksson et al., 2003 ).

Utfordringer ved APSD APSD er vanlig hos de fleste pasienter med demens og kan forårsake betydelige lidelser hos pasienten og omsorgspersonen (Lykestos et al.,2000; O’Donnell et al., 1992). APSD er en vanlig årsak til institusjonsinnleggelse av pasienter med demens (O’Donnell et al., 1992). Mesteparten av kostnadene ved demensomsorg kommer fra institusjonspleie (Wimo et al., 1997). Disse symptomene ved demens oppleves som belastende for pasient, pårørende og hjelpeapparatet, og de er hovedårsakene til innleggelsen ved alderspsykiatrisk avdeling (Egne kliniske erfaringer).

Utfordringer ved APSD APSD er vanlig blant norske sykehjemsbeboere, og forekomsten øker ved progresjon av demenssykdom (Selbæk et al., 2006). Demens og angst: Angst forekommer hyppig hos personer med demens. Angst kan komme alene eller sammen med andre reaksjoner som depresjon eller psykose (Purandare et al.,2000).

Utfordringer ved APSD Depresjon og demens: Depresjon og demens er to av de hyppigste sykdommene som rammer eldre mennesker. Symptomene på disse lidelsene kan være tilsynelatende like, noe som gjør det vanskelig å skille mellom depresjon og demens. Depresjon er vanlig blant eldre med demens, og depresjon blir ofte oversett (Johnson, 1996). Depresjoner hos eldre har alvorlige komplikasjoner om de forblir uoppdaget og ikke behandles (Johnson,1996).

Utfordring ved APSD Depresjon er hyppig blant demente sykehjemsbeboere og er underdiagnostisert, og særlig er depresjon vanlig hos personer med demens med aggressiv atferd (Menon et al.,2001). Forekomst av depresjon er høy hos personer med alvorlig grad av demens (Selbæk et al.,2006). Depresjon ved demens er vanlig og underdiagnostisert ved norske sykehjem. (Barca et.al, 2008 ).

Hvorfor er det viktig med systematisk kartlegging ? Eldre menneskers tilstand er ofte sammensatt, noe som krever en bred utredning med hensyn til den enkeltes fysiske og psykiske helse, og sosiale forhold. Systematisk kartlegging er nødvendig for å dokumentere pasientens sammensatte, ofte kaotiske, symptombilde og for å kunne fange opp endringer i tilstand underveis i et pasientforløp. Systematisk kartlegging av APSD er grunnleggende for et godt samarbeid i valg av intervensjoner.

Systematisk kartlegging Ved kartlegging av APSD stilles det krav til nøye vurderinger av pasientens tilstand. Kartleggingen gir personalet større bevissthet og øker faglig kompetanse til å behandle APSD problematikk. I tillegg må en finne underliggende årsaker til den enkelte pasients symptomer.

En klinisk hovedutfordring er å utvikle en bedre forståelse av APSD hos personer med demens. En sentral oppgave er å legge miljøet og omsorgen bedre til rette for at slike symptomer og reaksjoner i mindre grad oppstår, og når de oppstår møtes personen på en måte slik at hans eller hennes integritet er i ivaretatt.

Tre gode verktøy Døgnrytmeskjema: Et registreringsskjema for å kartlegge pasientens døgnrytme og atferd ved fargekoding. NPI (Cummings,1997): Et av instrumentene som registrerer et bredt spekter av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Cornell skala (Alexopoulos et al.,1988): Kvantitativ måling av alvorlighetsgrad av depresjon hos personer med demens (ikke et diagnostisk instrument).

NPI Variabel Ikke Hyppighet Intensitet(H x I) Belastning tilstede Vrangforestilling Hallusinasjoner Agitasjon Depresjon Angst Oppstemthet Apati Mangl. hemning Irritabilitet Avvik. mot. atferd Søvn Appetitt Sum SumSum

Kartlegging av depresjon ved å anvende Cornell skala for personer med APSD, er et godt utgangspunkt for behandling av depresjon. Behandlingen vil også kunne bidra til å redusere omfanget av andre psykiske og atferdsmessige forstyrrelser som for eks. angst, agitasjon/aggresjon, irritabilitet og søvnproblemer, da disse symptomene ofte kommer parallelt med depresjon.

Hensikt med undersøkelsen Å undersøke endringene ved APSD hos pasientene, og undersøke personalets følelsesmessige belastninger under et utrednings- og behandlingsopphold ved en alderspsykiatrisk avdeling.

Metode Undersøkelsen er basert på registrering av APSD etter observasjoner utført av miljøpersonalet. Utvalget består av 39 pasienter med moderat til alvorlig demens som var innlagt ved en alderspsykiatrisk avdeling i løpet av APSD er målt ved Neuropsychiatric Inventory (NPI) og Cornell skala for depresjon ved demens ved to tidspunkter: En uke etter innleggelsen ved avdelingen og nær utskrivningstidspunktet. Sammenhengen mellom kjønn, boform og APSD er undersøkt.

Resultater Mest forekommende APSD ved innleggelsen var irritabilitet/labilitet, søvnproblemer og agitasjon/aggresjon. Forekomsten av angst og depressive symptomer var signifikant høyere hos kvinner enn hos menn med moderat til alvorlig grad av demens. Over halvparten (61,5 %) av pasientene hadde klinisk signifikante depressive symptomer ved innleggelsen (Cornell skåre ≥ 8).

forts. resultater For gruppen som helhet var det en signifikant reduksjon på 7 av 12 variabler på NPI samt en signifikant reduksjon på total NPI og Cornell skåre under oppholdet. Kvinnene viste en signifikant forbedring på angst og depressive symptomer.

Sammenligning av gjennomsnittlig skåre på hver variabel ved NPI (hyppigheten X intensiteten) ved inn- og utskrivning (n 39)

forts. resultater Pasientene innlagt fra eget hjem viste en signifikant forbedring på irritabilitet/labilitet, og pasientene innlagt fra institusjoner hadde signifikant forbedring på depressive symptomer. Endringene i APSD førte til en signifikant reduksjon på den følelsesmessige belastningen for personalet under oppholdet.

Hva var årsakene til reduksjonen i APSD Registrering og målinger av APSD ved innleggelse. Postens fysiske miljø. Pasientspesifikke tiltak og vurderinger av tiltak underveis. Ny registrering og måling av APSD ved midtevaluering ved behov og ved utskriving. Bemanningsressurser. Nøye vurdering av medikamentell behandling. Samarbeid med pårørende. Samarbeid med 1. linjetjenesten.

Konklusjon Ved systematisk kartlegging og behandling av APSD, er det mulig å redusere symptomene. Det er av stor betydning både for pasienten og omsorgspersonene. En slik systematisk kartlegging vil også være av betydning for personale i demensomsorgen i primærhelsetjenesten, fordi de kan se årsakssammenheng og sette i gang intervensjon.

Litteraturliste Alexopoulos, G. S., Abrams, R. C., Young, R. C., & Shamoian, C. A. (1988). Cornell Scale for Depression in Dementia. Biological Psychiatry, 23, Barca, M.L., Selbæk,G.,Laks, Laks, J., Engedal, K. The pattern of depressive symptoms and factor analysis of the Cornell Scale among patients in Norwegian nursing homes. Int J Geriatr Psychiatry 2008; 23: 1058–1065. Cummings, J. L. (1997). The Neuropsychiatric Inventory: assessing psychopathology in dementia patients. Neurology, 48, S10-S16. Engedal, K., Haugen, P. K., & Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens (2004). Demens fakta og utfordringer : en lærebok. (3.utg., rev. og utvidet ed.) Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Eriksson, S., Minthon, L., Moksnes, K. M., Saarela, T., Sandman, P. O., & Snædal, J. (2003). BPSD fra et nordisk perspektiv : adferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens : et "state-of-the-art" dokument. Umeå: Universitetet. Goyal, A.R. Endringer ved atferdsmessige og psykologiske symptomer hos personer med demens, under opphold ved en alderspsykiatrisk avdeling. Høgskolen i Buskerud; 2007 Johnson, J. C. (1996). Depression and dementia in the elderly: a primary care perspective. Comprehensive Therapy, 22,

Lyketsos, C. G., Steinberg, M., Tschanz, J. T., Norton, M. C., Steffens, D. C., & Breitner, J. C. (2000). Mental and behavioral disturbances in dementia: findings from the Cache County Study on Memory in Aging. American Journal of Psychiatry, 157, Menon, A. S., Gruber-Baldini, A. L., Hebel, J. R., Kaup, B., Loreck, D., Itkin, Z. S. et al. (2001). Relationship between aggressive behaviors and depression among nursing home residents with dementia. International Journal of Geriatric Psychiatry, 16, O'Donnell, B. F., Drachman, D. A., Barnes, H. J., Peterson, K. E., Swearer, J. M., & Lew, R. A. (1992). Incontinence and troublesome behaviors predict institutionalization in dementia. Journal of Geriatric Psychiatry and Neurology, 5, Purandare, N., Allen, N. H. P., & Burns, A. (2000). Behavioural and psychological symptoms of dementia. Reviews in Clinical Gerontology, 10, Selbaek, G., Kirkevold, O., & Engedal, K. (2006). The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances and the use of psychotropic drugs in Norwegian nursing homes. International Journal of Geriatric Psychiatry. Wimo, A., Ljunggren, G., & Winblad, B. (1997). Costs of dementia and dementia care: a review. International Journal of Geriatric Psychiatry, 12,